Du Vettche hva du går glipp av!

Rockefeller begynner å fylles opp, og det er åpenbart at det er et yngre publikum her enn på by:Larm ellers. Men det er ikke bare alderen som skiller dem ut – de ser ut til å være betydelig mer livsbejaende enn vi ellers er vant til?

Teorien min er at det er helt umulig å ikke bare bli bittelitt mer lykkelig når du vokser opp et sted som avler frem den beste popen på norsk i landet. Og herregud, Vettche føyer seg inn i rekkene av pop som fester seg til hjernebarken og nekter å slippe tak. 

Samspillet mellom vokal og instrumenter hos Vettche fjerner enhver tvil: musikken deres hører hjemme på en livescene. På låten «Slipper alt eg har» demonstrerer bandet sin stålkontroll, ikke bare over egen musikk, men også over publikum.

Til tross for at konserten fant sted på en fredag den 13., og bandet hadde klart å knuse bakruta på bilen som fraktet dem til scenen, var deres scenetilstedeværelse like uimotståelig som en måkes klør rundt burgeren din en sen kveld i Stavanger sentrum.

Ja, du skjønner hva jeg mener – det er noe magisk som skjer der borte.

Og visst, enkelte låter kan minne litt om Stavangerkameratene, som på «Ooo-ingen» fra «Tusen biter». Men det er den delen av Stavangerkameratene du kjenner igjen, den som får deg til å tenke: «Ok, jeg kan ordene til denne låta, og melodipartiene er skikkelig fengende.» Plutselig finner du deg selv stående i stua med jenta-girls, skrike med full hals til «Bare så du vett det». Og jeg har en følelse av at «Tusen biter» kan bli akkurat sånn.

Nå ble det mange lovord her, men Vettche er en av de mest sjarmerende og gjennomførte konsertene jeg har sett på by:Larm på lenge. Så det er ikke rart om man forlot Rockefeller litt mer sulten på livet og rogalandspop.