Ikke plass i herberget
På tidspunktet hvor jeg skriver dette innlegget står flere tusen studenter i studentbolig kø rundt om i landet. Boliger for unge og studenter har vært godt debattert i hele sommer og toppet seg med BSU-saken i juli. De fleste politikere er enig med at studentboliger er et godt politisk virkemiddel for å motvirke stigende boligpriser. Alle studentorganisasjonene er samstemte om at regjeringen bør følge opp med både flere og bedre finansierte studentboliger. Men er det noe vi studenter kan gjøre i mellomtiden mens vi venter på at regjeringen skal hoste opp mer penger? Kan vi gjøre noe med dagens forvaltning og tildelingsreglement til de allerede eksisterende studentboligene?
Den 27. august skal Velferdstinget i Oslo og Akershus vedta ny boligpolitikk. Der håper jeg de mest sentrale og kanskje litt vanskelige spørsmålene rundt tildelingen av studentboliger blir diskutert. I dag er alle internasjonale studenter som kjent sikret en studentbolig ved studiestart. Dette er et godt vedtak med tanke på at studenter som ikke kan språket og kulturen vil ha enda vanskeligere med å finne frem i «boligjungelen» i Oslo enn norske studenter. I høst forventer man at 2 av 3 studentboliger i SiO er reservert for internasjonale studenter. Med tanke på at alle de store utdanningsinstitusjonene i Oslo satser på en enda sterkere internasjonalisering i fremtiden, så kan man fort ende opp med en situasjon hvor ingen norske studenter får tildelt bolig. Internasjonalisering er positiv for alle parter, men mister man ikke noe av effekten hvis norske og internasjonale studenter kun møtes i forelesningene? Er det ikke minst like viktig at man også kan treffes på felleskjøkkenet eller i gangen? En løsning kan være å sette et tak ved tildeling av internasjonale studenter. Enten som andel eller antall. En «vanlig» kvotetingsandel har jo vært 40 %?
I dag har alle studenter en maksimal botid på 5 (+2) år i en studentbolig til SiO. Man kan få økt botiden med 2 ekstra år hvis man under studiene blir syk eller har annet gyldig studiefravær. De siste års utvikling med store studentkull, økt internasjonalisering og for få nye studentboliger har studenter som bor i studentbolig etterhvert blitt «eksotisk» gruppe. Studentboliger er betydelig billigere enn ved å leie privat og har etter siste års økning i bolig og leie priser blitt et svært attraktivt gode. Kan det hjelpe og sette ned botiden til for eksempel 3 (+2) år? Dette vil dekke studenter som ønsker å studere til en ren bachelorgrad eller en mastergrad. Er man en student som studerer til en sammenhengende bachelor + mastergrad, bør man etter 3 år i Oslo ha bedre forutsetninger til å finne en annen bolig enn en nyinnflyttet eller internasjonal student.
Det er viktig at vi tar en skikkelig diskusjon på hvilke formål studentboliger skal være. Dette gjelder både lokalt og nasjonalt. Hvorfor har man studentboliger i utgangspunktet? Hvem skal bo i en studentbolig og hvor lenge skal man bo?