Studentkamp gjennom 80 år

Den organiserte studentbevegelsen – med Norsk Studentorganisasjon (NSO) i spissen – feirer 80 år. Lederen for NSO, Marianne Andenæs, påpeker at mange av de kampene som kjempes i dag, har vært aktuelle helt siden NSS ble opprettet i 1936.

– I dag skal vi feire alle de som i 80 år har tråkket opp stien og kjempet for at studentstemmen skal bli hørt. Jeg er stolt av å få lov til å være med å videreføre denne stemmen, sier Andenæs.

Andenæs forteller at studentorganisasjonen aldri vil slutte å kjempe for studentenes hverdag, og gir heder til forgjengerne som har arbeidet for rettigheter dagens studenter nyter godt av. Det internasjonale engasjementet står også ved lag.

– Lik rett til utdanning, studentmedvirkning og akademisk frihet er etablerte prinsipper i Norge, men veien er lang før det samme gjelder i hele verden, sier Andenæs.

Frem fra glemselen

Med de 80 årene som i 2016 feires, er det tid for å trekke en rekke historiske hendelser frem fra glemselen. NSOs historiker, Daniel Rugaas, mener at den organiserte studentbevegelsen har gjort mye for studenter i Norge, men at NSO selv også kan ha lett for å glemme sine egne seiere.

– De har blant annet fått til at studentsamskipnaden ble opprettet i 1939, og at Stortinget lar studentene styre relativt fritt. I tillegg har NSO fått på plass Lånekasse-ordningen, sier Rugaas.

Nylig fikk NSO gjennomslag for [11 måneders studiestøtte.](1) Rugaas er likevel kjent med at folk flest ikke vet så mye NSOs bidrag til den norske studenthverdagen. Dette er en av grunnene til at den organiserte studentbevegelsens historie nå skal samles mellom to permer.

– Resultatet får folk se om 4 – 5 år, når den 80 år lange historien er loggført tilstrekkelig, forteller han.

Lik rett til utdanning

Tidligere LO-leder og politiker, Gerd-Liv Valla, var studentbevegelsens første kvinnelige leder. Hun ledet det som den gang het Norsk Studentunion i 1974 og 1975. Hun mener at mange ikke er klar over arbeidet som gjøres for studenter, og forteller at hele hun brukte hele hennes studietid på studentbevegelsens arbeid.

– Det norske studiefinansieringssystemet som kom i etterkrigstiden er uhyre viktig. Jeg begynte å studere på den tiden da rekrutteringen til utdanning var i endring: ungdom fra hele landet skulle få bedre muligheter, mens før min tid var det først og fremst de rike, velstående ungdommene og de med høyt utdannede foreldre som fikk studere. Jeg kom fra en liten bygd i nord og kjente ingen i Oslo. Hadde vi ikke hatt finansieringen og boligmulighetene, hadde jeg ikke hatt mulighet til å studere i Oslo, sier Valla.

Lik rett til utdanning hadde lenge vært en av studentenes viktigste paroler, og Valla var i spissen for en slik studentkamp: kvinnenes rettigheter som studenter, men også kvinners synlighet i akademia. Hun trekker frem sitt eget studium – statsvitenskap – som eksempel på hvordan kvinners rolle var.

– Det stod nesten ingenting om kvinners bidrag til statsvitenskapen da jeg studerte det på Blindern. Studentbevegelsen og andre har presset frem at kvinner har måttet synliggjøres. sier Valla.

Kvinners status og stilling i samfunnet måtte bedres på alle måter, forteller Valla. Hun trekker frem gjennomslaget for at behovsprøving på lån og stipend mot ektefellenes inntekt burde fjernes som en viktig seier.

Internasjonalt engasjerte

Ole Christian Lagesen var formann for studentbevegelsen, som den gang het Norsk Studentsamband i 1960. Han forteller at NSO på den tiden var veldig aktive og arbeidet blant annet for flyktningstudenter i Norge. Blant flyktningene var det mange ungarske studenter som måtte flykte da et folkeopprør mot de sovjetiske okkupantene i Ungarn i 1956 slo feil.

– Det som kanskje skiller vårt arbeid fra det NSO arbeider med i dag, var at samtidig som vi var opptatt av de utfordringene norske studenter hadde, som for eksempel studielån, stipend og studentboliger, jobbet vi også med internasjonalt arbeid og flyktningarbeid. Vi hadde ansvar for ungarske, algeriske og sør-afrikanske studenter. I tillegg til de vanlige tillitsvalgte, hadde vi en egen ombudsmann for flyktningstudenter, sier Lagesen.

Både Rugaas, Valla og Lagesen mener at studenthverdagen ville vært dårligere uten den organiserte studentbevegelsen.

– NSO er viktig og det er mange av de samme sakene som går igjen, men man må hele tiden ha en vaktbikkje for å passe på studenters interesser. Alle studenter bør oppfordres til å delta og være med i NSO. Det er en verdifull læring man kan ta med seg ut i arbeidslivet. Det gir erfaring og kunnskap som andre ikke har. Det er mitt budskap til dagens studenter: delta, sier Valla.

benediht@universitas.no