Ble bitt til blods

Vi reiser stadig mer og lengre, og er veggedyr oftere med i bagasjen når vi skal hjem. «Cimex lectularius», også kjent som «bed bugs» på engelsk var lenge utryddet i vår del av verden, men er nå på vei tilbake igjen.

Steder med mye inn- og utflytting, slik som studentboliger, er mest utsatt. På studentboligene til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er de ikke ukjente med veggedyrene.

– Etter den første natten merket jeg en blodflekk på lakenet oppe ved hodet. Jeg tenkte at jeg sikkert hadde fått et lite kutt i fingeren eller noe, så jeg skiftet laken. En til to dager etterpå så jeg en ny flekk og begynte å ane uråd, forteller Kristine Øritsland Våge, fersk masterstudent ved UMB.

En klassevenninne hadde fortalt henne at blodflekker på lakenet kunne være et symptom på veggedyr, men Øritsland Våge tok det ikke så alvorlig til å begynne med.

– Så, på fredagen den første uken jeg bodde der hadde jeg plutselig bitt over hele meg. Da fikk jeg litt panikk, sier Øritsland Våge.

Seiglivede blodsugere

Veggedyr er ikke farlige, men ubehagelige og kan være svært vanskelige å bli kvitt. De stikker vanligvis mennesker om natten og suger blod på steder som ikke er dekket av klær eller dyne. Etter måltidet kravler det tilbake til et gjemmested hvor fordøyelse, hudskifte og egglegging foregår. Ved tilgang på mat suger veggedyrene blod daglig eller med noen dagers mellomrom.

Skadedyrfirmaene registrerer økt pågang fra både private hjem, hoteller og studentboliger.

– Veggedyr er på fremmarsj i Norge. Vi merker det spesielt etter ferier at folk har fått dem med seg hjem i bagasjen. Hvis de først melder seg skikkelig så kan man ikke bli kvitt dem på egen hånd. Selv etter nedfrysing av klær og tekstiler kan veggedyrene sitte igjen i madrasser, bak lister og i andre små sprekker og kroker. Derfor trengs også kjemisk behandling, sier Runar Heed, skadedyrbekjemper i Oslo Skadedyrkontroll.

– Sov på kjøkkenet

Julie Trømborg er klassevenninne med Øritsland Våge. Hun hadde også fått bittmerker på kroppen, og de tok begge kontakt med Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs).

– Boligdirektøren i SiÅs var på ferie og kunne ikke hjelpe. Til slutt fikk jeg utdelt en feltseng med beskjed om at jeg kunne sove på kjøkkenet over helgen. Heldigvis fikk jeg til slutt plass hos en venninne, forteller Øritsland Våge.

Hun og Trømborg har nå fått nye rom.

– Vi har gode rutiner for bekjempelse av skadedyr. De aktuelle rommene ble forskriftsmessig renset, og de nye beboerne som overtok ble informert om at rommene hadde hatt veggedyr. Vi har fått tilbakemelding fra dem om at de ikke har merket noe til veggedyr, opplyser Pål Magnus Løken, boligdirektør ved SiÅs.

Stor spredningsfare

Veggedyr spres ved transport av brukte møbler og annet innbo, reisebagasje, brukt sengetøy og liknende. Når veggedyret først har etablert seg i et rom, kan det på egenhånd spre seg til flere rom eller andre leiligheter i samme bygning.

Trømborg og Øritsland Våge er samstemte i at de synes det burde informeres mer om veggedyr.

– Det er skummelt at de sprer seg så lett og er så vanskelige å bli kvitt, mener Trømborg.

Øritsland Våge fikk i tillegg en allergisk reaksjon fra bittene hun pådro seg.

– Jeg ble bitt over alt på begge armene og beina. Immunforsvaret mitt slo seg helt av, og jeg gikk glipp av en eksamen jeg skulle ta i august, sier hun.

Flere steder hvor man er vant med veggedyr, blant annet i USA og Canada, finnes det egne nettsider der man kan søke opp adresser for å se om de har en historikk med veggedyr. For studenter på flyttefot er det nærmest rutine å foreta en slik sjekk. Hvis veggedyrene først setter seg i senger, sofaer og liknende blir utveien fort å kaste dem.