Forfriskende gammelt
Med en blanding av fortolkede låter og egenskrevne tekster viser Uld en lekenhet med uttrykket som skaper nysgjerrighet rundt musikken de snart skal slippe.
Hvem: ULD
Hvor: Blå
Når: Lørdag kl. 19.00
Det var kanskje ikke kun mine algoritmer som begynte å presse frem korte videosnutter av Ulds hittil eneste publiserte låt, basert på Gunvor Hofmos dikt fra 1948, «Fra en annen virkelighet», en gang i våres. I algoritmene har de forblitt, samtidig som Oslo-trioen har beveget seg ut blant folket denne sommeren. De har alt spilt på Blå sin utescene, hvor vi nå befinner oss, to ganger tidligere denne sommeren. Publikum stilner til idet trekkspillet dras, pianoet klimpres og vokalisten fortolker norsk lyrikk på sarteste vis. At folkehøyskole skaper venner for livet er en kjent sak, men at tre unge finner sammen og på kort tid klarer å skape en musikalsk virkelighet ved å grave i litterære røtter, i tillegg til å oppnå suksess på sosiale plattformer, er ikke annet enn en solskinnshistorie. Da er det klart bransjen, som jo egentlig er folket på Bylarm, spisser ørene.
Det de på scenen erklærer som sin partylåt, en selvskreven og enda ikke utgitt låt, er en fremtidig banger. På dette punktet i setlisten har de allerede introdusert trommer og bass, og bandet demonstrerer for publikum at de ikke tviholder på tradisjonsmusikk eller visesang, men trives med å nærme seg et mer poppete uttrykk. Hele oppsettet oppleves forfriskende gammelt ettersom trekkspillet og vokalistens smørmyke og folkemusikk-trente stemme forblir. Årsaken til at de andre selvskrevne låtene ikke gir lyd av samme akutte bangeralarmen, ligger i det repeterende tekstuniverset. Dikotomier som «slippe/holde», «vente/gå» og «kaldt/varmt», pluss ord som slutter på «het», gjør opplevelsen litt vel mettet i lengden. Linjer som: «jeg streber etter å skjønne mitt sinn» blir for svevende for min smak. Om dette stemmer også når mer musikk slippes midt oktober, gjenstår å se.
Dette er likevel lett å se forbi, all den stund det befinner seg en herlig nervøsitet i kombinasjon med terpa samspill på scenen. Det er et høyt musikalsk nivå og vokalen får lekt seg gjennom hele settet, noe som drar publikum inn og skaper god stemning. Trommer og bass går av idet de avslutter med å fremføre den allerede nevnte virale låten. Jeg fikk gåsehud der jeg lå og scrolla, og huden nuppet seg også til på Blå. Det er vanskelig å tenke at bransjen var noe annet enn fornøyd.