YES-MAN: Frp kommer med flere forslag til hvordan studentenes økonomi skal bli bedre, blant annet ved å øke sparebeløpet i BSU.

Frp frir til studentene

Universitas har fått innblikk i Frps forslag til studentpolitikk i forkant av deres alternative budsjettfremleggelse for 2025. De sier at de vil bla opp 1,7 milliarder kroner til studentene.

Publisert Sist oppdatert

Frp vil

  • Øke studiestøtten ved å knytte den til grunnbeløpet i folketrygden (G), og heve grunnbeløpet. Grunnbeløpet i folketrygden i dag ligger på 1G (124.028 kroner). Frp ønsker å øke grunnbeløpet til 1.5G (186.042 kroner). I 2025 er studiestøtten satt til 156.090 kroner.

  • Øke frikortsgrensen til 150.000 kroner. I 2025 er den satt til 100.000 kroner.

  • Bygge 1000 nye studentboliger

  • Doble BSUs skattefradrag, fra 10 til 20 prosent, i tillegg til å øke dagens totale sparebeløp i BSU fra 300.000 til 400.000 kroner. 

  • At førstegangskjøpere under 30 år skal få fradrag på dokumentavgiften. Dokumentavgiften er en ekstra avgift ved kjøp av bolig, som ligger på 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi.

  • Senke formuesverdien på sekundærboliger fra 100 prosent til 80 prosent. Frp mener dette indirekte kan påvirke leietakerprisene, ettersom det kan gjøre det mer attraktivt å investere i utleierboliger.

Etter at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 ble offentliggjort tidligere i høst, ble det møtt med omfattende kritikk av studentledere og andre stortingspolitikere. Nå kjemper de resterende partiene om å vinne studenters tillit. Til Universitas sier Fremskrittspartiet at de har valgt å satse storstilt på studentenes økonomi i 2025. 

Boligmarkedet som forskjells-skapende 

Flere av partiets forslag skal tilrettelegge for at unge lettere kommer seg inn på boligmarkedet. Leder for Fremskrittspartiets Ungdom, Simen Velle, mener at det er her støtet må inn, ettersom boligmarkedet skaper økonomiske splittelser blant unge:

– Den definerende forskjells-politikken for vår generasjon i dag, er boligpolitikken, hevder Velle. 

FpU-lederen konkretiserer boligmarkedsproblematikken ved å nevne at studenter blir tvunget ut på det private leiemarkedet. Velle peker på partiets forslag om å senke formueskatten på sekundærbolig vil føre til at det blir billigere for utleiere å leie ut boliger, og dermed billigere for studenter å leie. Han peker også på at mange unge nok ønsker seg å komme seg på boligmarkedet.

– Jeg jobber for eksempel mye, men det er et nullsumspill der jeg har nok med å betale egen leie. Jeg skulle gjerne heller eid en leilighet selv, og nedbetale min egen gjeld.

Den definerende forskjells-politikken for vår generasjon i dag, er boligpolitikken

Simen Velle, leder i FpU

Egenkapitalen blir fremhevet som det splittende aspektet i boligmarkedspolitikken. Gjennom partiets forslag tilknyttet til Boligsparing for unge og dokumentavgiften, skal unge lettere kunne løsrive seg fra sine økonomiske utgangspunkt./Tidligere økonomiske ståsted.

– Ikke alle har rike nok foreldre til å hjelpe dem inn på markedet. Det har ikke jeg heller. Unge vil nok oppleve at våre forslag tilknyttet Boligsparing for unge vil kunne hjelpe dem med dette. 

Garanti for god hverdagsøkonomi

– Hva med de studentene som ikke har råd til å investere i egen bolig i nær fremtid. Hvordan vil deres forslag kunne gagne dem?

– Vi vil gi mer penger i lomma på studentene og mer frihet i hverdagen. Ved å øke frikortgrensen, vil det gjøre en betydelig forskjell på økonomien til de som har minst, studenter, deltidsansatte og unge, sier Velle. 

Partiet ønsker også å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, på lik linje med SV. Slik vil studiestøtten justeres i samsvar med inflasjonsnivået, i tillegg til lønns- og prisutviklingen i samfunnet. 

FpU-lederen forklarer at disse forslagene skal imøtekomme det studentene egentlig er mest opptatt av: hverdagsøkonomien.

– Når vi har reist rundt, går samme bekymring igjen hos studentene, nemlig økonomi, stadfester Velle.

– Med Frps forslag kommer studenter til å få betydelig større andel kjøpekraft, studentboliger, og dermed få tid til å være nettopp det de skal være: Fulltidsstudenter, fortsetter han. 

På spørsmålet om hvor midlene skal hentes fra, svarer Velle: 

– Vi kutter i statlig kultur, bistand, grønne subsidier, klimatiltak med lite eller ingen dokumentert effekt og innvandring og integrering. 

Frihet, ikke støtteordninger

Frps alternative statsbudsjett skiller seg fra de andre alternative statsbudsjettene, ettersom partiets forslag ikke inkluderer velferdsordninger. Frp har ikke nevnt eksamensavgifter eller konverteringsordningen blant sine tiltak. 

Alle er drittlei, unge er drittlei, og jeg tror studenter også er drittlei

Simen Velle, leder i FpU

Etter at regjeringen tidligere i år foreslo å innføre eksamensavgift og innføre endringer i konverteringsordningen, som vekket sterke reaksjoner både i utdanningssektoren og blant studenter, har Venstre, SV og Rødt svart med at de ønsker å reversere tiltakene.

På spørsmål om hvorfor ikke lignende tiltak er å se i Frps budsjett, svarer Velle med at han synes studentene heller kan forvalte egen økonomi selv.

– Vi har prioritert den hverdagslige studentøkonomien, som også har et fravær av innkrevede skatter. Dette gjør det enklere for studenter å styre selv. Jeg er ikke interessert i å styre folk, jeg ønsker å la studentene leve i fred. 

Blå motsats 

Frp har nærmest doblet sin oppslutning blant studenter sammenlignet med i fjor, viste en undersøkelse gjennomført av Sentio som kom forrige uke. 

– Alle er drittlei, unge er drittlei, og jeg tror studenter også er drittlei. De som styrer, styrer ikke, sier Velle om hvorfor han tror partiet er blitt mer populære blant studenter. 

Ungdomspartipolitikeren fremstiller moderpartiets økende popularitet som et uttrykk for misnøye rundt regjeringens politiske føringer. Han mener studentene er flinke til å lese det politiske landskapet. 

– Vi skal ta studentene på alvor, og jeg lover å gjøre mitt beste. Hilsen Simen med mastergrad i livets harde skole, avslutter han.

Powered by Labrador CMS