Kampen om et bedre leiemarked står nå
Med skyhøye leiepriser og helsefarlige boforhold rammer boligkrisa studenter hardt. Nå utredes husleieloven, og vi trenger flere i kampen for en rettferdig boligpolitikk!
Nok et år har saker om studenter som sliter med å finne bolig rundt semesterstart preget nyhetsbildet. I Oslo har leieprisene på private boliger økt med nesten 30% på tre år, og spekulative boliginvesteringer fortsetter å drive opp prisene. Samtidig blir kvaliteten på de rimeligste boligene stadig verre.
Ingen studenter som leier i de store byene har råd til å leve på kun studiestøtte. Det viser en ny indeks fra Norsk studentorganisasjon. Vi betaler urimelig høye leiepriser, lever i helseskadelige boliger og må jobbe lange timer ved siden av studiene for å få endene til å møtes.
Bolig må være en menneskerettighet, ikke en vare
Nå har vi muligheten til å endre dette!
I juni 2023 oppnevnte regjeringen nemlig Husleielovutvalget. Utvalget skal foreslå endringer i husleieloven for å styrke leietakernes rettigheter og botrygghet. I sin første delrapport i januar, kom de allerede med gode forslag om styrket oppsigelsesrett for oss som leier, og bedre muligheter til å forlenge kontrakter. Det kan bidra til at utleiere ikke kaster oss ut for å skru opp prisene for neste leietaker. Likevel er det klart mer som må gjøres.
I midten av oktober blir hele rapporten klar. Da skal utvalget presentere en norsk offentlig utredning (NOU), der de gir anbefalinger for nødvendige endringer i husleieloven.
Vi i Spire forventer at NOUen adresserer de dype, strukturelle utfordringene i boligmarkedet. Stortinget må vedta endringer som sikrer studentenes rettigheter, høyere boligstandard og overkommelige leiepriser.
Nå står slaget! Vi har endelig en mulighet til å endre boligmarkedet, men det krever at enda flere organiserer seg i kampen for en rettferdig boligpolitikk.
Det er på tide å utfordre maktubalansen mellom leietakere og utleiere. Ulikheten i Norge øker, og boligmarkedet er en viktig årsak til det. Bolig må være en menneskerettighet, ikke en vare. Stortinget må handle, og vi må sørge for at de hører oss.