42 prosent utsetter masteren ved UiO

Da Anette Arneberg (27) i fjor måtte velge mellom jobb og utdanning, valgte hun jobb. Som resultat ble hun et år forsinket i planene om mastergraden i statsvitenskap. På tross av forsinkelsen er dette et valg hun lett hadde tatt igjen, om muligheten til å kombinere begge hadde falt bort.

– Samtidig begynte jeg å bli litt lei av å være student, spesielt av å alltid være fattig og hele tiden bekymre meg over økonomien.

Arnberg er ikke alene om å utsette studieløpet. Tall Universitas har fått fra Universitetet i Oslo (UiO) og Oslomet viser at hele 29 prosent av bachelorstudenter og 42 prosent av masterstudenter ved UiO er forsinket i studieløpet. Det er nesten halvparten av alle masterstudentene ved Norges største universitet og dobbelt så mange forsinkelser som ved Oslomet (se faktaboks).

Universitas erfarer at utsettelse av graden er et sensitivt tema. Mange av dem vi har vært i kontakt med forteller om stigma relatert til forsinkelser i studieløpet og har av den grunn ikke ønsket å stille til intervju.

Ofte gode grunner

Årsaken til de høye tallene er sammensatt og kompleks, ifølge Silje Fekjær, prorektor for utdanning ved Oslomet.

– For noen handler det om grunner som ligger utenfor studiet, slik som fødsel, sykdom eller arbeidssituasjon. Mange har gjort bevisste valg om å ta en annen vei som er riktigere for dem, forteller Fekjær til Universitas.

Viserektor for utdanning ved UiO Bjørn Stensaker viser til sykdom og permisjon som vanlige årsaker til utsettelse, men også uforutsette hindringer knyttet til arbeidet med for eksempel datainnsamling.

Avlagte studiepoeng og grader ved universitetene premieres med dagens finansieringssystem. UiO ønsker derfor at flere skal bli ferdig på normert tid.

«Universitetet har over tid forsøkt å hjelpe studentene i gang med oppgaveskriving på bachelor og masternivå. Mange fagmiljøer bidrar også med egne seminarer og skrivetrening for å forberede studentene på det å utforme et større selvstendig arbeid», skriver Stensaker i en e-post til Universitas.

Samtidig er det flere gode grunner til forsinkelser som de må ta hensyn til, mener han.

Pause fra studenttilværelsen

Arnberg har nylig vendt tilbake til UiO for å fullføre mastergraden i statsvitenskap etter ett år som valgkamprådgiver i Sosialistisk Venstreparti (SV). Hun er overrasket over hvor mange som utsetter studieløpet.

– Jeg synes det var veldig høye tall. Jeg følte egentlig at alle vennene mine hadde fortsatt på Blindern mens jeg hadde pause, forteller Arneberg.

Hun tror en av årsakene er kombinasjonen av jobb og studier, som kan bli belastende i lengden. Selv har hun hørt om flere som droppet master til fordel for fulltidsjobb.

– Som fulltidsstudent med stadig større forventninger om oppmøte og innleveringer er det blitt vanskeligere å få tid til å jobbe. Studenter kan ikke bare velge å ikke jobbe når studiestøtten så vidt dekker husleien.

Arnberg er derfor negativ til fakultetets planer om å innføre mer obligatorisk undervisning på masternivå. Hun frykter flere forsinkelser og økt frafall.

– Jeg er heldig som rekker å fullføre graden før disse endringene blir innført. Hadde det vært enda høyere krav til obligatorisk aktivitet, måtte jeg nok ha droppet ut, avslutter Arnberg.

Bjørn Stensaker ved UiO viser derimot til at de ikke har undersøkelser som indikerer at obligatorisk oppmøte har negativ betydning for gjennomføringen.

«Obligatorisk oppmøte skal snarere bidra til det motsatte, nemlig at undervisningen som er veldig viktig for studentenes læring blir obligatorisk. Vi vet også at noe deltidsjobb ikke går utover tiden brukt på studiene, men det er selvsagt en fare om studentene jobber svært mye», skriver Stensaker til Universitas.

Han presiserer at UiO ikke har felles retningslinjer for obligatorisk oppmøte.

Blindernsyndromet

På Blindern møter Universitas Yasmin Alonzo Ullestad (22) som ennå ikke har blitt en del av statistikken. Det har hun derimot planer om.

Hun befinner seg for tiden i andre året av en bachelor i lingvistikk og planlegger å bruke et ekstra år på å fullføre bachelorgraden sin. Forsinkelsen skyldes at hun ble blendet av alle de forskjellige emnene som tilbys ved universitetet:

– Da jeg begynte på Blindern innså jeg at det er veldig mye annet som også er veldig interessant. Jeg begynte derfor å ta mange fag utenfor mitt studieprogram, blant annet italiensk og nordisk litteratur, forteller en entusiastisk Ullestad til Universitas.

Det ble rett og slett for mange studiepoeng til at de alle ville få plass i bachelorgraden. Samtidig ble lingvistiske fag nedprioritert. Det blir derfor et ekstra år på Blindern, men det har hun ingenting i mot.

– Jeg elsker å være på Blindern, så det passer meg helt fint å være her litt til. Jeg føler heller ikke at jeg har så dårlig tid, og studielån blir det nok av uansett, så det får fremtidige meg slite med, sier Ullestad.

De voksnes svar

Hva skyldes at så mange utsetter? Psykolog Daniel Bergheim Botnmark, som tidligere har forsket på det velkjente studentfenomenet prokrastinering, peker også på komplekse grunner.

– Studenter er ofte i ulike livsfaser som avgjør hvordan studieløpet vil se ut. Vi ser at eldre studenter oftere har vansker med å fullføre, og dette kan jo henge sammen med faktorer som ansvar for barn og høyere utgifter som ikke lar seg dekke av studielån.

– Andre igjen kan ha utsatt av forståelige grunner som sykdom og andre livskriser, sier Botnmark.

De som ikke befinner seg innenfor nevnte kategorier kan ha blitt et offer for prokrastinereingens harde grep. Botnmark forklarer psykologien bak prokrastinering gjennom en søkning etter behag fremfor ubehag. Ved å utsette en krevende eller kjedelig oppgave, får man en dobbel belønning i form av å gjøre noe noe lystbetont og samtidig slippe noe ubehagelig.

– Det er litt som å ligge i teltet og fryse, selv om du vet du burde gå ut av teltet og tisse og bli ferdig med det, så lar du være fordi det er for ubehagelig å reise seg og gå ut i kulda, forteller Botnmark om reisen fra studenttilværelsen til voksenlivet.

Veien videre

Gisle Hellsten er leder for karrieresenteret ved UiO, og er ikke spesielt bekymret for tallene. Han er klar på at selv om de fleste studenter vil finne relevant arbeid etter endt grad, bør man være forberedt på at eventuell utsettelse kan bli tema på fremtidige jobbintervju.

Hvor stor vekt dette får for arbeidsgiver, avhenger av lengden på forsinkelsen og hva man har gjort i mellomtiden.

– Når det er så mange som 42 prosent som ber om utsettelse, viser det at det er tilnærmet normalt at det skjer. Man er med andre ord ikke den eneste som ber om utsettelse, selv om man kanskje kan tenke det selv. Livet skjer, også for studenter.