Freser mot lektorstudenter
Lektorstudenter har inntatt et hjørne av lesesalen på Sophus Bugges hus på Blindern. Lea Marie Krona (24) skjønner ikke hvorfor de får lov til å ha en bråkete gruppe på et stille bibliotek.
– Man skal rett og slett ikke plapre på Sophus Bugge-biblioteket, det passer seg ikke, sier Lea Marie Krona (24). Hun er masterstudent i tysk ved Universitetet i Oslo (UiO) og er frustrert over bråket som nylig har oppstått på øvre Blindern på lesesalen til Sophus Bugges hus.
Bråket kommer fra en ny sittegruppe kalt «Lektorhjørnet». Gruppen er plassert i et hjørne i den ellers så musestille lesesalen, og har blitt et forstyrrende element, ifølge Krona. I den nyoppståtte sittegruppen samles lektorstudenter for å møtes og snakke sammen.
Nettverksdannelse
Bak planleggingen av sittegruppen står Anne-Gry Skonnord og Tone Hagerup. Førstnevnte sitter i ledelsen til Universitetsbiblioteket (UB), mens sistnevnte er kontaktperson for lektorprogrammet på Det humanistiske fakultet (HF). Begge argumenterer sterkt for sittegruppens eksistens.
Etter tilbakemeldinger fra lektorstudenter så de et behov for en møteplass. Ettersom lektorstudenter ikke nødvendigvis tilhører ett institutt, men går på tvers av flere institutter, mener Hagerup de kan slite med å føle tilhørighet.
– De er immatrikulert på Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV), men tar mesteparten av studiene sine på HF, så de opplever seg ofte som litt hjemløse, sier hun. Kollega Skonnord utdyper:
Det er bedre å sitte på Uglebo enn å bli uglesett på Sophus Bugge
Lea Marie Krona, masterstudent i tysk
– Lektorstudenter er en stor gruppe som ikke nødvendigvis vet hvem hverandre er, fordi de er så spredt. Derfor gikk vi til verks for å lage et sted studentene kan møtes, bli kjent og identifisere hverandre.
Både UB og HF mener at et dedikert område er nødvendig for at studentene skal kunne danne nettverk.
– Ofte kan de ha forventninger om at de skal begynne på lektorstudiet sammen med andre lektorstudenter, men begynner på fag med andre ordinære studenter før de har blitt kjent med sine tilhørende lektorstudenter, forklarer Hagerup.
På en diagonal
Ikke alle er like begeistret for initiativet. For lesesaltraveren Krona er den nyoppståtte gruppen blitt et stort problem.
– Jeg vil ikke sitte her lenger.
Krona synes sittegruppen har en lite gjennomtenkt plassering da den oppfordrer til bråk i et ellers stille bibliotek.
– Det er bedre å sitte og prate på Uglebo, studentpuben i kjelleren på Sophus Bugge, enn å bli uglesett på Sophus Bugges bibliotek. De kommer til å bli upopulære hvis de skal sitte og prate der, sier masterstudenten frustrert.
Hun ser at samholdet sittegruppen skaper er positivt, men hevder reaksjonene fra andre studenter som irriterer seg over gruppen vil påvirke lektorstudentene negativt.
– Hvor hadde Lektorhjørnet passet bedre?
– Man kunne hatt det ved automaten nede i første etasje på Sophus Bugge. Der er det rom for å prate. Eller i kjelleren på Georg Sverdrups hus.
Skonnord og Hagerup er uenig i at sittegruppen oppfordrer til bråk, og mener det fortsatt finnes stille områder på biblioteket.
– Lektorhjørnet er en begrenset del av biblioteket som ikke inviterer til bråk. Hvis man setter seg diagonalt i lokalet på andre siden, tviler jeg på at man hører noe til samtalene, sier Skonnord.
Ifølge henne ville de valgt en annen plassering for hjørnet dersom de hadde et bedre alternativ.
Balansegang
Men Lektorhjørnet er ikke bare en sittegruppe. I hjørnet er det både leseplasser og arbeidsbord.
– Tanken er at man også skal kunne komme og sitte der alene og lese uten å samarbeide med noen, forklarer Hagerup.
Hagerup poengterer igjen hvor viktig det er for lektorstudentene å snakke med sine medstudenter.
– De skal ikke nødvendigvis sitte og rope på biblioteket, men de skal kunne snakke sammen.
Hvis man setter seg diagonalt i lokalet på andre siden, tviler jeg på at man hører noe til samtalene
Anne-Gry Skonnord, Universitetetsbiblioteket
Hagerup mener Lektorehjørnet kan føre til en kulturendring.
– Dette er et tegn på at de som har fått det rommet tør å ta det, og det er fint å høre at de tør å snakke, sier hun.
Krona mener uansett at lektorstudentenes snakking ikke hører hjemme på en stille lesesal:
– De bør gå et annet sted.
Hun lurer på om lektorprogrammet blir tatt mer seriøst fordi studiet blir ansett som viktigere for samfunnet, enn for eksempel Humaniora.
– Kommer du til å gå hardere til verks dersom det ikke skjer noen endring?
– Ja. Jeg er veldig glad i Sophus Bugge biblioteket, så jeg vil kanskje gå til ledelsen, eller drive litt smålig sabotasje av hjørnet, svarer Krona.
Universitas forsøkte å komme i snakk med lektorstudentene som brukte Lektorhjørnet, men ingen ønsket å stille til et intervju.