– Jeg har en drøy, drøy teori om Kardemomme by

– Jeg flagger ikke så veldig mye hva jeg leser. Det imponerer jo ingen. Her er det jævla mye ymse.

– Jeg ser du har Myrbråtenfortellingene av Thure Erik Lund fremme. Den er jo eksentrisk?

– Den har jeg fått som pensum. Jeg skriver på noe greier selv, så har jeg en redaktør i Aschehoug som synes det er veldig morsomt, men ikke bra nok. Han er sånn: «Her er litt inspirasjon. Les denne, dette er gøy, dette er veldig deg.» Så jeg har en svær to-do-list, en bunke der oppe.

– Der på toppen av bokhylla?

– Jepp. Der står jo også Michel Houellebecq og Carl Frode Tiller. Det er vel det det går mest i for tiden. Det er de jeg synes skriver best.

– Hva legger du i det, at de skriver best?

– Det bare treffer meg. Språket og setningene. Det er mørkt og morsomt. Michel beskriver hvor stusselig mannen kan være, virkelig mørkt; så har han plutselig noen hysterisk morsomme leddsetninger som kommer helt ut av det blå. Han gir fullstendig faen. Jeg tror jeg har vært igjennom alle bøkene hans. Jeg har til og med sett filmen.

– Hvilken av dem? Vi snakker ikke da om...?

– Den porno-greia har jeg ikke oppsøkt. Jeg fikk tak i «Kidnappingen av Michel Houellebecq» på en pirattjeneste. Det var jo noen innslag av prostituerte og porno der, også. Men den porno-greia... jeg vet ikke hvor mye utbytte man har av å se ham... du vet.

– Det har du nok rett i. Hva med Tiller?

– Det er mange som kan skildre rommet og det objektive på sin måte, men Tiller klarer virkelig å presse saften ut av sosiale situasjoner. Han beskriver over flere sider stillheten mellom to mennesker, et gjesp, blikkene... sånt som alle legger merke til, men som kan være utrolig vanskelig å beskrive.

– Du nevnte at det også er mye sakprosa i hylla?

– Det har vært mye sakprosa. Jeg har vært innom min radikale ateist-periode, sånn som alle andre gutter. Da leste jeg Christopher Hitchens, Richard Dawkins og den gjengen der. Så har jeg lest alt av Nassim Taleb. Og Daniel Kahneman, han har jeg lest to bøker av.

– Du har lest hele “Tenke fort og langsomt? Kjenner du til noe som heter «Hawking-indek- sen»?

– Mhm, det har jeg. Og nei, nå må du opplyse meg her.

– Det er en indeks laget for kødd av en matematiker gjennom lesedata fra Kindle, der han kartlegger hvilke bøker flest har kjøpt, men færrest har orket å fullføre. På førsteplass er «A Brief History of Time» av Stephen Hawking, hvor gjennomsnittskjøperen bare kommer seg gjennom 6,6 prosent av boka. På andreplass er «Tenke fort og langsomt» av Daniel Kahneman med 6,8 prosent. Det er et adelsmerke å ha fullført?

– Haha, ja, deler av det er dritkjedelig. Sånn er Taleb, også. Men han skriver jo vanskelig med vilje. Han er litt sånn rasshøl-type. Jeg pleier forresten å gå mye tilbake til Kahneman, skal liksom imponere en eller annen nabo, så sier jeg: «Har du hørt om ‘anker-effekten’»? Så skal jeg forklare det, så er det sånn: «Faen, hvordan var det igjen, a?» Så må jeg tilbake og lese meg opp. Noe av greiene hans er sikkert litt debunka, også. Det er jo ti år siden den kom ut.

– Hva med Taleb?

– «Fooled by Randomness» av Taleb satte i gang en del prosesser i meg der jeg skjønte hvor dum jeg var. Da tenkte jeg at jeg må bli mye klokere.

– Har du noen kvinnelige forfattere du vil nevne? Jeg ser to stykker her, Hannah Arendt og Janne Matlary.

– Nei, jeg har ikke så mange kvinnelige forfattere her. Det er en del som ligger i studio... hmm. Jeg ser forresten jeg har noe barnelitteratur her, om det er relevant? Jeg husker faktisk den første boka jeg leste i hele mitt liv.

– Gjerne.

– Det var Gummi-Tarzan, da jeg var rundt 6-7 år. Det var favorittboka mi. Så er det jo Kardemomme by. Den har jeg faktisk gått litt i dybden i nå i voksen alder. Jeg har en drøy, drøy teori om Kardemomme by. Jeg kan sikkert bli saksøkt av hele familien hans fordi den er så drøy. Når man begynner å dykke litt ned i Egners fortid og reiser til Afrika... da skjønner man at Kardemomme by er en veldig spesiell by.

– Jaha?

– Og jeg røyker ikke weed en gang. Det er en skikkelig sånn weed-teori. Men... nei, den kan vi holde utenfor. Hmm, ja, så det er jo Kahneman, Taleb, Houellebecq. Og Tiller har jeg lest fryktelig mye av. Favoritten må bli «Innsirkling». Hele skiten, hele trilogien. Den er jo jævlig bra.

– Han skviser saften ut av sosiale situasjoner?

– Ja, han klarer å avdekke hva som står på spill. Det står ikke noe på spill for verden og samfunnet, men det står noe på spill for dem... relasjoner, følelser som selvfølelse og selvrespekt. Det er jævlig intenst.