Fri som faen
Den hardtslående VG-kommentatoren Shazia Sarwar leser helst bøker om svart feminisme og kreft. Men under puta gjemmer hun fjortislitteratur.
Black feminist thought Patricia Hill Collins (1990)
Dette er bibelen for svart feminisme. Collins var den første til å skrive hele den afro-amerikanske kvinnekampen mellom to permer. Jeg har hatt boka en god stund, men ikke hatt tid til å lese den før nå. Den gjorde inntrykk. Det handler om klasseforskjeller og om systematisk etnisk og seksuell undertrykkelse. Selv om den er fra USA ser jeg mange paralleller til dagens Norge. Innvandring er fortsatt et nytt fenomen her. Det er viktig å forstå hvorfor vi har så vanskelig for å leve på tvers av ulike kulturer. Som feminist har jeg lenge refset norske feminister for å ekskludere kvinner med innvandrerbakgrunn. Jeg tror vi har mye å lære av kvinnekampen som har blitt ført av afro-amerikanske kvinner i USA.
Faiz Ahmed Faiz: His life, His poems – The way it was once Ali Madeeh Hashmi og Shoaib Hashmi (2012)
Urdu har en fantastisk litteraturhistorie. Da jeg var yngre leste jeg bare bøker på urdu. Jeg skulle ønske man kunne lese mer urdulitteratur på norsk, men det finnes dessverre veldig få oversettelser. Dette er en biografi om Faiz Ahmed Faiz, som var motstandsmann og kommunist under opprettelsen av Pakistan i 1947. Han fikk faktisk en fredspris fra Russland, The Lenin Price, for sin innsats for sosialismen, og hadde sin litterære storhetstid da han satt i fengsel som politisk fange. Han skriver om å være flyktning, om et nytt land, om brutte forventninger og opprør. Det er en tone av rebelskhet i diktene hans som jeg elsker. Diktene hans er uredde, ærlige og gripende. Slik jeg kjenner Pakistan, forstår jeg hvor modig han var.
The complete collected poems Maya Angelou (1994)
Angelou er min forfatter. Jeg husker jeg satt på desken på VG og så på Twitter at hun hadde dødd. Jeg skulle skrive en sak om henne og tårene rant ukontrollert mens jeg skrev. Det var absurd. Hun var en inspirasjonskilde, feminist og motivator som har betydd utrolig mye for meg. Hun skriver om slaveri, undertrykkelse og kvinnekamp. Et særlig vakkert dikt er «Caged bird», som handler om hvorfor fangede fugler synger. Frie fugler kan fly hvor de vil, og trenger ikke synge så høyt. Fangede fugler må synge høyt. Jeg ser fangede kvinner overalt rundt meg. Maya Angelou har vært avgjørende for at jeg klarer meg i en journalisthverdag. Mange skulle nok helst sett at jeg holdt kjeft, men det kan jeg ikke. Det forteller Angelou meg.
Keiseren over alle sykdommer: kreftens biografi Siddhartha Mukherjee (2013)
Mitt spesialfelt innen forskningsjournalistikken er kreft, og dette er en av de kuleste bøkene jeg har lest. Man blir helt oppslukt fordi kreft er noe man helst ikke vil snakke om. Her har du kreftens biografi. Boka er skrevet av en lege, og han går gjennom kreftens historie – fra de første funnene for over tusen år siden og helt fram til i dag. Kreft ble kalt «den svarte substansen», og ble sett på som noe levende og utspekulert som sprer seg i kroppen med mål om å overvinne mennesket. Vi har kommet så langt i kampen mot kreft, men likevel ikke langt nok. Når man leser boka forstår man hvorfor kreft nærmest er uovervinnelig.
De usynlige Roy Jacobsen (2013)
Jeg var helt oppslukt da jeg leste denne boka. For meg har den norske folkesjela alltid vært noe mystisk og uhåndgripelig. Det fantastiske med Roy Jacobsen er at han skriver om så enkle, hverdagslige ting, men med en varme og nærhet som fanger deg. Boka handler om en lutfattig familie som lever et værbitt kystliv der de forsøker å overleve på tilgjengelige ressurser som fiske og jordbruk. Når faren dør får jenta i familien ansvaret for å drifte og bo på denne øya. Jeg har ikke hatt norske besteforeldre som har fortalt meg om hvordan Norge var før vi fant oljen, men jeg synes denne historien bærer på noe eget norsk. Da jeg leste den forstod jeg bedre hvorfor nordmenn er så besatt av naturen.
The fault in our stars John Green (2012)
Dette er virkelig en fjortisroman. Jeg leste den som en avkobling, men endte opp med å ikke kunne legge den fra meg. Altså, man kan si hva man vil om slike bøker, men denne fanget meg. Det handler om en ung jente som rammes av kreft. Midt i dødskampen forelsker hun seg i en gutt, som tar henne med til Nederland. Det er en fin kjærlighetshistorie. Godt skrevet, morsom og den gir dyp innsikt i hvordan sykdom og sorg oppleves av de rundt. Men altså, fjortis og fjortis – boka er bedre enn Vampire Diares liksom. Men det er en skikkelig «chick flick».
kholt@universitas.no
