– Blind klagesensur er vilkårlig

– Det er en vakker tanke at klagesensor ikke skal la seg påvirke av førstegangssensuren, men sensor trenger et referansepunkt for å bedømme en besvarelse, sier professor emeritus i psykologi Karl Halvor Teigen, som forteller at han misliker klageordningen blind sensur.

Teigen er spesialist innenfor studiet av bedømmelser og beslutninger. Han mener at karakterer i sin natur er relative, og at sensor derfor er avhengig av et sammenligningsgrunnlag før han eller hun kan sette karakter. Han viser også til at karakterbeskrivelsen er relative. Karakteren A blir beskrevet som «en prestasjon som skiller seg tydelig ut, » og må altså skille seg fra noe annet.

Møt studenten som klaget på karakteren B, og fikk F av klagesensor, og studenten som gikk fra karakteren D til A. Jeg var fornøyd med oppgaven og håpet på en A, men fikk en B. Hvis jeg var på vippen så følte jeg meg ganske sikker på at det var mellom A og B, og ikke nedover

Mer tilfeldig

– I programrådet ved vårt institutt er det bred enighet om at blind klagesensur er en kvalitativt dårligere måte å behandle en klage på, sier professor Anne Julie Semb ved Institutt for statsvitenskap.

Etter at Kunnskapsdepartementet for et år siden påla alle utdanningsinstitusjoner å operere med blind klagesensur, har debatten om sensorordningen rast på tvers av instituttene ved UiO. Det var Norges studentorganisasjon som kjempet for lovendringen siden de mener det er denne ordningen som best sikrer en nøytral vurdering av klagen.

Semb mener blind klagesensur kan føre til et større innslag av tilfeldigheter i klagebehandlingen.

– Det har vært bekymring rundt den nye klageordningen da det egentlig ikke er en klageordning, men et tilbud om en ny sensur, sier professoren.

Klageordningen er avviklet

Seniorkonsulent Tone Enger ved Økonomisk institutt forteller at de tilbyr klagesensorene sine et utvalg besvarelser fra samme eksamen, slik at klagesensor har et sammenligningsgrunnlag. Slik får klagesensorene sett hvor lista har blitt lagt, og hvilke besvarelser som kvalifiserer til karakteren A, B og C.

– Men de fleste sensorer har ikke tid til å lese 4-5 besvarelser, sier hun.

Enger mener at man ikke kan definere ordningen med blind klagesensur som en klage etter forvaltningsloven, fordi da man må ha tilgang til alle dokumenter. Hun tror det er en utbredt misnøye blant de fleste institutter ved universitetet når det gjelder klageordningen.

– Selv erfarne sensorer synes dette er vanskelig. Vi har hatt kandidater med to karakterer i sprik, noe som er bekymringsfullt, sier seniorrådgiveren.

Universitas har hentet inn tall fra UiO som viser at 18,4 prosent av de som klagde etter at den nye ordningen ble innført, hoppet minst to karakterer opp eller ned.

Les mer om klageordningen: Vi har hatt blind klagesensur på alle institusjoner et år. Ingen tar ansvar for å vurdere om den nye sensurordningen fungerer

Sensorkrav

– Ved Institutt for statsvitenskap tar alle vitenskapelig ansatte del i sensurarbeid, også stipendiater som holder på med en doktorgradsavhandling, sier studiekonsulent Malin Stensland.

På emner med mange studenter er det en hovedsensor som leser alle besvarelser, og en annen sensor som leser 20 prosent av disse. Dette gjøres for å kvalitetssikre karaktersettingen, sier hun.

Studiekonsulenten forteller at instituttet ikke tilbyr sensurkurs til ferske sensorer.

– For nye sensorer er det naturlig at emneansvarlig gir en innføring i sensurarbeidet, og hva det er viktig å vektlegge, sier Stensland.

På Økonomisk institutt er det ikke krav om at sensorer må være professorkompetente, men de prøver å bruke erfarne sensorer i alle emner.

– Hovedfokuset er at vi skal ha sensorer som kjenner fagfeltet godt, og som kan vurdere eksamensbesvarelsene på en faglig betryggende måte, sier seniorkonsulent Tone Enger.

Risikabel affære

Psykologiprofessor Teigen forteller at sensor blir påvirket av flere ting som ikke handler om kvaliteten på eksamensbesvarelsen.

– Det handler også om sensors forventninger på forhånd, og hva sensor mener er viktig fra pensum, sier han.

Han mener det har blitt en naturlig del av dagens sensurordning at karakterene vil variere fra sensor til sensor.

– Det er dessuten risikabelt å kun ha én sensor til å bedømme hver besvarelse. Med flere sensorer vil ikke karakteren settes så vilkårlig som i dag, sier han.

Professoren legger til at det hjelper at en bachelorgrad er delt opp i flere mindre emner. Når det er flere eksamener vil gjennomsnittskarakteren vil være mindre vilkårlig, mener han.

– Før var det vanlig med kommisjoner på to-tre sensorer som sammen ga karakter til hver enkelt besvarelse. Dette gjorde vurderingen mer grundig, men siden det var vanlig med færre eksamener var også hver enkelt karakter mer viktig, sier Teigen.

Les mer om blind klagesensur: På UiO har blind klagesensur mangedoblet sjansene for å gå ned i karakter, og gjort karaktersystemet mindre forutsigbart. Studenter taper på blinde klagesensur, mener erfaren sensor

I stedet for å gi mindre informasjon til klagenemden bør en gi mer, skriver professor i informatikk om blind klagesensur i denne kronikken

Norsk studentorganisasjon svarer på kritikken: For en rettferdig behandling skal ikke ny sensur være farget av den forrige