Et fristed fra gatene i favelaen

Som en øy av små, vaklevorne murhus med blikktak, midt i en sjø av mørkegrønn regnskog, ligger Alto da Boa Vista. Ved første øyekast kan denne urbane flekken minne om en sjarmerende, søreuropeisk fjellandsby. Men skinnet bedrar. Alto da Boa Vista er en av Rio de Janeiros mange belastede favelaer – et uoffisielt navn på slumbebyggelse i og rundt brasilianske byer. De representerer den ene ekstreme siden av den store ulikheten som finnes i Brasil.

«Favelahuset»
Rennan Leta (27) møter oss utenfor et anonymt murhus i favelaen. Han er født og oppvokst i favelaen Alto da Boa Vista, og det er han som har invitert Universitas hit. Et banner over inngangen med logoen til organisasjonen Casa Favela er det eneste som røper hva som foregår på innsiden av huset. Brasilianske bestemødre smiler og nikker til oss. Nysgjerrige unge gutter peker og ler.

Blant hurtig, brasiliansk småprat overhører vi flere ganger fra dem rundt oss ordet «gringo» – latinamerikansk slang for hvite mennesker. Leta eskorterer oss forbi og opp i andre etasje.

– Casa Favela er en organisasjon og et fysisk sted hvor folk kan komme, forteller han når vi har satt oss ned i leserommet, husets kjerne.

Organisasjonen stiftet han i 2017 og huset har han drevet siden, med to mål for øyet.

– Fokuset vårt er på ungdom og bærekraft, sier Leta på litt ustø engelsk.

Han insisterer på å ha tolken tilgjengelig, selv om han helt fint gjør seg forstått på engelsk med litt aksent. Leta beskriver Casa Favela som fristed for favelaens barn og unge. Her kan de unnslippe det belastede gatelivet i noen timer. De kan lese på leserommet, leke på lekerommet, og spille PC-spill på PC-rommet. De får være nysgjerrige og kreative sammen i trygge rammer. De får mulighet til å være barn i fred – slik som barna på utsiden av favelaen får være.

Flere ganger blir intervjuet vårt med Leta avbrutt. Unge fjes kommer til syne i døren som vender ut mot bakgården.

– Kan vi få bruke PC-rommet, Rennan? spør uskyldige stemmer.

Favelaens unge gutter har fått med seg at Leta har åpnet Casa Favela for dagen. PC-rommet er et av organisasjonens mest brukte tilbud. Med omsorgsfulle smil sier Leta ja til alle som kommer.

Ungdom og natur
Alto da Boa Vista er nemlig ikke helt som de fleste andre favelaer. Regnskogens trær stikker inn over gater og veier; små elver renner mellom kvartalene. Mata Atlântica, Brasils nest største regnskog, penetrerer det urbane. Den er en del av favelaen og den trues hele tiden av livene til menneskene.

– Vi har en elv her som vi badet i da vi var barn. Nå er ikke det mulig lenger på grunn av forurensning, forteller Leta.

Motivasjonen hans bak stedet, som på seks år har vokst til å bli et av de viktigste for lokalsamfunnet i Alto da Boa Vista, har ikke bare vært å løfte barn og unge ut av fattigdom og kriminalitet. En bærekraftig fremtid for fremtidige generasjoner har vært like viktig.

– Naturen her kunne vært et sted for moro og lek, men det er ikke mulig nå. Det gjør meg veldig trist. Datteren min kan ikke bade i elvene. Naturen er tapt.

En rapport fra 2020 viser at elleve av elvene i området rundt favelaen har dårlig eller svært dårlig vannkvalitet. Noen steder er elvene og lagunene så forurenset at bading er en stor helserisiko. Derfor driver Leta også med blant annet kursing, folkeopplysning og ryddedugnader.

– Vi er en bevegelse som jobber for å lære barn og unge være bevisste på at det er viktig å ta vare på miljøet, Et eget rom i Casa Favela er fylt med søppelsekk på søppelsekk med plastkorker samlet fra naturen.

– Folk møtes jevnlig for å samle og gjenvinne plastavfall fra naturen, sånn at det ikke forurenser og havner i elvene.

– Vi vet det er mulig å redde elvene her. Vi har et samarbeidsprosjekt med myndighetene som heter River Guardians, fortsetter Leta ivrig.

Han forteller at folk har sett fisk komme tilbake til elven for første gang på lenge.

– Selv om vi fokuserer på barn, har vi også nådd foreldregenerasjonen. Familiene i favelaen er allerede mer oppmerksom på miljøet.

Miljøvern mot kriminalitet
I favelaene hersker alvorlig fattigdom. Mange steder mangler elektrisitet, vann og kloakk. Enkelte favelaer er delvis eller totalt kontrollert av narkotikabander hvor politiet og myndigheter nektes adgang. Bandene er tungt bevæpnet, noe som gjør at volds- og drapsraten i favelaer er høy. En undersøkelse viser at menn i favelaer i Rio har 80 prosent større sjanse for å dø før de er 21 år gamle enn i resten av Brasil.

Det å være et samlingssted for miljøet gir dermed en ekstra effekt. Det sosialiserer gutter og unge menn med noe annet enn narkotika og vold som premiss. Få minutter inn i Universitas’ intervju med Leta fyller nå en håndfull gutter på mellom seks og tolv år PC-rommet. Flere sitter i bar overkropp i den varme februarsolen.

Leta mener at tilbud som dette er essensielt for å forhindre at unge ender opp i kriminelle miljøer.

– Vi får til å gi barna og de unge nye muligheter som de ikke hadde opplevd ellers. I fjor tok vi med ti barn på Cirque du Soleil-show. Slike muligheter fikk jeg aldri da jeg var barn, forteller Leta.

Han understreker at barna også er med på aktivitetene som handler om bærekraft og miljø. På spørsmål fra Universitas om hva de liker best med Casa Favela, er svarene likevel det man kan forvente fra den typiske ti år gamle gutt:

– Å bruke PC-ene, svarer de i kor.

For Leta er det en opplest og vedtatt sannhet at det ikke er noe poeng i å kjempe for sosial rettferdighet uten å kjempe for miljøet. De to henger uløselig sammen.

– Det må være en verden å leve i for oss. Det er vår alles felles plikt. Så om det skal være et poeng for oss å gjøre livet bedre i favelaen, må vi også ha en natur som faktisk er tilstede.

Favelaens store sønn
Vi beveger oss ut fra Casa Favela og ut mellom de fargerike murhusene i favelaen. På veien får vi strenge instruksjoner om hva vi kan og ikke kan gjøre. Å ta bilder uten klarsignal er en glemmesak. Det er ikke godt å si hvordan et medlem av en narkotikabande hadde reagert på å bli tatt bilde av uten forvarsel.

Alto da Boa Vista er ikke blant de fattigste eller mest kriminelt belastede favelaene. Leta forteller likevel at narkotikarelaterte voldshendelser innimellom forekommer. På gatene denne februardagen er det tvert om ingen vold å se, men bare kjærlighet. Det er nesten ikke en eneste forbipasserende som ikke skal hilse på Leta med den største entusiasme. Håndtrykk, high-fives, klemmer og kyss. Alle vil slå av en prat og alle roser ham for Casa Favela når de skjønner at det er derfor tre nordmenn følger etter ham.

Bestemoren og faren til Leta dukker også opp og deler gladelig ut klemmer og kyss til alle. Det er en selvfølge at vi skal være med til familiens hjem i ytterkanten av Alto da Boa Vista. Den utvidede familien bor i en klynge med generasjonsboliger. Farens hus er enkelt innredet. Her tar man vare på det man har. Ting går i arv.

En gammel og snill tispe går fritt rundt i huset. På toppen av farens hus finnes en takterrasse med fin utsikt over Alto da Boa Vista, som tilfeldigvis er portugisisk for «høyden med den gode utsikten».

– Jeg har ingen ord for hva han har gjort, forteller faren mens han stolt viser utsikten han har.

– Da Rennan åpnet Casa Favela gråt jeg av glede. Vi har alltid drømt om et slikt sted som Casa Favela.

Rennan understreker at han hadde en fin barndom. Likevel er det tydelig at den har formet engasjementet han har i dag. Selv om han var fra favelaen, var han heldig og fikk gå på privatskole.

– Bestemor og mamma jobbet som renholdere på privatskolen. Jeg fikk 100 prosent rabatt takket være deres innsats.

På privatskolen kom forskjellene i det brasilianske samfunnet tydelig frem.

– Klassekameratene mine hadde ofte fete ting som videospill. Her i favelaen hadde vi ikke tilgang på noe sport eller kultur.

I dag er Leta vellykket som journalist, jusstudent og aktivist. Kontrasten til det som kunne vært skjebnen hans er stor.

– Jeg vil ikke at min åtte år gamle datter skal oppleve den samme usikkerheten som meg. Jeg vil at den neste generasjonen skal få muligheter til gode jobber og ikke holde på med narkotikahandel.

Usikker fremtid
Leta betalte i utgangspunktet 2000 brasilianske reals per måned – omtrent 4000 norske kroner – for Casa Favela med egne, oppsparte midler. Siden har han finansiert stedet med donasjoner fra venner og støtte fra flere organisasjoner.

– Jeg har brukt mye tid og ressurser og jeg har ofret mye søvn. Men det har vært veldig verdt det, forteller han.

Da Universitas møtte Leta i februar hadde de foreløpig nok penger til å betale leien ut april, men etter det var det usikkert. Mye av støtten hadde falt bort, og de var avhengig av støtter fra enkeltpersoner.

– Vi er bekymret, men jeg vet at det er mulig å få til. Hvis Gud vil, får vi penger, sier Leta.

I mai, tre måneder senere, har de fortsatt problemer med økonomien, forteller Leta på melding til Universitas.

– Vi har fått penger til leie for mai og juni etter at en venn donerte. Men vi har ingen garantier fra juli og utover.

Fremtiden for huset som betyr så mye for favelaens unge, er fremdeles usikker.