Blokader som en vei til et fritt land

Demonstrasjonene i Serbia har nå pågått i over tre måneder. Tragedien i Novi Sad, da taket på jernbanestasjonen kollapset og drepte 15 mennesker, var dråpen som fikk begeret til å renne over. Dette oppfordret folk til å protestere og stille krav. Studentene var de første som stilte spørsmål om ansvaret for rekonstruksjonen, og som forenet hele nasjonen i kampen for en bedre og friere fremtid.

Den underliggende årsaken til protestene ligger i den dypt forankrede kampen mot korrupsjon og maktmisbruk, uansvarlige myndigheter samt utpressing og nektelse av ansattes rettigheter i mange institusjoner. Studentblokadene i alle de fire største universitetssentre i Serbia – Beograd, Novi Sad, Niš og Kragujevac, samt andre byer, har som mål å legge press på de kompetente institusjonene, slik at de begynner å utføre sitt arbeid på en adekvat måte og faktisk tjene folket.

Som et tegn på støtte til protestene og studentene, vurderer lærere og elever i mange mindre byer over hele Serbia, inkludert Gornji Milanovac, Kragujevac, Zrenjanin, Leskovac, å stoppe undervisningen i grunnskoler og på videregående skoler. Denne gesten, viser at også unge mennesker på mindre steder erkjenner viktigheten av å kjempe for samfunnsendringer og er villige til å ta en aktiv rolle i kampen mot dårlig ledelse og korrupsjon. Organiseringen viser at selv om de i mindre byer ofte blir marginalisert politisk, ønsker de ikke å være passive når landets fremtid står på spill. 

Det siste offeret av takkollapsen var en student ved fakultetet vårt. Hun studerte kinesisk språk, litteratur og kultur ved Institutt for orientalske studier ved Det filologiske fakultet i Beograd. Etter denne tragiske hendelsen var fakultetet vårt et av de første som gikk inn i blokaden. Ved å protestere og organisere ulike aktiviteter og forestillinger ønsker fakultetet å hedre og bevare minnet om den avdøde studenten og alle andre uskyldige ofre.

Studentblokadene

Kjernen i studentblokadene er plenumsdiskusjoner. I et plenumsmøte har hver student som er tilstede rett til å si sin mening og sitt standpunkt, eller komme med et forslag. Vedtaket fattes av flertallet, ved å stemme for eller imot. Plenumsdiskusjon er hovedorganet der beslutninger knyttet til protesten tas gjennom direkte demokrati. De holdes ved fakulteter hver dag, og varer vanligvis i rundt 3 timer med pauser, avhengig av de viktige temaene som må dekkes den dagen. Uansett bør dagsorden for plenumet stemmes over den samme dagen. Hvis flertallet er enig, avsluttes plenum etter at alle saker på dagsorden er behandlet.

I tillegg til plenumsmøter, som ikke er obligatoriske, men viktig for å fatte videre beslutninger rundt blokadene, arrangerer studentene ved fakultetene ved hjelp av professorer og andre eksperter såkalte tribuner: foredrag over gitte temaer som tjener til å støtte forståelsen og betydningen av blokadene. Det finnes også arbeidsgrupper der studentene er organisert for å håndtere konkrete temaer som strategi og media.

Hver dag organiseres det 15-minutters stillhet, presist fra klokken 11.52 til 12.07, over hele landet, for å minnes de 15 ofrene i Novi Sad på en verdig måte.

Også i de mindre byene

Protestene som startet i Beograd spredte seg raskt over hele landet. Folk har allerede vært ute i gatene i 163 av de 168 serbiske kommunene, noe som viser at innbyggerne ikke ønsker å forbli i skyggen av hendelsene i hovedstaden. Selv om disse byene ligger langt fra de politiske maktsentrene, har folkets stemme over hele landet blitt et sterkt signal til myndighetene om at misnøye ikke kan ignoreres.

Protestene er rolige. Folk viser gjensidig respekt og uttrykte dyp empati, noe som skapte en vakker følelse av fellesskap. Man kan se mange mennesker samle seg med et felles mål om en bedre fremtid. Folk demonstrerer på en sivilisert måte, uten vold, og slike protester viser styrken i vårt fellesskap. 

I motsetning til de store protestene i Beograd, har de mindre byene utmerket seg med sine tette fellesskap. I Kragujevac ble det organisert en protest med symbolsk blokkering av byens gater, som varte i 15 timer og 15 minutter, til minne om ofrene for ulykken. I Niš organiserte også innbyggerne en blokkering av viktige trafikkårer, mens spontane samlinger ble holdt i Zrenjanin og Leskovac, som tiltrakk seg et stort antall mennesker i forskjellige aldersgrupper.

Det ville heller ikke vært mulig å opprettholde blokadene uten det store bidraget fra mennesker som står for de samme verdiene. Folk donerer mat og drikke til studentene, og støtten er stor over hele landet. Siden fakultetene er fullstendig blokkert av studentene, er det viktig at noen studenter alltid er til stede ved fakultetet og vokter bygget mot potensielle angrep og provokatører, som uunngåelig skjer. 

Studentene mister ikke troen og håpet. Kravene er klare: De politiske institusjonene skal arbeide for landets beste, og ikke bare for enkeltindivider.