Da UiO la ned i bachelorgraden i biologi, tok studentene saken i egne hender

Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet lanserte i høst 14 reviderte studieprogrammer. Bachelor i biologi måtte vike for bachelor i biovitenskap, og dette har resultert i biologistudenter som frykter for at de studentkjære feltkursene i biologisk mangfold skal forsvinne.

Studenter fortviler over nedlagte studieprogrammer: Vi står uten relevant master

Tok ansvar

– Det er vel og bra at programmet oppdateres og moderniseres, men det er dumt hvis det går på bekostning av kunnskap om økologi og biologisk mangfold, sier Espen Sommer Værland, nyutdannet masterstudent i biologi.

Værland beskriver feltkurs som en lærerik og samtidig sosial opplevelse.

– Det kan for eksempel bestå i at studentene drar opp til en isbre og studerer hvordan økologien forandrer seg langs ruten, forklarer Simen Hyll Hansen, biologistudent på masternivå.

Værland mener feltkursene tar for seg særlig viktige kunnskapsområder i det moderne samfunn, og er redd den nye bacheloren i biovitenskap ikke vil ivareta dette.

Derfor har han tatt saken i egne hender. I sommer fikk han og Hyll Hansen ideen om å gjennomføre et eget feltkurs. Sensommeren 2018 arrangeres dette for første gang, i samarbeid med Norsk Botanisk Forening og Biovitenskapelig fagutvalg.

MatNat topper lista: Så mye bruker ditt fakultet på alkohol

Av unge, for unge

Norsk Botanisk Forening fikk i 2017 tildelt 1,55 millioner kroner av sparebankstiftelsen til prosjektet Ung Botaniker. Hensikten er å rekruttere unge til foreningen, og ideen om feltkurs passet perfekt til beskrivelsen. I feltkurset er det reservert 26 plasser til førsteårsstudenter på bachelorstudiet i biovitenskap, og de resterende plassene kan hvem som helst med interesse for biologi melde seg på.

– Vi har et mål om å skape et klima for unge mennesker der man kjenner tilhørighet til faget, sier Hansen.

Fra samme fakultet: Ble varslet om seksuell trakassering. Brukte ti måneder på å konfrontere ansatt

Studentkjære feltkurs

Biologistudentene som også vil fungere som medarrangører og kurslærere, er klare på at feltkurs har vært en viktig del av deres utdanningsløp.

– Det vekker interesse for noe du ikke visste du var interessert i, sier Mari Engelstad, bachelorstudent i biologi og leder i Biovitenskapelig fagutvalg. Hun forteller at det fortsatt er mulig å velge deler av det tidligere emnet som valgfag, men dette forutsetter at du allerede er interessert, og da forsvinner poenget.

– Vi ønsker å dele den gode opplevelsen vi har hatt, og sørge for at andre får oppleve det samme, sier Ella Thoen, doktorgradsstipendiat i biologi. De er alle enige om at feltkursene har vært avgjørende for det de nå fokuserer på i utdanningen.

– Du hører hele symfonien istedenfor hvert enkelt instrument, og det er først da det høres bra ut, oppsummerer Hyll Hansen, som kalles feltpoet av medstudentene sine.

Prisverdig initiativ

I samtale med Rein Aasland, leder for Institutt for biovitenskap, blir det tydelig at initiativet tas godt imot på instituttet.

– Når studentene engasjerer seg og tar initiativ til å lage et eget feltkurs utenfor instituttets studietilbud, er dette prisverdig, sier Aasland. Han ønsker å forsikre studentene om at det fortsatt vil eksistere et godt tilbud til de som ønsker feltarbeid i biomangfold. Dette forutsetter imidlertid at man velger det selv.

– Feltkursene er ikke tatt ut av undervisningen. Det tilbys flere av dem, men de kommer senere i studieløpet, forklarer han. Aasland deler studentenes engasjement for feltkurs og kaller det en svært viktig komponent i utdanningen.

– Som instituttleder vil jeg gjøre mitt beste for å ivareta denne verdifulle delen av undervisningen.