Genmodifiserte blomsterfrø på frifot

Universitas skrev tidligere i høst om radioaktivt materiale på avveie fra UiO, og nå kan det samme ha skjedd med genmodifisert plantemateriale.

I sommer var det en lekkasje fra tanker tilknyttet Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), som potensielt kan ha sendt genmodifisert materiale ut i avløpet. Uhellet skjedde i Seksjonen for transgene planter i Fytotronen. Fytotronen er «et avansert anlegg for plantedyrking og klimasimulering» ved Biologisk institutt og Institutt for molekylær biovitenskap.

Karl Kristensen, rådgiver for industri og avfall i Bellona, forklarer at man i begge tilfeller snakker om uønskede hendelser som man ikke ønsker gjentakelse av.

– Vil du på bakgrunn av dette si at UiO er for slepphendte med slikt materiale?

– Ingen av sakene førte nødvendigvis til synlige skadevirkninger, men fremtidige hendelser av samme type kan potensielt ha veldig uheldige konsekvenser. Hva om stoffet hadde vært høyradioaktivt, eller organismene hadde stor overlevelsesevne og skadepotensiale?

Oversvømte oppsamlingstanker

Lekkasjen skyldtes en vannkran som ble stående å lekke etter at den var skrudd igjen. Dette førte til lekkasje fra oppsamlings- og desinfeksjonstankene for avløpsvann fra laboratoriet for genmodifiserte organismer (GMO). Disse oppsamlingstankene inneholder klor som skal «inaktivere» eventuelt GMO-materiale.

Helsedirektoratet har foretatt en risikovurdering av hendelsen og vurderer at det er «lite sannsynlig at levende GMO-plantemateriale har sluppet ut og kan etablere seg i miljøet.» Videre skrives det i rapporten: «De genmodifiserte plantene er basert på en linje med dårlig adapsjonsevne og lav overlevelse, i tillegg til høy følsomhet for selv kort eksponering av lave konsentrasjoner av Na-hypokloritt (klor).»

Har ryddet opp

Biologisk institutt har i ettertid gjort en rekke tiltak for at et slikt uhell ikke skal skje igjen. Både de ansvarlige ved fytotronen og Helsedirektoratet er fornøyde med tiltakene og anser det som usannsynlig at noe slikt kan skje igjen.

– Hva kunne skjedd hvis det var en annen type plantemateriale med bedre adapsjonsevne som kom på avveie?

– Det kunne ikke vært noe annet. Det eneste som dyrkes i fytotronen er vårskrinneblom. Det er en modellplante som brukes av forskere over hele verden. Den er liten, blomstrer fort og plantens genom er lite, og godt kartlagt, forteller Aud Berglen Eriksen, avdelingsbestyrer ved fytotronen.