Sophia Johansson skatter på tekstilbiter

– Vi må endre måten vi ser verdien av klær på, sier Sophia Johansson.

Hun har startet Norges første bruktbutikk der vekten bestemmer prisen på klærne. Her kastes dessuten ingenting – alt av stoffbiter blir sydd om og får nytt liv.

Døra åpnes til «Prisløs kilostore» i Oslos vintagemekka midt i Markveien på Grünerløkka. Universitas møtes av et lystig vesen, som glir naturlig mellom intervju og arbeidsoppgavene i butikken.

Johansson er i full gang med å få de siste bitene på plass i den nye butikken.

– I Norge ligger vi generelt sett etter i gjenbruksbransjen. Det har vært fokus på charity shops over lengre tid, mener Johansson. Fokuset har ligget på å tilgjengeliggjøre klær og utstyr til alle.

– Det har ikke vært like mye fokus på trend og business. Det vil jeg gjøre noe med, sier Johansson som vil gjøre det mer lukrativt for folk å velge brukt. I 2015 åpnet Johansson vintagebutikken Prisløs i Trondheim, som i 2020 flyttet til Oslo.

Kilo-butikken på Grünerløkka er Prisløs’ nyeste filial, og åpnet i september.

Fra London til Oslo

Kilo-konseptet dukket opp i England allerede i 2008. Fenomenet er etablert i store deler av Europa og USA, men først nå har kilo-butikken kommet til Norge.

Konseptet fungerer vanligvis ved at du veier haugen du har samlet med klær, og betaler for vekten på kleshaugen. Hos Prisløs veier man derimot klærne individuelt, og betaler kilopris ut i fra hvilken priskategori det enkelte plagget går under.

– Man får ikke den fråtsetankegangen hvor man stapper masse klær i en pose, som senere vil havne på søpla. Du kjøper dermed heller ett eller to plagg, istedenfor en pose med dritt.

Johansson håndplukker mange av plaggene til butikkene selv, men det meste bestilles kilo- eller tonnevis fra vintage-lagre i Europa. Når man bestiller så store mengder med klær, er det ikke alltid at man vet hva man får.

– Det er jo ikke alltid du liker alt. Noen ganger kan klærne være skitne eller være ødelagt når de kommer i bulks. Vi har et zero waste-konsept, dermed redesigner vi klær.

Johansson forteller at ødelagte eller uønskede klær sendes til deres egen syerske, William. Slik sørger de for å ikke kaste det de ellers ikke ville solgt.

– Han har full kreativ frihet til å gjøre det han vil, med noen få innspill av meg.

Større marked for brukt

Motejournalist Caroline Krager forbinder kilo-trenden med rutinerte «vintage shoppers» – de som orker å rote gjennom svære kasser på loppis etter godbiter – og ikke minst: Berlin. Hun er glad for at trenden er kommet til Norge.

«Tipper at grunnen til at konseptet ikke har kommet til Norge før nå, er at det heller ikke helt har vært et marked for det. Men når man ser de enorme mengdene plagg som gis bort til Uff og Fretex, er det viktig at man kommer opp med nye konsepter som dette for å tilnærme seg problemet», skriver Krager i en e-post til Universitas.

Eieren av Prisløs jobbet selv fire år på Fretex og ble overveldet av hvor mye klær som kom inn. I begynnelsen fant hun mange spesielle plagg og tekstiler hun synes det var spennende å sortere i, men etter hvert kom det inn færre «spesielle» plagg:

– Mot slutten var det hovedsakelig second hand fast fashion som kom inn. Dermed følte jeg et behov for å bevare de spesielle plaggene og ble motivert til å åpne butikken.

Fiktiv pris på klær

Vi blir avbrutt av en kunde som ønsker å vite prisen på en jakke han har funnet. Johansson legger jakken på vekten, trykker på noen knapper og vipps! Prisen dukker opp på skjermen: 450 kroner. Mannen sier han må tenke på det og henger tilbake jakken.

– Hvorfor er vintage ofte dyrere enn fast fashion?

– Fast fashion-industrien har laget en fiktiv pris på klær. At en t-skjorte skal koste 49 kroner, og at det liksom er normalt. Klær er verdt ekstremt mye mer enn 49 kroner, men folk har kun lært det fast fashion lærer bort, mener Johansson.

Ifølge rapporten «Slutten på fast fashion 2022», utført av Framtiden i våre hender, kjøper forbrukere 60 prosent mer klær enn for 15 år siden og bruker dem bare halvparten så lenge. Etterspørselen etter klær har økt betraktelig, og for å møte den tyr produsentene til raske og billige løsninger. 69 prosent av klærne som blir produsert i dag, er av plastbaserte tekstiler og utgjør 9 prosent av det årlige plastavfallet i Norge, står det i rapporten.

Johansson mener vi må verdsette prisen av produksjonen, arbeidet og råvarene som ligger bak.

– Fast fashion kaster veldig mye. De klipper i stykker helt brukbare klær de ikke får solgt for å registrere det som svinn. Søppel trenger man ikke skatte av.

Vil skrote brukthandelloven

Siden Prisløs ikke ønsker å kaste noe, skatter de også på alt – selv på små tekstilbiter.

– I tillegg må vi betale 25 prosent moms hver gang vi re-selger noe. Det er jo helt sinnssykt, vi blir med loven straffet for å drive et gjenbrukskonsept. Butikken er underlagt brukthandelloven.

Den skal først og fremst forhindre omsetning av stjålne og ulovlige gjenstander. Loven krever at bruktforhandlere må søke bevilgning hos politiet, føre protokoll over klærne og oppbevare dem i 14 dager før de blir lagt ut for salg.

– Det er ekstremt mye administrativt arbeid som vi ikke har sjangs til å gjøre. Tid er penger, og legger man på moms og ekstra skatt, ser jeg ikke hvordan vi skal klare å ha billigere priser enn nye ting.

For at brukt skal være mer konkurransedyktig i forhold til fast fashion-kjedene, foreslår Johansson å skrote hele brukthandelloven. Det kan se ut som hun har næringsministeren på sin side.

Under høring

«Jeg mener loven er gammeldags og ikke hører hjemme i en sirkulær tid. Måten vi handler på har endret seg de siste årene, med nye digitale salgskanaler og stor interesse for gjenbruk», skriver Anne Marit Bjørnflaten i en e-post til Universitas.

Hun er statssekretær for næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Regjeringen ønsker at økonomien skal bli mer fornybar og bærekraftig, og mener brukthandel er et viktig bidrag til nettopp dette, forteller Bjørnflaten.

«Regjeringa vil skrote brukthandelloven og lage et tidsriktig regelverk som fremmer sirkulær økonomi, og ikke bremser overgangen. Vi jobber aktivt med dette, og satser på å presentere et oppdatert regelverk i løpet av året», skriver hun.

Tilbake hos Prisløs får Johansson hjelp av en kollega til å henge på plass nye, gamle klær.

– Fjerning av brukthandelloven vil hjelpe bedrifter som driver gjenbruk helt enormt mye. Det er et tidssluk å utøve det loven i dag krever, noe som sliter ut eierne av små bedrifter, sier hun.