Feministiske lesetips

Breen mener det er viktig å lese fra andre perspektiver enn sitt eget.

– For å forstå verden og hverandre, må man lese noen stemmer som ikke er helt lik sin egen. Hvis du ikke er kvinne selv, men er nysgjerrig på kvinner – det bør jo folk være – så slipper man inn i et veldig intimt rom når man leser dikt.

Hun trekker frem Sumaya Jirde Ali, Eira Søyseth, M. Seppola Simonsen og Maia Kjeldset Siverts som unge norske poeter man bør sjekke ut. Og det har ikke alltid vært lett for kvinnelige poeter i Norge.

– Når vi leser om hvordan en del kvinnelige forfatterne ble behandlet for 50 år siden, kan man bli sinna. Da Marie Takvam publiserte sin diktsamling, brukte anmelderen i Dagbladet hele anmeldelsen til å beskrive Takvams utseende. Han mente at siden poeten var pen, lovet det godt.

Hun er en av de som uttrykker sitt eget sinne i denne samlingen med diktet «Det glade raseri»:

«Eg er eit menneske for tusan, og ingen dokke-dame. Eg dansar vilt ikring mi stekepanne og pustar raudt til argskaps iltre glo».

Breens anbefalinger

I anledning kvinnedagen gir Marta Breen oss tips om feministiske bøker som bør leses. Aller først vil hun anbefale Märta Tikkanens diktroman Århundrets kjærlighetssaga fra 1978.

– Det er et langt og sårt dikt hvor hun tar et oppgjør med sin alkoholiserte ektemann, forfatteren Henrik Tikkanen. Hun måtte skrive diktene sine for hånd og ikke på skrivemaskin, i frykt for å lage lyd som kunne vekke ektemannen som lå og sov. Det var også Tikkanen som var introduserte begrepet «husfredsknull», om ufrivillig sex i ekteskapet. Tidligere var det jo slik at kvinner ble forventet å stille opp, enten de hadde lyst eller ikke. Det er først når vi får satt ord på fenomener som dette, at kulturen kan endre seg.

Neste anbefaling kaller Breen en slags oppfølger til Tikkanens diktroman. I 2016 kom den svenske litteraturprofessoren Ebba Witt-Brattström med boken Århundrets kjærlighetskrig.

– Denne boka var en hommage til Tikkanen, og her tok Brattström et oppgjør med sin egen ektemann, kulturprofilen Horace Engdahl. Han hadde en av svenske litteraturmiljøets mektigste posisjoner da #Metoo brøt løs, og han valgte å bruke makten sin til å beskytte sin kompis, Jean-Claude Arnault, som senere ble voldtektsdømt.

Til sist vil Breen tipse om boka Usynlige kvinner av Caroline Criado Perez fra 2019.

– Den handler om hvordan alle mulige ting er designet for menn: Førstehjelpsdukker, ansiktsmasker og veldig mye av helseforskningen er utviklet for en gjennomsnittsmann. I boka ser man hvor omfattende og farlig dette er. Mange leger kjennner for eksempel ikke igjen symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner, for man ser bare etter symptomene som er vanlige hos menn.

Tar ikke rettigheter for gitt

– Til slutt, hva er den viktigste kampen og den største trusselen mot feministbevegelsen i dag?

– Det går ikke an å rangere de forskjellige kampene. Jeg kan ikke si at abortsaken er viktigere enn LHBT-saker for eksempel, eller at likelønn er viktigere enn kroppspress. Vi må kjempe både de mindre og de større kampene parallelt. Den største trusselen for øyeblikket er den reaksjonære, mørkeblå bølgen som skyller over store deler av verden. LHBT- og abortrettigheter går bakover for første gang på mange år. Nå har patriarker som Erdogan, Putin, Orban og Meloni fått makt i land som ligger ganske nær oss. Nordmenn tror kanskje at våre rettigheter aldri vil bli tatt fra oss igjen, men det kan absolutt skje.