Ikke bit i den sure kiwien

Blar du nedover en tilfeldig næringslivsavis vil du se det utallige ganger. Hopp i boligprisene, rentehopp, salgshopp, hopp i matvareprisene (avløst av et og annet byks). Den siste nyheten er knapt en nyhet, men onsdag denne uken ble det kjent at det ikke bare er matvareprisene som har gjort et hopp, også Norgesgruppens overskudd har hoppet litt. 

Det er jævlig deilig å være eier i et dagligvarekonsern om dagen. Årsrapporten til Norgesgruppen, som blant annet står bak kjedene Kiwi, Joker, Spar og Meny, viser at overskuddet i 2024 lå på 4,88 milliarder kroner før skatt i 2024. I 2023 måtte de nøye seg med 4,3 milliarder. Én skarve milliard av disse pengene er foreslått som utbytte til eierne. Lønnen til de som faktisk er ansatte i butikken, som hver dag gjør det mulig å handle uten helt å miste det, ser ikke ut til å få mye igjen for denne gladnyheten. Det er kassevis av muligheter på Kiwi, men en bit av kaka må nok de grønnkledde gå sultne etter. Det gir en virkelig lyst til å finne frem høygaffelen. På Tiktok ble det tent en gnist for å vise matvarekjedene i Sverige at kundene begynner å bli lei. Denne uken begynte en boikott av flere av Sveriges største matvarekjeder. Istedenfor å gå til kjedene, skal man avstå fra å handle, eller handle hos selvstendige butikker. 

Ingen trenger å fortelle en som handler i norske matvarebutikker at det er dyrt å handle i dag. Det føles på lommeboka, kanskje spesielt for en student. Men matvarekonsernene er glade i å gjemme seg bak strømpriser, krig i Europa, innkjøpspriser og hva det måtte være. Det er jo tross alt norske bedrifter, som har som mål å fôre mennesker i hele landet! De har prislås, jo! Å tjene penger, det er bare en heldig bieffekt av å ha tilnærmet monopol på markedet. 

Å handle med stram økonomi er en frustrerende affære. Man kniper ned til siste øre (Tinemelken er ti øre billigere enn konkurrenten idag!), samtidig som man vet at det er noen på toppen som henter inn tre-fire kroner for hver hundrelapp du legger igjen i kassa. Rema er ikke din lokale kjøpmann, selv om du er på hils med han i kassa. Rema og Kiwi bryr seg ikke om deg, uansett hvor mye smilende blondiner prøver å overbevise deg om det motsatte. Likevel kommer man seg ikke helt unna. Å reise til Grønland for billig frukt og grønt er bra både for lommebok og opprørstrang, men det er en omvei for de fleste, og når man er sliten og lei etter studier og jobb, er det lettere å bare svippe innom en kjede nær deg. 

En boikott her til lands vil sannsynligvis ikke føre til at Norgesgruppen tar ut noe mindre overskudd. Men kanskje kan det inspirere dem til å være ærlige om høye priser: Det handler mye om overskudd. Oppfordringen er derfor: Prøv å gå en uke uten å handle hos en stor kjede. Bytt ut din faste søndagstur til Joker for å kjøpe Grandis, med å sjekke ut de selvstendige sjappene i området. Kanskje har du en ekte lokal kjøpmann som bare venter på å bli kjent med deg?