Ingen penger til studentene
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringen fikk mye kritikk da de kuttet i grunnbevilgningen til høyere utdanning i 2007, og opprettholdt kuttene for 2008. I vårens reviderte statsbudsjett kom pengene på plass igjen, og 7. oktober legges statsbudsjettet fram med svar på om kuttene, som daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal kalte «hvileskjæret», blir tilbakeført i 2009.
Men til tross for at 30 millioner nye kroner er overført for siste halvår i år, kan ingen av Universitetet i Oslos (UiO) fakulteter vise at de bruker sin andel til å bøte på tidligere kutt i studietilbudet. Og dersom regjeringens tildeling følger samme spor, hvilket innebærer 60 millioner kroner mer i overføring sammenliknet med fjorårets statsbudsjett, får studentene neppe se noe av disse pengene heller.
- Studentene har foreløpig ikke sett snurten av de 30 millionene regjeringen tilbakeførte for å rette opp det såkalte «hvileskjæret» som rammet akademia for to år siden.
- Nå signaliserer UiO at studentene heller ikke må regne med en reversering av undervisningskuttene selv om bevilgningene øker i statsbudsjettet for 2009.
– Måtte kutte uansett
140 av 200 millioner kroner av årets innsparinger ble kuttet helt uavhengig av Regjeringens kutt fra to år tilbake, ifølge økonomidirektør ved UiO, Marianne Mancini.
– Vi hadde måttet kutte uansett, sier hun.
Dette står i sterk kontrast til uttalelser fra både rektor og flere dekaner, som for et år siden gikk langt i å gi Regjeringen skylden for de mange undervisningskuttene. Nå viser det seg at 130 millioner av kuttene var varige og ikke vil bli rettet opp igjen. Svært mange av kuttene i 2008 ble gjort i undervisningen, og Mancini tviler på at en full tilbakeføring til UiO i 2009 vil tilbakeføres til studietilbudet.
– Fakultetene har fått beskjed om at de ikke skal budsjettere med å få noe av de pengene. Per dags dato har vi en negativ budsjettbalanse blant annet fordi vi i fjor gjennomførte en del midlertidige kutt, særlig i vitenskapelig utstyr, sier Mancini.
– Taper også på sikt
Særlig studentene ved Det juridiske fakultet (JUS) fikk merke kuttet i bevilgningen fra Regjeringen. Jusstudentene har knapt med undervisning, og smågruppeundervisningen eksisterer ikke lenger. Dessuten er det nå ingen ved JUS som har krav på utsatt prøve. Skulle studenten bli syk eller av andre personlige grunner ikke kunne møte på eksamen, får man ikke ta opp eksamenen før et halvt år etter. Dette medfører konsekvenser i form av forlenget studietid, mer lån og tapt arbeidsinntekt.
– På lang sikt kan dette føre til at færre studenter velger oss, rett og slett fordi studiet ikke innfrir forventningene til studentene, sier Ane Hege Nøstvold, leder for Juridisk studentutvalg.
Tidligere har Universitas skrevet om studentrepresentanter i fakultetsstyret, som bare måtte se på at styret vedtok undervisningskutt. Nå trodde Nøstvold at situasjonen ville bedre seg med tilbakeføringen av pengene.
– Det ble vedtatt av fakultetsstyret at en million skulle gå til studiekvalitetsfremmende tiltak, og nå viser det seg at dette er uaktuelt, sier Nøstvold.
Fakultetsledelsen er klar over problemet og vil bruke pengene på studentene, men sier at det er opp til UiO hvorvidt de skal bruke pengene på studentene eller å dekke underskudd.
– Det er UiO som må avgjøre hvor stort underskudd det er forsvarlig at vi opererer med, forklarer studiedekan ved JUS, Finn Arnesen.
Jusstudenter er allerede veldig billige å utdanne grunnet lite undervisning og få eksamener, og fakultetet trenger mer penger for å opprettholde et forsvarlig tilbud for studentene. Det trengs mer ressurser for å bedre det pedagogiske opplegget.
– Universitetsstyret og ledelsen må nå bestemme seg for om jusstudentene skal fortsette å gå for lut og kaldt vann. Vi føler at vi hele tiden sitter igjen med svarteper, sier Arnesen.
Misfornøyde studenttillitsvalgte
Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) kan ikke garantere gjenoppliving av aktivitet som eksisterte før kuttene.
- Studentran! Det er en selvfølge at pengene skal tilbake til studentene, noe annet ville vært katastrofe. Ole André Gjerde, leder av studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. @undersaktit:Slik bruker fakultetene friske millioner for andre halvdel av 2008: *Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet:* Kuttet 16,4 millioner. Det er usikkert hvor mye som er en følge av hvileskjæret. Fikk tilbakeført 5,3 millioner kroner, men fakultetet har ikke oversikt over hva som ble kuttet og hva de tilbakeførte pengene skal brukes til. *Det utdanningsvitenskapelige fakultet:* Vet ikke hvor mye som ble kuttet på grunn av hvileskjæret, men tilbakeføringen var på 1,6 millioner kroner. Fakultetet skriver at tilbakeførte midler ble brukt til å styrke enhetenes rammer etter samme inntektsfordelingsmodell som det ble kuttet. Midler skal også brukes til den nasjonale forskerskolen i utdanningsvitenskap og det tverrfakultære programmet «kunnskap i skolen». *Det odontologiske fakultet:* Kuttet tre millioner kroner i internasjonaliseringsmidler og forskningsmidler. Det er ikke gjort forandringer i undervisning og eksamen, men det vil bli vurdert fortløpende utover 2008. Støtten til bibliotek og studentorganer ble halvert. Fakultetet fikk tilbakeført 1 552 000 kroner og midlene gikk direkte til å redusere budsjettert underskudd i 2008. *Det teologiske fakultet:* Kuttet 785 000 kroner. Undervisning er en av postene som er rammet av kutt. Fikk tilbakeført cirka 300 000 kroner. Pengene ble brukt til å dekke merutgifter i forbindelse med økt antall disputaser og dels til «styrking av fakultetets innsats innen utdanning og videreutdanning av kirkelige ansatte». *Det juridiske fakultet:* Kuttet 2,2 millioner kroner i studentenes undervisning og eksamen. Tilbudet om utsatt eksamen forsvant. Fakultetet fikk tilbakeført 1,5 millioner kroner for hvileskjæret, én million skulle brukes til studieforbedrende tiltak, men på grunn av blant annet lønnsøkninger må midlene brukes til å redusere et budsjettert underskudd. *Det medisinske fakultet:* Kuttet 18,2 millioner. Nesten alt kuttet gikk utover forskning og tilskuddene til Senter for fremragende forskning. 4,4 millioner ble tilbakeført til fakultetet. 2,7 millioner av disse ble satt av til faglige prioriteringstiltak, 800 000 kroner til å styrke de tematiske områdene og 200 000 til seminarer innen fagfeltet forskning. *Det samfunnsvitenskapelige fakultet:* Kuttet 5 millioner «over hele linja» og sier at de 2,7 millionene som ble tilbakeført fordeles på forholdsvis samme måte som kuttene ble tatt. Men fakultetet legger ingen føringer for hvordan pengene brukes av instituttene, noe som betyr at de ikke nødvendigvis kommer til å gjenopprette aktivitet, fag og studier som fantes før kuttene ble tatt. *Det humanistiske fakultet:* Kuttet 8,6 millioner kroner. Fakultetet la opp til å spare noe ved å begrense valgmulighetene i studietilbudet, men fakultetet har ingen konkret informasjon hva det er blitt kuttet i. Tilbakeført 4,3 millioner som i utgangspunktet skal brukes til å styrke den faglige virksomheten og for eksempel benyttes til å opprettholde viktig undervisning, styrke bruken av vitenskapelige assistenter og lignende.
– Studentran! Det er en selvfølge at pengene skal tilbake til studentene, noe annet ville vært katastrofe, sier Ole André Gjerde, leder av studentutvalget ved SV.
Han er overrasket over at fakultetet ikke lover at pengene skal gå tilbake til der de ble kuttet. På forrige fakultetsmøte spurte Gjerde hva de tilbakeførte pengene skulle brukes til. Svaret han fikk var at de skulle tilbake til der de var kuttet. Instituttene på fakultetet har derimot ikke fått noen instrukser på hvordan pengene skal brukes.
Også ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) er det misnøye.
– Det er blodig urettferdig. Jeg tror mye av frafallet på MatNat skyldes for dårlig oppfølging av studentene, sier Sveinn Sandvik Svendsen, leder av Matematisk-naturvitenskapelig Studentutvalg.
Vil redusere underskuddet
Mange av fakultetene har også liten oversikt over akkurat hva som ble kuttet på grunn av hvileskjæret og hvorvidt disse områdene vil bli prioritert igjen hvis det kommer mer midler. Hos flere fakulteter blir deres del av de tilbakeførte millionene plassert i en binge, og mesteparten av pengene er ikke øremerket til spesifikke formål. Mange må bruke midlene til å dekke underskudd.
Ingen av fakultetene kan garantere at en ytterligere tilbakeføring av pengene fra hvileskjærskuttet vil nå ut til studentene igjen.
– De fleste fakultetene bruker nok pengene til å redusere budsjettert underskudd, også på grunn av at lønnsoppgjøret ble dyrere enn budsjettert, sier økonomidirektør Mancini.
Hun forklarer at dersom fakultetene øker aktiviteten igjen, kan dette føre til at fakultetene igjen må kutte. Mange av fakultetene har budsjettert med et underskudd, og da bruker de tilbakeføringene etter hvileskjæret til å redusere underskuddet fremfor å øke aktiviteten – noe som vil føre til et økt underskudd.
