Guro er steingal – og mener flere studenter burde være det samme

– Jeg tør å være den rare nerden som liker steiner, og som poster om det på sosiale medier, sier Guro Lilledal Andersen. 

Det er suksessoppskriften til at hun har klart å få over 5.000 følgere på både TikTok og Instagram med sine videoer om geologi. 

Andersen oppfordrer flere naturvitere til å bevege seg ut på sosiale medier for å formidle realfag. Hun understreker imidlertid at det ikke kommer uten motbør å være steininfluenser. 

Andersen har bachelor og master i geologi fra Universitetet i Oslo (UiO), og tar for tiden en doktorgrad i vulkanologi. Hun er også steininfluenser på deltid.

Universitas møter Andersen utenfor Georg Sverdrups hus (GS) på Blindern. Med kort hår, sorte briller, rød boblejakke og en tykk Grenlandsdialekt forteller Andersen om de historiske bergartene som er brukt i ulike bygg på Blindern. 

Andersen stryker over en av søylene ved inngangen til GS. De er laget av bergarten larvikitt som er typisk for Larvikområdet. Man kan speile seg i den svarte steinblokken som er full av små, blå fargespill. 

– Det er Norges nasjonalbergart. Derfor må jeg starte omvisningen min her, sier hun.

Tar et oppgjør med naturvitere

Andersen er opptatt av å spre kunnskap om naturvitenskap og realfag. Det forstår man raskt hvis man titter på profilene hennes på sosiale medier. I bioen står det blant annet at hun driver med formidling. 

Men formidling av hva? Andersen har nemlig bygget en følgerskare av å lage videoer om bergarter, steiner og landskap. Målet med innholdet hennes? Å skape nysgjerrighet rundt steiner. Andersen ønsker å fjerne det hun mener er en mystikk rundt det naturvitere holder på med.

Hun startet å poste på Instagram i 2021. Da hadde kontoen bare 600 følgere. I januar 2023 startet hun med videoer på TikTok og Instagram Reels.

Andersen blir flau når hun prater om de første videoene hun la ut på kontoene sine. 

– Videoene mine har blitt mye bedre nå, både med tanke på det tekniske og formidlingsevnen min, sier hun.

Andersen er altså ikke bare ekspert på geologi. Hun har også knukket koden for hvordan algoritmene fungerer, og har forstått hvilket innhold som fungerer godt på sosiale medier.

– Før jul la jeg ut en video om Nidarosdommen da jeg tenkte at den ville slå godt an i førjulstiden, sier hun.

Det gjorde den. På TikTok har videoen fått 149 500 visninger. 

Før jul ble influenseren invitert til å holde et foredrag på Norges geologiske undersøkelse (NGU). Foredraget handlet om hvordan andre geologer kan formidle kunnskap om fagfeltet på sosiale medier. 

– Mange forskere får statlig støtte, da mener jeg at det er vår plikt å videreformidle den kunnskapen vi har, understreker Andersen. 

Realfag er magisk

Andersen har alltid drømt om å bli geolog. Hennes bestefar var fysiker på Blindern. I mange middagsbesøk og slektstreff holdt bestefaren fysikkshow. 

– Jeg syns alltid det var noe magisk med realfag i barndommen, steininfluenseren. 

Bestefarens realfagsformidling var ikke bare forbeholdt familiens sammenkomster. Han både gjestet og jobbet i kulissene på det gamle NRK-programmet Fysikk på roterommet. Fysikkprogrammet hadde samme mål som Andersen i dag har med sine kanaler på sosiale medier: vitenskapelig formidling. Dette ligger altså i Andersens blod. 

Etter at hun tok geofag på videregående var hun sikker. Geologi er hennes yrkesvei. 

– Jeg har jo vokst opp på et 430 millioner gammelt korallrev, og pleide å lete etter fossiler i skauen utenfor barneskolen, forteller hun.

Et 430 millioner gammelt korallrev, også kjent som øst i Skien, hvis det ikke var innlysende. 

Fattigmannsmarmor på Fysikkbygget

I fysikkbygget vandrer studentene gjennom gangene. Det er midt i den travleste tiden for forelesninger. Andersen stopper nederst i en av trappeoppgangene. 

– Her ligger det Porsgrunnsmarmor på gulvet og opp trappene, sier hun og peker opp til andre etasje.

– Det er mye bergarter fra området du har vokst opp her altså?

– Jeg er fra Skien, ikke Porsgrunn, sier hun bestemt og ler. 

Å forveksle de to byene faller altså ikke i god jord hos en grenlender fra Skien. 

Bergarter følger dog ikke kommunegrenser. Derfor er dette omtrent den steinen hun har vokst opp på, forteller hun. 

Dette er egentlig kalkstein, ikke marmor. For at det skal bli en ekte marmor, må kalksteinen ha blitt utsatt for mye høyere temperaturer. 

– Er det en fattigmannsmarmor?

– Nja, på en måte, men det er mye flottere enn mye marmor, mener hun.

Andersen peker på gulvet og viser til noe som ligner oljesøl. Alle mønstrene man ser på denne bergarten er fossiler, noe som ikke er å finne i marmor da det har blitt stekt bort. 

Steinhardt å være influenser

Det er ikke alltid lett å være steininfluenser. Til tider føles det som å rulle stein i motbakke. Andersen forteller at det beste med å lage innhold på sosiale medier er å få tilbakemeldinger fra ungdommer om at hun har inspirert dem. Det er ingen penger i å være realfagsinfluenser, men det har ingen betydning for Andersen.

– Jeg håper at det er flere naturvitere som beveger seg ut på sosiale medier, sier hun. Andersen tror at forskere synes at det er skummelt å profilere seg på sosiale medier. 

Selv opplever hun ofte å få hat. 

– Jeg får kommentarer som “jævla nørd” og stygge emojies, men også oppfordringer om å ta mitt eget liv, sier hun. 

Hun tror imidlertid at det er en uunngåelig del av å være influenser. Spesielt en nisjeinfluenser.

– Hvis du er annerledes og skiller deg ut fra den normen man ser på sosiale medier så vil man få hat, tror hun.

Men det viktigste for henne er å være et forbilde. 

– Jeg vil vise at det er kult å være en realfagsnerd. 

– Har du noen oppfordring til folk som vil bli nisjeinfluensere?

– Så lenge du er deg selv så vil du klare å nå ut til folk. Det tror jeg er grunnen til at jeg har truffet så mange. Det at jeg snakker grenlandsdialekt har jeg også fått positive tilbakemeldinger på, sier hun.

Andersen mener at det er viktig å vise at fagfolk ikke bare snakker akademisk og kjedelig. 

Nisjeinfluensere engasjerer

Iben Bergstrøm er høyskolelektor ved Institutt for markedsføring ved BI Bergen, og er ekspert på sosiale medier og influensere. Hun mener at influensere som Geo_Guro er viktige i den tiden vi lever i.

– Geo_Guro regnes som det vi kaller for en nanoinfluenser på fagspråket. Det er en influenser med under 10 000 følgere, forklarer Bergstrøm. 

Hun forteller at man i dag ser at selskaper heller velger et knippe nanoninfluensere i markedsføringskampanjer, heller enn én stor influenser. Grunnen til det er at nanoinfluensere drives av lidenskap som ikke direkte kan oversettes i penger, ifølge høyskolelektoren. 

Bergstrøm tror nanoninfluensere engasjerer fordi innholdet er unikt og ekte. 

– De har en autentisk kommunikasjon som de større influenserne ikke har, sier hun. 

Bergstrøm forklarer at vitenskap viser at nanoinfluensere er viktige opinionsledere da de formidler komplekst innhold på en forståelig måte.

– Det er folkeopplysning, sier hun. 

Ut med vitaminbjørner, inn med geologi

– De skiller seg ut i et overpopulert influensermarked fylt av perfekte influensere som selger vitaminbjørner og gimmicker, fortsetter Bergstrøm. 

Bergstrøm presiserer hvor viktig det er mer influensere som formidler 

vitenskap på sosiale medier. 

I en undersøkelse publisert av Medietilsynet fra november i fjor står det at hele 51 prosent av 8-18-åringer henter nyheter fra sosiale medier.

– Da er det viktig å få inn influensere som formidler vitenskap og akademia, mener Bergstrøm. 

Hun tror at vi vil se en økning i nisjeinfluensere framover, og at vi muligens beveger oss inn i en tid hvor den perfekte livsstilsinfluenseren er ut. Det er spesielt gen-Z som leder an denne trenden. 

– Folk vil ha ekte mennesker som snakker om lidenskapene sine.

– Har du noen råd til en nisjeinfluenser som vil slå gjennom på sosiale medier?

– Finn et område du kan spesialisere deg i og lag innhold om det. Ikke fall i fellen for å være for selvkritisk, avslutter hun. 

GeoGuro fra Grenland

Tilbake på Blindern befinner vi oss nå i geologibygget. Her har Andersen kontorer. Det viktigste med bygget? Gulvet i inngangspartiet. 

– Jeg våger meg til å si at dette er det kuleste gølvet i Oslo, sier hun.

I det som ligner et abstrakt kunstverk i rosa, grønt, grått og hvitt er det 139 norske bygningssteiner. 

Andersen forteller at hun er yrkesskadet, og at det er umulig å ikke henge seg opp i de ulike bergartene rundt om i Oslo. 

– Jeg kan ikke være noe sted uten å se på hvilke steiner som er brukt i de ulike byggene, sier hun.

Andersen er spesielt opptatt å snakke om norsk byggestein fordi hun er opptatt av at det brukes norsk stein, ikke importert, i byggearbeid her til lands. 

– Hva er veien videre for GeoGuro?

– Jeg håper at kontoen fortsetter å vokse. Jeg vil lage mer innhold fra felt, i laboratorium og fra livet som doktorgradstipendiat. 

Hun håper også at flere forskere følger hennes eksempel, da hun opplever at vi lever i en verden hvor flere og flere er skeptisk til, eller motstandere av forskning. 

– Desto viktigere er det at forskere arbeider med å formidle kunnskap, avslutter hun. 

Andersen vil gjøre geologi allment og upretensiøst. Det er Guro fra Grenland som skal formidle realfag. Ikke en formell, velformulert akademiker.