Oslomet nedprioriterer studentenes rettsikkerhet

Gjennom Universitets- og høyskoleloven er det lovfestet at alle studenter skal ha tilgang på et studentombud. Det er altså Oslomet sitt ansvar å sikre at deres studenter har tilgang på denne lovfestede tjenesten.

I praksis mener Studentparlamentet at Oslomet ikke oppfyller sitt ansvar. Ved Oslomet er det kun én person, jurist Rebekka Midgaard, som er satt til å sikre rettssikkerheten til nesten 23 000 studenter. Med et økende antall studenter som tar kontakt, 423 saker i fjor sammenlignet med 289 året før, mangler Studentombudet kapasitet til å behandle saker med en gang en student tar kontakt. 

Studentombudets begrensende kapasitet fører til at studenter opplever altfor lang ventetid på å få behandlet tidssensitive saker som omhandler skikkethet, fusk eller klage på eksamen. Ikke bare er den juridiske bistanden helt nødvendig, det er også krevende å stå i slike saker. Studentene trenger noen, en fysisk person med tid og overskudd, som de kan søke veiledning hos.

Når Studentombudet melder om at hun kun rekker fem-minutters-samtaler med studenter som står i tunge situasjoner, betyr det at Oslomet ikke gjør jobben sin. 

Tallene fra andre utdanningsinstitusjoner viser tydelig at Oslomet har en jobb å gjøre. Med sine 223 saker, hadde Studentombudet ved UiB halvparten så mange saker som Oslomet. Antallet inkluderer ikke saker fra studentene ved NHH og Bergen Arkitekthøyskole. Ved UiO mottok Studentombudene 363 henvendelser i 2023. Dette tallet inkluderer samarbeidende institusjoner, og det er hele tre Studentombud som behandler disse sakene. 

Ingen andre ansatte ved Oslomet kjenner studentene slik Studentombudet gjør. Studentombudet sitter på viktig kunnskap, som Oslomet er avhengige av i sitt arbeid. Studentombudet er en viktig del av kvalitetsutviklingen ved Oslomet – men heller ikke dette er det kapasitet til å arbeide med. Med de ressursene Oslomet gir henne, har hun kun tid til brannslukning. 

Det gjør det ikke lettere at Studentombudet ikke har sitt eget budsjett. Ved Oslomet er det flere tusen studenter i studieløp med løpende skikkethetsvurdering. Fordi det ikke er et eget budsjett for å dekke slike kostnader, gikk det mye tid til å få avklart om det var midler tilgjengelig til å dekke utgifter konferansen. Når det renner over av saker å ta tak og man i tillegg må bruke mye tid på å få avklart midler til å dra på en konferanse, går også dette ut over kapasiteten og tilbudet Studentombudet kan levere til studentene på OsloMet. Til slutt fikk ikke Studentombudet i år dra på Nasjonal konferanse om skikkethetsvurdering i høyere utdanning grunnet manglende kapasitet.

Noen tusenlapper for at Studentombudet skal kunne holde seg oppdatert og delta i erfaringsutveksling på tvers av utdanningsinstitusjoner? Det burde ikke være så vanskelig å få til. 

Det er urovekkende at OsloMet etter å ha mottatt tre årsrapporter fra Studentombudet som setter seg på bakbeina i denne saken. Det er et slag i magen mot alle studenter som trenger hjelp. Studentparlamentet sa seg derfor villige til å åpne vår egen lommebok.

Vi står selv overfor ressurskutt. Tidligere i år ble Studentparlamentet blant annet fratatt vår økonomirådgiver i 50% stilling. Likevel er Studentombudets kompetanse så viktig for studentene, at vi er villige til å frasi oss midler som skal brukes på vår egen drift.

Universitetsstyret ved Oslomet står nå midt i årets budsjettprosess og i et veiskille når det gjelder studentenes lovpålagte rettssikkerhet. Akkurat nå, i dag 31. oktober, foregår det et budsjettseminar etterfulgt av et styremøte. Her har styret mulighet til å ta et aktivt valg om å styrke Studentombudets ressurser og studentenes rettssikkerhet, gjennom å kreve ansettelse av et Studentombud til. 

Studentparlamentet og studentrepresentantene i styret er tydelige: Rettsikkerheten til studentene skal sikres slik UH-loven krever, og ett til Studentombud er den eneste løsningen.