Farvel til en forfatterskapsforfatter

Det ville være meningsløst å kalle en leser med daglig omgang med verdenslitteraturen for ensom, uttalte Dag Solstad til Bok og Bibliotek i 2017.

Likevel skildrer Solstad menn med sterke litterære relasjoner som dypt ensomme vesener. Hovedpersonene Professor Andersen og T. Singer fremstår begge isolerte i sin intellektuelle søken.

Kvinnene i Solstads univers tegnes derimot som gåtefulle bikarakterer – overfladiske, ofte søte og gjerne naive. 

– Kvinnene mangler den kompleksiteten mennene har. Enten er de fascinasjonsobjekter, eller så dør de. Men jeg vil likevel si at det er mer balansert, forteller Professor Thorstein Norheim. 

Solstads litterære betydning reflekteres i de fem doktorgradsavhandlingene og 70 hoved- og masteroppgavene viet forfatteren. 

For Norheim har Solstad vært særlig viktig. Han har både forelest om forfatterskapet og skrevet boken Ingen hvem som helst: Dag Solstads romaner som moderne æresfortellinger. 

 Og han er langt fra den eneste som savner forfatteren.

Arven etter Solstad

Norheim mener det er vanskelig å spå framtiden, men han tror helt klart Solstads forfatterskap vil bli stående framover. 

– Verkene har fått en klassikerstatus allerede. Det er en litteratur man aldri blir ferdig med.

– Føles han like aktuell for dagens unge når du foreleser om ham, som for sekstiåtterne?

– Jeg får i hvert fall den følelsen. Etter han døde er det et par tidligere studenter som har tatt kontakt med meg og uttrykt at det er trist. Norheim legger til at de har takket ham for at han tilbød et forfatterstudie-emne om Solstad, slik at de fikk bli kjent med forfatterskapet. 

Blindern som litterært åsted

Solstad studerte idéhistorie på Blindern, og vendte ofte tilbake til campus i romanene sine, enten gjennom litteraturprofessorer eller evighetsstudenter. Dette mener Norheim etter spørsmål fra journalisten at kan bidra til inntrykket av at han er en forfatter for intellektuelle, at en del av handlingene har foregått på Blindern og i studentmiljøet. Men Norheim mener han også har en folkelig appell. 

Universitas intervjuet Dag Solstad i 2021 i anledning litteraturfestivalen God natt, Oslo. På spørsmål om han kunne tenkt seg å bli student igjen, svarte han:

– Jeg holder faktisk på å ta artium i drømming. Og jeg stryker. Det er forferdelig å ta artium i voksen alder.

Han mente han ikke hadde positive minner fra studietiden, til tross for Blinderns stadige tilbakekomst i hans forfatterskap. 

Norheim forteller om flere selvbiografiske elementer i Solstads romaner.

– I 16.07.41 kommer han fram til noe jeg tror har ligget der som et driv hele tiden. Det er rett og slett å skrive om faren. Faren til Solstad døde da han var elleve år. Solstad har selv uttalt, det står helt eksplisitt i 16.07.41, at etter faren døde så har han ikke vært seg selv, han har vært forfatteren Dag Solstad. Og det er ganske sterkt, da, sier Norheim.

Kunsten å lage en hel plate

Norheim drøfter om han bør gi råd om å lese én bestemt Solstad-bok fremfor andre, men kommer frem til at det er forfatterskapet, mer enn enkeltbøkene, som er verdt å framheve. 

– Han er en forfatterskapsforfatter mer enn en enkeltbokforfatter, sier han og legger til: 

– Man kan tenke på en rockeartist som utgir singler, altså enkeltsanger, og som blir stor på det. Men så er det noen rockeartister som gir ut hele plater, og det å gi ut en plate som det er hold i, er det vanskelige. Og sånn er Solstad litt. 

En ung manns perspektiv

I jakten på forfatterens ettermæle møter Universitas student og Solstad-fan Eirik Wichstad. Han leste sin første Solstad-roman på videregående, Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land. 

– Det var en knakende god roman.På den tiden var jeg med i Rød Ungdom. Jeg flirte godt av hvordan han harselerte med AKP (m-l).

Wichstad mener boken er et oppgjør med Solstads tid i AKP(m-l), Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene).

Selv om Solstads setninger kan være lange og knudrete, mener Wichstad at språket likevel er lett å lese. Han trekker også frem Solstads bildebruk som en unik kvalitet og beskriver åpningen av T. Singer: 

– Singer tenker tilbake på en småpinlig situasjon. Da strekker han hendene i været og utbryter «Nei, nei». Det er en veldig gjenkjennelig situasjon. 

En Solstadsk samtale

Wichstad forteller om gangen han var så heldig å få spise middag med Solstad. Sommeren 2019 solgte han aviser for Klassekampen på litteraturfestivalen Reine Ord i Lofoten. 

– Festivalledelsen inviterte oss med på middag om kvelden sammen med gjestene. Jeg tok den ledige stolen ved siden av Solstad, fattet mot og spurte ham om det ikke kom en ny utgivelse til høsten. «Ja, det er riktig», svarte han kort. Jeg begynte å famle etter et oppfølgingsspørsmål. «Er det en roman?». «Det er en roman, ja». Det var en veldig Solstadsk samtale, om ikke annet. Det føltes som et ekte T. Singer-øyeblikk, mimrer Wichstad. 

Praten tok seg heldigvis opp utover kvelden, og Wichstad husker ham som en varm og vennlig mann. 

Det kvinnelige perspektivet

Vi møter student og skribent Hannah Bull Thorvik. Hun lånte sin første Solstad-roman, Genanse og Verdighet, på videregående av ren lyst. Før det hadde han forfulgt henne lenge som en internett-meme, som fremsto «ganske merkelig» på Youtube-klipp. 

– Han var sin egen fremste karakter. Han la på litt for underfundighetens skyld og ville spille offentligheten et puss, ler hun. 

– Var Solstad forfatternes forfatter eller en folkets mann?

– Jeg tror han oppleves som en folkekjær forfatter på disse kanter, sier hun og henviser til Blindern. 

– Men det er nok mange som ikke ser helt appellen, selv om det er mange akademikere som er opptatt av ham. Han sa han skrev den boka han selv ville lest, sier Bull Thorvik. 

Bull Thorvik er enig i at Solstad har noe spesifikt mannlig over seg. 

– Han beskriver et mannlig blikk som er sensitivt for skjønnhet, hvor den skjønne kvinnen utøver en slags makt over mannen. Jeg tviler på at Solstad selv var utpreget misogyn, men han var interessert i å fange og følge det mannlige blikket. Bøkene handler mye om skjønnhetens makt, sier hun. 

Hun tror kvinner må gå til annen litteratur om de vil lese om likestilling mellom kjønnene, men fremhever at det er noe i forfatterskapet for kvinner også. 

– Det er mange allmenne eksistensielle konflikter i romanene. Han klarer å se strukturer i verden, som går mange hus forbi, til og med samfunnsforskere. Ofte skildrer han fenomener vi mennesker skjuler for hverandre, som sjalusi og skamfulle følelser.

Etter forfatterens død mener Bull Thorvikdet blir et stort Solstadsk hull i den litterære verden. 

– Vi trenger en raring, for det gjør alt så mye mer interessant. Da han døde tenkte jeg at nå forsvinner de gamle raddisene, som trodde vi kunne bryte med den samfunnsordenen vi har i dag. De unge i dag har ikke det samme politiske prosjektet, fordi vi er så atomiserte med hver vår smarttelefon.