Pust med magen

Voksenlivet ligger og truer mer og mer for hvert år som går når man er student. I starten sier man stolt «jeg har all tid i verden» på familiefest, etter et par år skjønner man at slutten av graden bare er et par semestre unna. Det er en ubehagelig tid å skulle bli voksen i. Følelsen av at verden går til helvetet ulmer konstant mens man prøver å overbevise seg selv om at pensum er viktig. Eiendom Norges prognoser viser at boligprisene kommer til å stige med ytterligere 10 prosent i 2025. I den anledning er avisene fulle av overskrifter som: «Ekspert advarer: – Boligprisene vil «smelle» etter nyttår» og «Varsler boligpris-eksplosjon: – Ville gjort det nå».

Overskrifter som dette er alltid ambivalente. Det er ikke så lett å skjønne om avsender vil at man skal le eller gråte. Det som sikkert er, er at noen ler hele veien til banken. Studentene gråter nok. Ja, så klart ville man «gjort det nå» om man kunne, men når sparekonto såvidt strekker til én måneds ekstra leie, om i det hele tatt, føles drømmen om egen bolig fjern. Man kan alltid spare mer, kanskje man burde spare penger i aksjer? Eller er BSU beste løsning? Er det i det hele tatt vits å drømme, om man ikke kommer seg inn på boligmarkedet snarest?

Fjorårets Ung-rapport fra Opinion viste at halvparten av norske ungdommer er pessimister. Kun én av ti ser lyst nok på livet til å kalle seg optimist. Vi bekymrer oss for økte priser, klima og miljø og uro i verden. Ikke bare bekymret for det som skjer her og nå, men også for hvordan verden skal se ut ti-femten år frem i tid, viser undersøkelsen. Problemer og utfordringer er det nok å ta av, både her til lands og ellers i verden. Det er menneskelig å uroe seg for fremtiden, og når politikere somler med å få til reell endring som faktisk merkes, forsterker det frykten. Mediene er glade i å bruke sjokkerende, krisepregede titler, og en scrolletur gjennom noen av landets største mediehus gir ikke akkurat inntrykk av at det kommer til å gå bra. 

Men fremtiden er det vanskelig å vite noe om. Å bruke studietiden på å gå rundt og være bekymret over hvorvidt du kommer til å ha råd til bolig om 10 år, nytter ikke. Verden hviler ikke på dine skuldre, og allerede ved å være student gjør du ganske mye for fremtiden din. Du får ikke mer i egenkapital av å gå og bekymre deg. 

Det er alltid små ting man kan gjøre: fly mindre, kildesortere bedre, kjøpe brukt, sette av en tier til BSU eller en hjelpeorganisasjon for flyktninger. Og frem til du faktisk er nødt til å håndtere voksenlivet, kan du tenke på at studiene dine på mange måter er statens investering i deg. Så du kan investere i bolig. Og løse klimakrisen. Lykke til!