Rockekonsert i 120 kilometer i timen 

Hvem: Yellowroots 

Hvor: U1-dagene 

Når: Tirsdag 22. august 

Sjanger: Indierock

Til jubel fra publikum, som allerede har trukket helt frem i konsertlokalet, inntrer Yellowroots scenen. Vokalist Torvald Sollier Ullestad starter med å introdusere oss for et prekonsertritual. Alle blir bedt om å bøye seg ned på huk og rope «oi, oi, oi» i kor etter at Ullestad roper «oggy, oggy, oggy». Ritualet skaper en intim og god stemning, før et drømmende gitarriff drar i gang konserten.

Dessverre daler noe av spenningen når det blir klart at lyden på bassen ikke fungerer. Feilen blir raskt rettet opp, og vi er klare igjen. Bandet dundrer på med første låt, Ut og bade. Det er høyt trykk og god stemning helt fra start. Der vokalisten i Lioneum måtte stå for mye av stemningen selv, kan Yellowroots lene seg mer på det entusiastiske publikummet. Rå, norsk indierock tenner lokalet. Lyden fra bassen, trommene og gitarene kjennes i magen gjennom hele reisen. 

For å sette kirsebæret på toppen av stemningen inviterer bandet til ølrace midt under konserten. De synger bursdagssang og lar publikum leke seg. Hele U1-lokalet blir en kul hjemmefest. 

Der mange av sangene tidvis kan høres litt like ut, med den samme raske rytmen, har sangen «Tunnelsyn» et roligere tempo. Den har en tyngre og mer bakpå rytme som er perfekt for å denge hodet løs til, og som kler bandet godt. Så er det en ting jeg hadde ønsket meg mer av, er det større variasjon i låtene, slik at hver låt fikk stå mer alene.

Yellowroots’ sanger har ærlige, direkte tekster som er lett å kjenne seg igjen i. Dessverre bæres ikke alltid teksten frem gjennom muren av gitarriff og trommer. Det ujevne lydnivået er ikke bandets feil, men synd likevel. En kompakt gitarlyd fyller rommet for å sette stemningen før de siste låtene. Bandet har gått av før de inntar scenen igjen, klare for å gi alt i siste intervall. Her får vi servert to moshpits og en vokalist som crowd-surfer gjennom publikum mens han spiller gitar, en ekte rockekonsert verdig. 

Konserten med Yellowroots er en kjøretur gjennom Norge i 120 kilometer i timen, full fart, frem, frem, frem. Det er friskt og sjarmerende, akkurat sånn som norsk indierock skal høres ut.