Ronja med hjertet i hånden
Bokhylla til Ronja Perez Møystad er full av kjærlighet og kontrovers. -Det er sikkert mange feminister som hadde snudd seg i graven hvis de hadde lest denne boken.
Rettstridig forføyning (2014) av Lena Andersson
– Boken handler om skamløs kjærlighet. Hovedpersonen blir ekstremt forelsket i en mann som sender ganske tydelige signaler om at han ikke er interessert i henne. Likevel fortsetter hun, og pynter seg hver dag i tilfelle hun skal møte ham. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det å bli rusa på en annen person. Han kommer plutselig tilbake, for så å forsvinne igjen. Hun vet aldri hvor hun har ham. Det er det Sissel Gran kaller «kjærlighets-hekt». Alle venninnene hennes sier sånn: «Herregud har du ingen selvrespekt?», og hun står i det og svarer «Jeg har ingen stolthet, for stolthet henger sammen med skam og ære, og jeg er skamløs». Og det er jo litt det kjærlighet handler om da?
Hvis jeg skal være interessert i feminisme kan jeg ikke bare sitte på rommet mitt og lese de tingene jeg allerede liker
The dying animal (2001) av Philip Roth
– Denne handler om litt av det samme som Rettstridig forføyning, bare fra motsatt perspektiv, mannens seksualitet. Hovedpersonen er en 66 år gammel, anerkjent professor som er veldig svak for «female beauty». Hvert år velger han seg ut noen jenter han har lyst til å ligge med. Så blir han veldig tiltrukket, eller forelsket, i en tjuefire år gammel jente. Hun synes han er interessant fordi han er eldre og kan lære henne noe. Han er derimot ikke veldig interessert i å høre hva hun har å si. Han er mer interessert i å ligge med henne. Det er kanskje typisk for kvinner å være redd for at mannen ikke skal synes hun er intelligent nok, mens menn kanskje er mer redd for at kvinnen ikke har lyst på ham. Det er sikkert mange feminister som hadde snudd seg i graven om de hadde lest den.
Free women, free men: Sex, Gender, Feminism (2017) av Camille Paglia
– Jeg synes denne er vanskelig. Det er litt typisk meg å finne ting jeg er enig i og liker, og så skummer jeg gjennom alt det andre som handler om historie og sånt – og det er noe Camille Paglia er veldig opptatt av. Hun er en feminist som også er kritisk til feminisme, mange ville sikkert sagt at meningene hennes er for ekstreme. Man blir sånn «herregud så slem du er». Når hun snakker om voldtekstkulturen mener hun at feminister lærer opp kvinner til å se på verden som et fint og trygt sted – og at det ikke nødvendigvis er sannheten, kvinner vil alltid være i «sexual danger». Vi snakker om hvordan vi ønsker at verden skal være og glemmer å ta stilling til hvordan verden faktisk er. Hun sier mye jeg er uenig i, men hvis jeg skal være interessert i feminisme kan jeg ikke bare sitte på rommet mitt og lese de tingene jeg allerede liker.
The art of loving (1956) av Erich Fromm
– Denne er veldig søt. Jeg er veldig opptatt av kjærlighet, men det er jo sikkert alle. Den problematiserer det at man som menneske fokuserer på det å bli elsket og ikke å være en person som elsker. Da jeg leste den sa en venninne at «det er jo den boken Frida med hjertet i hånden leser». Har dere sett den filmen? Den minner meg litt om meg selv. Jeg var også sykt forelsket da jeg var elleve år. Erich Fromm er psykoanalytiker, og snakker om alt fra erotisk kjærlighet til moderlig kjærlighet som er ubetinget. Ubetinget kjærlighet, det er jo det alle ønsker seg mest av alt her i verden. Han skriver om at man kan finne kjærlighet i det kreative. Kjærlighet handler mye om å føle seg sett, og det blir du hvis du jobber kreativt. Hadde jeg ikke drevet med noe kreativt, hadde jeg kanskje følt at alt det kjipe som har skjedd, alle nederlagene og de absurde situasjonene bare hadde vært dritt. Nå ser jeg på det som erfaringer, litt som i en film – man bare observerer seg selv og lar seg drive med livet.
