Kameratene bak plakatene

Mange eksamenstrøtte studenter har kanskje bitt seg merke i plakatene i svart-hvitt med påskriften «Revolusjon… I Norge?», som er å se rundt omkring i Blinderns nære omkrets. Bak dem står RK (Revolusjonært Kommunistisk Forbund), en kommunistisk gruppe med tilholdssted på Blindern. 

Organisasjonen ble opprettet høsten 2021, men de er hemmelighetsfulle med å oppgi mer informasjon. Universitas har spurt RK om hvor partiet ble stiftet og hvem som stiftet det, noe de ikke vil svare på. Medlemstallet er underlagt samme konfindensialitet, men de kan bekrefte at det er «mer enn 20».

Medlem Linus Månsson Solaas har imidlertid stilt til intervju med Universitas. Hen ønsker å understreke at meningene hens ikke nødvendigvis representerer RK i alle tilfeller. 

Ønsker revolusjon

– Målet er å rekruttere massene på universitetene og i arbeiderbevegelsene, sier Solaas. Universitas møter hen ved Spaniamonumentet i Birkelunden, rett øst for elva. Der får vi høre at målet til RK er kommunistisk revolusjon nasjonalt og internasjonalt.

Solaas, som studerer statsvitenskap på Honours-programmet, har vært medlem, eller «kamerat», i rundt et halvt år. Hen har åpent kalt seg «kommunist» i et år, men understreker at det krevde betenkningstid.

– På videregående begynte jeg å bli klar over feilene ved kapitalismen som system, men klarte ikke på den tiden å se et alternativ. Men så ble jeg klar over feilene i det vestlige narrativet som får oss til å overse kommunismen som et gyldig alternativ, forteller Solaas. 

Utenfra og nedenfra

RK ble stiftet med målet å etablere det «virkelige kommunistiske partiet», men ønsker seg ikke inn i tradisjonell norsk partipolitikk via valgsystemet.

De anser partiene Rødt og Norges Kommunistiske Parti (NKP) som mer «revisjonistiske» enn «revolusjonære». Ifølge Solaas er dette å sluke kameler. 

– Vi tror ikke kapitalismen kommer til å avskaffe seg selv, sier Solaas. 

Endring kan ikke skje innwefnor de rammene som er gitt, mener hen. 

– Er du for væpna revolusjon?

– Jeg vil presisere at jeg ikke hyller vold og helst vil ha en revolusjon der arbeiderklassen bare truer om vold, men jeg ser på det som uunngåelig at arbeiderklassen må ha en viss voldsmakt for å ta makten fra kapitalistklassen, slik vi har sett i alle andre revolusjoner i historien.

 Solaas mener dette vil minske den systematiske volden mot andre grupper i samfunnet, som arbeiderklassen, kvinner og skeive. 

– Hva er kjernesakene til RK i dag?

– En av dem er Palestina-bevegelsen. Det er en veldig viktig kamp mot USA-imperialismen som «manifester» i Israel. Når Palestina blir fritt vil det være et stort slag mot kapitalismen, sier Solaas. 

Radikalisert

Hen definerer seg selv som «radikalisert», men ønsker ikke å assosieres med begrepet slik det brukes i Norge i dag. Solaas synes at det å være «radikalisert» har fått et negativt fortegn, og at PST forbinder dette med terror. Slik hen bruker ordet er «radikal» en motsetning til «moderat», uten tilkoblingene til ekstremisme.

– Demokratisk sett styrer vi ikke livene våre, med unntak av et valg hvert fjerde år.

Solaas nevner «kapitalmakta» som tilhører «de styrende» i Norge. Selv om Norge betegnes som et «liberalt demokrati» og skårer høyt på demokratiindeksen, er ikke dette «reell demokratisk styring» slik Solaas ser for seg.

Misnøye med det bestående

I Norge eksisterer det en myriade av større og mindre kommunistiske partier. RK ble stiftet på grunn av misnøye med de eksisterende kommunistiske organisasjonene. RK er maoistisk, en variant basert på revolusjonen i Mao Zedongs Kina. En retning de mener er den mest progressive.

– Vi ser på den kinesiske revolusjonen som hovedsakelig en god utvikling, sier Solaas.

Hen trekker frem økningen i forventet levealder som eksempel på økt livskvalitet under revolusjonen. På den annen side er persondyrkelsen av kommunistiske lederskikkelser et kritisk punkt, mener Solaas. Noe RK fikk kommentarer på under kritikkampanjen sin. Derfor er bytte av domenenavnet maoisme.no under vurdering.

– Vi mener at maoisme først og fremst er en ideologi, ikke en dyrking av Mao, sier Solaas.

Hen legger til:

– Det ble personkulter rundt Mao og Stalin som gjorde at de ble «store personer», som i og for seg kanskje var litt udemokratisk, innrømmer Solaas.

Derfor praktiserer RK kollektivt lederskap, det vil si at medlemmene bytter på rollene i organisasjonen for å hindre at den blir «inngrodd».

Skyggen av Mao

– I historiebøkene kritiseres Mao for å ha styrt med diktatorisk makt og påført befolkningen hungersnød. Hvordan vekter dere de kritikkverdige forholdene?

– Jeg mener at det er et vestlig narrativ. Vi har disse blokkene som at «Stalin og Mao drepte millioner av folk» og så videre. Den kalde krig-propagandaen ville ha det slik, sier Solaas. 

Solaas er uenig med historieskrivingen, men anerkjenner at forholdene er kritikkverdige. Hen vedkjenner seg også at dybdekunnskapen på området er manglende. Likevel vil hen understreke at slutningen om at kommunismen var årsaken, ikke holder mål.

Boligkrise og kritikkkampanje

Ifølge Solaas er boligkrisen et talende eksempel på hvordan systemet opprettholdes mot folkets vilje.

– Hvis folket hadde fått det som de ville, hadde dette systemet vært mye mer regulert, sier Solaas.

I høst lanserte RK en «kritikkkampanje» som tillot innspill for å åpne diskursen innad. De leser også kommunistisk teori i fellesskap.

– I RK arrangerer vi studiesirkler, det tror jeg bidrar til at man ikke bare sitter på rommet og gjør seg opp sine egne tolkninger men også diskuterer dem i plenum, sier Solaas.

Når det kommer til medlemstall ønsker heller ikke Solaas å si noe bestemt, av hensyn til «sikkerhetspolitikken» i organisasjonen. Hen mener at staten ikke aksepterer kommunisme, som kan føre til sanksjoner for RK.

– Er dette reelt i Norge?

– Norge er ikke et unikt tilfelle. Selv om vi har et sosialdemokrati er det fremdeles tuftet på sterk imperialisme i det globale sør. Våre fordeler er bygget på andres ulemper, sier Solaas.

De historiske parallellene skys ikke når hen utdyper hvordan den norske staten vil kunne reagere på en voksende kommunistbevegelse.

– Jeg tror ikke at dette vil skje i morgen, men jeg tror vi er veldig historisk naive hvis vi tror at staten ikke kan finne på å slå ned på kommunistbevegelser, sier hen.