Blendahvit idrettshøgskole

Tall fra Kunnskapsdepartementets nye tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren viser at kun 0,9 prosent av studentene ved Norges idrettshøgskole (NIH) har ikke-vestlig minoritetsbakgrunn. Rektor Sigmund Loland vedgår at skolen har et problem med å nå ut i minoritetsmiljøer.

– Dette er en sak som er viktig for oss, men vi er ennå ikke gode nok. Det er altfor få med ikke-vestlig bakgrunn ved NIH, sier han.

Utfordringer

Nirmala Eidsgård er prosjektleder i Mangfold i Fokus i Akademia (MiFA), som jobber med rekruttering til høyere utdanning blant etniske minoriter. Hun er ikke imponert over skolens minoritetsandel.

– Det er avgjørende at NIH utdanner gode rollemodeller fra innvandrermiljøene til samfunnet. På sikt kan NIH bruke disse rollemodellene til å øke idrettsaktiviteten i innvandrermiljøene. Dette er viktig ikke minst for å forebygge økende helseproblemer som sukkersyke, fedme og hjertekarsykdommer, sier Eidsgård. Hun oppfordrer NIH til å samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner som jobber med markedsføring spesielt rettet mot innvandrere.

– Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Politihøgskolen har alle satt i gang tiltak for å rekruttere flere studenter med minoritetsbakgrunn til høyere utdanning. NIH bør vurdere å sette i verk egne tiltak eller få til et samarbeid med disse utdanningsinstitusjonene.

– Tabubelagt

Johanne Støren Stokke og Karoline Steinbekken i Studentstyret ved NIH tror at mange ikke-vestlige innvandrere også kan ha problemer med de fysiske utfordringene ved NIH.

– Særlig for jenter med muslimsk bakgrunn er nok et studium ved NIH ganske tabubelagt, og spesielt svømmingen som er en obligatorisk del av opptaksprøvene er nok problematisk for mange i denne målgruppen, sier Steinbekken.

Rektor Loland nevner også at den norske idrettsklubbmentaliteten kan spille inn i søkingen til skolen.

– I Norge har vi en kultur for å ta verv i idrettsklubber og lignende. Dette er nok fremmed for mange ikke-vestlige innvandrere, sier Loland.

Stokke i Studentstyret tror at mange innvandrere i tillegg ikke er klar over hvilke muligheter de har med en eksamen fra NIH.

– Mange innvandrere fra ikke-vestlige land opplever kanskje ikke et studium ved NIH som profesjonsrettet nok. Flere velger utdannelser innen mer yrkesrettede fag, hvor det er større sjanse for å få en trygg jobb med god lønn. Da er det viktig at vi formidler at man faktisk også blir noe av å gå her, sier Stokke.

Det er Nirmala Eidsgård enig i.

– Mange blant norskfødte med innvandrerforeldre vet lite om studier ved Idrettshøgskolen og hvilke arbeidsmuligheter det gir.

Skal bli bedre

Rektor Loland påpeker at det allerede finnes flere rekrutteringstiltak ved NIH som retter seg mot minoritetsungdom i varierende grad.

– Vi drar rundt på videregående skoler og idrettsgymnaser for å informere om skolen vår. I forbindelse med opptaksprøvene arrangerer vi også kurs i idrettsgrener som er uvant for mange av søkerne med innvandrerbakgrunn, forteller han.

– Samtidig har vi også flere doktorprosjekter gående hvor det forskes på fremmede kulturers opplevelse av norsk idrettsliv. Vi har per i dag ingen konkrete samarbeid med andre institusjoner, men vi lærer jo av andre, og er åpne for alle gode råd og innspill, sier Loland, som håper situasjonen vil bedres på sikt.