Med samba og fest baner Marina (22) vei: – Vi blir mest drept, men også mest satt pris på

Om en drøy uke skal det skje. Marina Raposo (22) sitter i en Uber på vei ut av São Paulo – Brasils største by. Den tunge trafikken avtar. Vi nærmer oss ruvende tribuner og flombelysning som får hele sambódromo-en – sambaarenaen – til å se ut som et filmsett.

Bak høye gjerder skimtes delvis innpakkede, fargerike konstruksjoner. Det som foregår her er topp hemmelig.

– Dette beveger hele landet vårt. Det er en fest for alle, forteller Marina.

Nå legger hun siste hånd på verket sammen med dansegruppen sin. Et par dansetrinn skal perfeksjoneres før showet er fullkomment. Neste helg skal de gå helt fremst og lede an årets parade for sambaskolen sin. Flere titusen øyne vil være klistret til dem.

– Er du nervøs for den store dagen?

– Det er en blanding av nervøsitet og spenning. Jeg drar dit for å kose meg, men jeg konkurrerer også.

Om få dager vil alt vanlig byliv opphøre i millionbyen. Gatefestene og paradene tar over. Marina gjør seg klar for å skape og delta på en av verdens største fester: Karneval i São Paulo.

En fest for skeive

Marina har vært aktiv som sambadanser siden hun var 14 år gammel, og i år, som alle år, skal hun delta i den store paraden.

– Nå, den siste uken før den store paraden, øver vi hver eneste kveld, forteller hun oss.

Folk i Brasil tar en pause fra hverdagen, og gjør ting litt annerledes under karnevalfeiringene. Kvinner, menn, folk midt i mellom – alle – også de som vanligvis ikke vier stil og uttrykk en tanke – ikler seg fargerike kostymer og plagg, og sminker seg med glitter og maling. Men for det skeive miljøet er karneval spesielt viktig.

Marina er nemlig transkvinne, og hun har et kjønnsuttrykk som går på tvers av Brasils konservative macho-kultur. Sambamiljøet er hennes andre familie, og karnevalukene er miljøets høytid.

– Det er enkelt. Nå er tiden på året hvor alle kan være hva enn de vil, forteller hun.

Det lange, krøllete håret henger over t-skjorten fra danseskolen Vai-Vai, som hun hører til. Karneval har et sterkt konkurransepreg og skolene konkurrerer om å ha det beste bidraget i paraden. Skolene må overbevise dommerne om at de har det beste konseptet, de flinkeste danserne og de mest spektakulære kostymene. Samtidig må de time showet til å nå enden av gaten på rundt 60 minutter.

– Posisjonen min fremst i paraden gjør meg stolt. Det er en veldig viktig posisjon. Vi kan ikke gjøre noen feil, da mister vi masse poeng.

Hun forteller at det historisk har vært mange skeive i samba- og karnevalmiljøet, men Marina er den første transpersonen som har den viktige posisjonen fremst i hele São Paulo-paradens historie.

– Hvis ikke de som kom før meg hadde kjempet på og vært så synlige i sambamiljøet tidligere, ville jeg sannsynligvis ikke vært i den posisjonen jeg er i dag, forteller hun.

Sambaskolen har vært helt essensiell for at hun skal føle seg velkommen som hun er.

– I Vai-Vai tviler de aldri på hvem jeg er. At jeg har den viktige danserollen som jeg har, er en slags inkludering i seg selv, mener Marina.

En danseskole med en historie

Sambaskoler er søylene i den brasilianske karnevalfeiringen. Mange av dem er over 100 år gamle, og det er de som organiserer opptrinnene i paradene – i tillegg til hundrevis av gatefester – blocos – som foregår i karnevalukene.

Skolene er så mange at bidragene må fordeles og konkurrere i divisjoner. Litt som i fotball risikerer skoler å rykke ned om de gjør det dårlig.

Vai-Vai har lenge vært en av de mest prestisjefulle skolene i São Paulo, men for noen år tilbake rykket de ned til den nest øverste divisjonen. Det er langt fra ideelt, skal vi tro skolens president, Clarício Gonçalves:

– Vi prøver å redde historien vår og våre forfedre, og vi har hele lokalsamfunnet med oss. Vi er nødt til å ta skolen vår opp til øverste divisjon igjen.

Han har invitert oss til skolens verksted – en enorm hangar viet til byggingen av årets paradevogner og kostymer.

Fra dypet i hangaren høres latter, musikk og brasiliansk småprat over skrapingen, hamringen og pussingen. Ved et langt bord sitter en håndfull mennesker i alle aldre og syr kostymer. Med den største konsentrasjon sys glitrende kantbånd på jakkeslag og meterlange fjær limes på hodepryd.

– Ser dere disse som jobber her? De gjør det i utgangspunktet gratis. De er en del av det store fellesskapet og de ønsker å få alt helt riktig. De vil ikke ha noen feil, forteller presidenten.

Arbeidsbenkene og rommene rundt om i hangaren flyter over av kulisser og effekter i alle størrelser. Alt er håndlaget, skal vi tro presidenten.

En sambaskole hører til et område av en by, og det er stor ære som står på spill. Derfor bidrar ofte hele lokalsamfunn i arbeidet med å forberede paraden. Suksessen eller fiaskoen til en sambaskole deles av alle som bidrar.

– Temaet for skolens bidrag er udødelighet – alt som ikke dør i den brasilianske kulturen. Musikk, kultur og dans, sier Gonçalves.

Selv om Vai-Vais ære har fått noen skudd for baugen, er skolen langt fra dødelig.

En fest av skeive

– Hvordan jobber Vai-Vai for inkludering av skeive og hvordan har det historisk sett vært?

– De er skolen. De har alltid vært her og de er fullstendig integrert, slår president Gonçalves fast.

Ifølge han er karnevalfeiringen helt avhengig av kreativiteten det skeive miljøet har.

– Dersom du har et problem med at skeive personer er med i paraden, da er du gammeldags. Vi er i 2023.

Et land med et transproblem

Brasil troner på toppen av en alvorlig statistikk. Det er landet i verden hvor flest transpersoner blir drept. Ifølge rapporten Trans Murder Monitoring ble 96 transpersoner drept mellom oktober 2021 og september 2022.

– Det er rart fordi samtidig er vi også landet som har mest folk som ser på porno med transseksuelle. Vi blir mest drept, men også mest satt pris på, sier Marina.

Selv om hun aldri har opplevd fysisk vold selv, forteller Marina at hun ofte får kommentarer slengt etter seg på gaten.

– Da tenker jeg bare til meg selv «dere fortjener meg ikke», for jeg vet hvem jeg er. Jeg vet hvor viktig jeg er for samfunnet mitt.

Også familien hennes er en viktig støtte, forteller hun. Men veien dit var hun ikke alltid sikker på.

– Faren min var veldig streng i oppveksten, så jeg var redd for hvordan han ville reagere da jeg kom ut som trans, sier hun.

Da hun fortalte ham at navnet hennes var Marina, ble han stille i 20 minutter. Hun forteller at ingen i rommet sa noe.

– Til slutt åpnet han munnen og sa at han aksepterte det, og at jeg kunne være hvem jeg ville. Han var den første som kalte meg Marina, forteller hun.

– Faren min er veldig, veldig viktig for meg. Jeg tenker ofte på hele prosessen, fra da jeg vokste opp da han ikke klarte å aksepterte transseksuelle, til idag hvor han er

min største fan. Nå kommer han og heier på meg i paraden.

En fest til det kjødelige

Tilbake i sambódromo-en geleider Marina oss innover den enorme paradegaten. Titusenvis av tilskuerplasser ruver over oss på begge sider – foreløpig tomme før den kommende helgens parade.

Små grupper dansere og utøvere kledd i korte skjørt, åpne skjorter og fargerik sminke, danser nedover til umiskjennelige sambarytmer.

Karnevaltiden er en euforisk tid.

– Uansett hvem man er og hvilket kjønn man er. Du kan bruke skjørt, ha korte topper, parykker og sminke, forteller Marina.

– Du kan kysse andre mennesker.

Karneval er en av Brasils nasjonalskatter. Myndighetene i landet ventet i 2023 hele 43 millioner celebranter fra inn- og utland. Men den moderne feiringen har røtter som går flere tusen år tilbake i tid, helt til den romerske saturnaliafesten.

I katolsk kontekst er karneval en feiring av tiden før fasten. Det er en overdådig fest av det kjødelige. Karnevalstiden kulminerer nemlig i feitetirsdag, eller mardi gras, som det heter i Latin-Amerika.

Nederst i tribunen, godt opplyst av det intense, hvite flomlyset, sitter en gruppe unge voksne. De smiler og vinker når de ser Marina. Dansegruppen tar henne imot med fist-bumps, klemmer og kyss.

Marina legger ikke skjul på hva gruppen har betydd for henne.

– De er virkelig støttende, og de lar ingen snakke dritt om meg. Det er veldig viktig for meg å ha disse menneskene som støtter meg i miljøet.

En fest for alle?

Hun er likevel ikke helt enig med sin egen sambaskolepresident om at hele miljøet er inkluderende.

– I Vai-Vai er det bra – de tviler aldri på hvem jeg er. Men det er skoler som fortsatt har mye å jobbe med, mener hun.

– Iblant kan fellesskapet være veldig macho, med de gjennomsiktige og seksualiserte kostymene som kvinnene ofte bruker. Det er greit hvis du er streit og har på deg klær designet for kvinner i karneval, men hvis du er homofil, hvis du er feminin, er det ikke greit.

– Så, det er på en måte veldig åpent for skeive og vi er en stor del av karnevalet, samtidig som kjønnsrollene er litt gammeldagse.

Dansegruppen går inn under tribunen og stiller opp i formasjon. Det er tid for kveldens øvelse. Latter og småpreik byttes ut med konsentrasjon og alvor. Det danses til sambamusikk og gruppen perfeksjonerer hvert minste trinn. Karnevalets høydepunkt er rett rundt hjørnet. Snart skal de tre over den gule streken og danse seg bort over paradegaten, forbi årvåkne dommere.

En melding fra Marina noen uker senere viser at håpet og innsatsen lønnet seg. Vai-Vai vant divisjonen sin og har rykket opp til karnevalets eliteserie. Æren er gjenopprettet.