Holdninger til boligløse
I forrige utgave av Universitas fikk vi høre om at to boligløse søkte tilflukt på Kringsjå studentby og bodde i en kjeller og på en trapp. Boligdivisjonen reagerte med å tilkalle politiet. Guri Bergo, markedssjef i Studentboligene i SiO, sier «Nå er de kastet ut, og det er bra [...] hvis personene dukker opp på nytt, vil vi på nytt ta kontakt med politiet, og regner da med at de tar hånd om saken».
Hvem er disse menneskene? Hvor kom de fra og hvor er de nå? Har de et hjem de kan dra til eller bor de kanskje nå under en bro eller liknende? Øyensynlig er Bergo utmerket klar over at det er en god grunn til å tro på sistnevnte når hun er redd for at de skal komme tilbake. Man kan da spørre seg om Bergo virkelig har løst et problem ved å tilkalle politiet, eller om dette kanskje bare hjelper henne til ikke å måtte tenkte mer over dem. Det aller minste man burde ha forventet fra SiOs side var at de finner ut av hvorfor de valgte å bo i en trappeoppgang og så sammen med dem å finne det rette kontor for å søke om midler til permanent bolig.
Desverre er Bergos reaksjon veldig i tiden, og et stadig voksende hav med Securitas-folk, overvåkningskameraer og kompliserte nøkkelssytemer bærer vitne av at man under senkapitalismen selv i styrtrikt land som Norge ikke kan eller ikke vil levere boliger til alle. Den gamle regjeringen har faktisk skapt en gruppe personer under betegnelsen «ureturnerbare flyktninger» som det ikke engang finnes et kontor til for å søke om midler til bolig. Opp imot 600 mennesker, ofte med mange års opphold på flyktningehjem rundt omkring i landet, går sultne rundt i våre gater for ikke å måtte dra hjem til diktatoriske land som Etiopia.
Men også nordmenn kan havne i vanskeligheter med å finne bolig. Det norske boligmarkedet er tøft for dem som har dårlig råd. Bare fire prosent av boligene i Norge er beregnet på de med dårlig råd. Gjennomsnittet i EU-land er 18 prosent. Samtidig går boligprisene i været fordi det bygges for få nye boliger. Ungdom, barnefamilier og andre med dårlig råd er taperne. Mer enn 5000 mennesker er boligløse i Norge i dag.
Helgen før stortingsvalget var vi en gruppe boligløse og sympatisører som slo opp teltleir utafor Stortinget under parolen «Slum City» i tre dager i protest mot den barbariske boligpolitikken som Bondevik-regjeringen har stått for. Vi ba folk om å stemme for et maktskifte, og nå håper vi at de nye regjeringspartiene faktisk kommer til å få folks holdninger mot de boligløse og boligpolitikken til å snu her i landet. Det vi trenger er sosial boligbygging og få tilbake retten til å sove innendørs i en trygg omgivelse – for alle som bor her i landet. Vi håper sterkt på at den rød-grønne regjeringen vil oppfylle våre krav, men vi er parat til å kjempe for vår sak hvis de skulle skuffe oss.