Brevkassa
Noen er ulykkelig forelsket, andre er litt for lykkelige. Noen ligger rundt, andre ligger med stesøstrene sine. Kjærligheten byr på uendelig mange problemer, men heldigvis er kjærlighetsredaksjonen her for å hjelpe.
Hei til dere i kjærlighetsredaksjonen,
jeg sitter i … unik knipe. For tre år siden lå jeg med stesøsteren min. Jeg vil ikke gå i detalj, men det skjedde én gang, det har ikke skjedd siden, og det har ikke vært noe mer mellom oss. Faktisk har vi ikke snakket om det siden. . Egentlig har det gått helt fint, men jeg synes den nye kjæresten hennes er sykt klein rundt meg. Han skal være med hjem til familien i påsken, så jeg kommer til å måtte omgås ham. Jeg vet ikke om han vet og er redd for klein stemning. Hva gjør jeg?
Hilsen beklemte Bastian
Bastian, Bastian, Bastian,
man høster som man sår. Hva så du for deg? At du skulle ligge med stesøsteren din for så å gå resten av livet uten å noensinne bli konfrontert med det igjen? Livet er ikke en pornofilm, min venn. Men uansett, spist er spist og pult er pult. Du kommer dessverre ikke unna det faktum at nye kjærester allerede kan synes at tidligere partnere er et sårt tema, spesielt om nevnte partnere er i inngiftet slekt og bor under samme tak. Sitt stille i båten, kanskje prøv å få ut av stesøsteren din hva hun har fortalt sin utkårede. Hvis hun har fortalt det til ham, må du bare finne deg i at det blir litt kleint på familiemiddag fremover. Kanskje eksploderer det hele på en stor familiefest noen år i fremtiden, kanskje ikke. Det er bare å poppe popkornet og følge med.
Hilsen kjærlighetsredaksjonen
Heisann kjærlighetsredaksjonen,
jeg vil tro at det er mange kvinner som kjenner seg igjen i dette: Under samleie hender det at jeg queefer, eller fittefjerter. Spesielt i visse posisjoner skjer dette oftere, og jeg synes det er ganske flaut. Hvordan kan jeg tulle det bort på mest mulig måte?
Hilsen frøken Fjert
Kjære frøken Fjert,
jeg forstår det sånn at du skammer deg over kroppens små finurligheter? En fittefjert er en helt vanlig, naturlig lyd som forekommer når luft presses inn i vagina og så fort ut igjen. Jeg tenker at dette ikke er noe å tulle bort, selv om du kan le av det. Promp er gøy, også som voksen, så smil til partneren din, le sammen, men aldri aldri tull bort eller unnskyld at kroppen din lager den lyden. Tenk heller på det som fittas musikk. Når pikken er god, synger fitta. Vær stolt!
Hilsen kjærlighetsredaksjonen
Kjære kjærlighetsredaksjonen,
Jeg har hatt en fuckfriend i et par måneder, men én uke før jeg skulle reise på backpacking, ble jeg forelsket i ham. Nå sitter jeg her i Asia og lengter hjem. Hva skal jeg gjøre?
Lengtende hilsen fra søkende Ståle
Kjære Ståle,
for det første: God tur, jeg håper du finner deg selv på reisen. For det andre: Så deilig å ha noe å ville hjem til. Man kan tenke at det er uheldig at du ble bevisst dine følelser så sent, og det er det kanskje også, men kjærligheten er ikke kjent for å ha god timing. Hvis det er ekte kjærlighet fra begge sider finner dere nok ut av det når du kommer hjem, slapp helt av. Men: Kan det være at dette ikke er helt genuine følelser? Du skriver at dere har vært knullekompiser i et par måneder før følelsene inntraff, hvorfor var det først én uke før at du ble forelsket? Kan det være at dette handler mer om å ville ha noe man ikke kan få enn ekte kjærlighet? Det er typisk å begynne å sette pris på noe idét man mister det. Tenk deg grundig om før du kommer hjem, vi i kjærlighetsredaksjonen ønsker deg lykke til på reisen.
Hilsen kjærlighetsredaksjonen.
Kjære kjærlighetsredaksjonen,
Det er mye å gjøre om dagen. Bacheloren min skal snart inn, og som følge av mye jobbing, har jeg måttet utsette en date mange ganger. Jeg har lagt meg flat hver gang, og jeg vil virkelig møte denne jenta, kall henne Hanna. Men hvor lang tid kan jeg utsette denne daten før hun mister interessen og finner seg noe bedre å drive med?
Hilsen arbeidsnarkomane Anna
Kjære Anna,
Nå må du ikke sitte rundt og tro at alt kommer til å ordne seg til slutt, at Hanna kommer til å vente på deg når du gang etter gang viser at du ikke prioriterer henne. Ingen liker å føle seg tilsidesatt, og de færreste venter for alltid. Det du må gjøre, er å vise Hanna at du virkelig vil møte henne, og at du er villig til å prioritere henne over noe annet. En bachelor skal selvfølgelig komme først, men en bachelor har også en innleveringsfrist. Fortell Hanna at den 26. april, for eksempel, skal oppgaven inn, og at dere den 27. april skal dra på en kjempehyggelig date. Så tar du ansvar, planlegger en date og møter opp på den. Hvis ikke du klarer det, synes jeg Hanna gjør rett i å finne seg noen andre som hun ikke trenger å vente på.
Hilsen kjærlighetsredaksjonen
Kjære kjærlighetsredaksjonen,
Jeg har truffet en fyr et par ganger og vi har veldig god tone, men han er ikke ute etter kjæreste, og det er nok jeg. Burde jeg droppe ham helt eller fortsette å henge med ham og satse på at han endrer mening?
Hilsen Vente-Vera
Kjære Vera,
At folk vil forskjellige ting er ekstremt vanlig og har sikkert skyld i at veldig veldig mange forhold ikke varer eller aldri blir noe av. Det gjelder å lytte til dem vi møter, når de forteller oss hva de vil ha. Hvis han ikke vil ha et forhold, burde du tro på det og heller finne deg noen som vil det samme som deg. Skal du sitte hjemme og vente på at ungkaren din får pult fra seg før han til slutt bestemmer seg for at han nå skal komme hjem til dine armer? Det vil neppe få deg til å føle deg særlig bra
Så skal det nevnes: Hver regel har sine unntak. Alle har en venninne av en venninne som datet en fyr som endret mening fordi han ble så forferdelig forelsket. Du kan vente, men vokt hjertet ditt. Heldigvis kommer du til å møte mange mennesker i livet du kan få en god tone med, som attpåtil vil det samme som deg.
Hilsen kjærlighetsredaksjonen.
Kjære kjærlighetsredaksjonen,
Jeg er 22 år gammel og har vært sammen med en fyr i snart 4 år. Vi har bodd sammen i 3 år og jeg føler han er den rette, men samtidig er det alt for tidlig!! Hvordan skal jeg greie å holde ut til frontallappen min er ferdig utviklet?
Bekymret hilsen, Trofaste Tara
Kjære Tara,
Det er ingenting som er så skummelt som når en god ting skjer før man er klar for det. Særlig voksenlivet har man fra barnsben av sett for seg på en viss måte: Når man er 20-24 skal man være skikkelig kul og singel og hjerteknuser, før man blir ordentlig voksen og slår seg til ro, er gift og har barn i en alder av 28. Men livet kan ikke føres opp i en almanakk. Hvis du har det bra med kjæresten din, så bare ha det. Å kaste bort noe bra fordi man blir for opptatt av hvordan man tenker at ting skal være, vil du angre på. Du er 22 år gammel og har hele livet på å finne ut at det ikke finnes én rett. Så slapp helt av, man kan ombestemme seg også etter at frontallappen er ferdigutviklet. Nyt kjærligheten så lenge du har den.
Hilsen kjærlighetsredaksjonen
