
Jeg har kommet ut av boden
Et farvel til mitt liv som kjellermenneske.
I et halvt års tid har jeg uvitende levd et liv som Harry Potter. Som Harry har jeg sovet i en bod med en dundrende Dudleif Dumling i soverommet over meg. Som Harry har posten min blitt snappet bort av en Dumling senior, som ikke stusset over at Klassekampen landet i hans ellers nokså nyliberale postkasse, uke etter uke. Og ikke minst som Harry, viser det seg at jeg har fått livet mitt truet av en middelaldrende mann uten bein i nesa. Dette er historien om min drittleilighet.
Det skulle raskt vise seg at livet under Dumlingene var et terrorvelde av lyd
Jeg endte opp i sokkelleiligheten under Dumlingene som flyktning fra tunnelsprenging, da Oslo uheldigvis skulle bygge sin etterlengtede nye t-banelinje til Fornebu, rett utenfor min første kjellerhybel. Leiligheten under Dumlingenes hus i Oslos nest beste villastrøk bar preg av en lynrask oppussing gjort av en familievenn i 2012, som de i 2024 omtalte som nyoppussing.
Det skulle raskt vise seg at livet under Dumlingene var et terrorvelde av lyd. Mens Dudleif boltret seg med tirsdags- onsdags- og torsdagsfester hvor han spilte «Glow», Madcons slager fra 2010 på repeat til klokken åtte om morgenen, kunne resten av Dumlingene skrike så høyt til hverandre at de overdøvet knurringen fra varmtvannstanken hver gang vi dusjet.
Uforståelig nok for Dumlingene, satte vårt lille tremannskollektiv i kjelleren pris på nattesøvn, og reagerte med sjokk da vi sa opp kontrakten med en gang vi hadde funnet en leilighet som hadde noe så luksuriøst som lydisolering mellom etasjene. Dette var upraktisk for Dumling senior, for det var mye vanskeligere å finne studenter å utnytte i februar enn ved semesterstart, og hvordan skulle han ellers betjene huslånet?
Men tanken på fremtidige stakkarer som kunne komme til å flytte inn i vårt insomniske mareritt, tok fra oss den lille søvnen vi fikk. Det heltemodige kjellertrekløver bestemte seg derfor for å stoppe uretten mot sovende studenter og finne ut om noe skurret med denne leiligheten, i tillegg varmtvannstanken hver gang noen dusjet, selvsagt.
I søken etter sannheten la kjellertrekløveret ut på en lang og usedvanlig knotete reise (Oslo kommunes nettsider) med mange hinder (BankID), for å finne kjellerens mørke hemmelighet (plantegniner). Og der viste det seg at nesten hele leiligheten var registrert som …en bod? Og i stedet for nødutgangen som kommunens tegninger viste, var det satt inn en vegg uten brannisolasjon?
Jeg sto overfor et dilemma - ta innover meg at jeg hadde sovet månedsvis i et potensielt inferno og bli konfrontert av min egen dødelighet, eller feire at jeg hadde levd ut deler av barndomsdrømmen ved å leve litt som en Griffing. Jeg måtte uansett melde fra til Humlesnurr (Plan- og bygningsetaten) som definitivt kanskje skulle se på saken innen et halvt år.
Vi sa farvel til Dumlingene ved å levere nøkkelen til Dudleif, mens Herr og Fru var i Frankrike for tredje gang siden høstferien mens de klagde på de teite studentene som ikke ville betjene boliglånet. Så bar det rake veien til nye eventyr på Galtvort (bydel Nordre Aker)