En litt for stor hjemmefest

Universitas har sett Ratthew, Tyr, Miriam Bryant, Nelly Moar, Shiner, Live Hanken og Swank Mami på årets by:Larm-festival. 

Hvem: Tyr
Hvor: Sentrum Scene
Når: Torsdag 22:00

Et kvarter før Tyr skal på scenen, ankommer jeg en av de største, men også mest upersonlige scenene på by:Larm. På scenen er det blått lys og en dj-booth, mens en nesten folketom sal stjeler oppmerksomheten. I det han kommer på scenen dukker likevel publikum opp fra intet. Publikum, som i dette tilfellet er en blanding av fnisete wannabe-groupies på første rad og krøllete hipstergutter med Tyr som forbilde.

Tyr legger all vekt på fjorårets Tyrtape. «Dette er siste gang jeg spiller Tyrtape», sier han før han åpner showet med «Tyr season». Denne låten er kanskje aller mest kjent for den selvsentrerte linjen «det er Tyrs år», som publikum ved hjelp av Tyrs hypede kompiser blir med å synge til.

Sceneshowet er enkelt, med lite lys og opplegg. Det kan kanskje komme av at Tyrs suksess har blitt enormt mye større enn tenkt under by:Larm i fjor, da han spilte på den mye mindre Melascenen. Likevel evner han å fylle halvtimen han har til rådighet med god energi og dansestemning.

Publikum er splittet under store deler av konserten, men i front varmer de seg opp og rapper med. Under «Drinks» begynner hele publikum å synge med, og det blir god stemning. Uheldigvis for Tyr oppstår det også tekniske problemer, som fører til en noe klein seanse der han rapper a capella om at han ikke skal kjøpe drinks, men et miksebord.

På en halvtime rekker Tyr å spille sine mest kjente hits, som «21» og «Osloflows». Han rekker også å ta med seg Larsiveli på kraftfulle «Graveyard Shifts», Oscar Blesson på den melodiøse «Chanel» og Kojo på den såre «Bli når jeg drar». Gjestene tilfører showet en god energi, men det kan virke som at showet går litt for fort, med tanke på alle de raske byttene Tyr må utføre på en liten halvtime.

Til tross for tekniske problemer og et noe lunkent og splittet publikum, gjør både gjestene, kompisene i DJ-boothen og ikke minst hovedpersonen Tyr et iherdig, grundig og godt forsøk på å gi Tyrtape den avskjeden den fortjener. Med såre og inderlige tekster, mye energi og dans, hopping på scenen og god stemning, føles det ut som jeg er på en intim hjemmefest i et altfor stort lokale. Neste år håper jeg Tyr får den tiden og budsjettet han fortjener, så hans fremtid blir enda bedre og større enn torsdagens konsert.