Fremtidens kosthold i vannkanten

Hva har softis, sjokolademousse og wakame-salat til felles? De tre produktene er, i tillegg til å være helt vanlige matvarer, også produkter av tang og tare. Flere forskere sier også at havgresset bør bli en større del av framtidens kosthold. Green Office inviterte ekteparet som har gjort kunnskap om tang og tare til sitt misjonsprosjekt, til å holde et foredrag under «Ocean Week» på UiO. 

En uke senere møter vi dem i Hvervenbukta, bare et steinkast unna sentrum.

– Vi kalles alt fra tang-eksperter til tang-entreprenører, sier Bjørn Viken, leder for firmaet Ting med Tang, mens han skuer utover den vindstille fjorden.

– Dette er jo helt sinnssykt næringsrikt, og det er gjort veldig mye forskning. Men det er gjort veldig lite fra forskning til matfatet, sier han.

Sammen med kona Anne-Lise Viken inviterer han kursdeltakere ned til fjæra for sanking, og samles deretter rundt et bord for å gi smaksløkene deres innblikk i den skjulte skattens gastronomiske eminens. Ekteparet har tiltrukket seg alt fra naturentusiaster til vennegjenger på blåtur.

Begge bruker tang og tare aktivt i matlaging, der de sylter det, tørker det eller spiser det rått. Det er likevel ikke store mengder som skal til for et verdig måltid, skal vi tro ekteparet.

– Det jeg synes er det beste er å bruke fersk blæretang fordi den er så tilgjengelig. Enten om jeg sylter den, eller har den i tzatsiki, sier Anne-Lise.

På grunn av en opphopning av næringssalter i Oslofjorden som kveler det naturlige livet, lønner det seg likevel å komme seg litt utenfor byområdet. Bortover mot Drøbaksundet begynner de fleste artene å være gode å spise, og lett tilgjengelig for sanking.

– Det viktigste å huske på når du skal sanke selv, er at du er et sted med god gjennomstrømning, hvor det ikke er utslipp, og at tangen sitter fast og ikke er drevet i land. Men ingen arter er giftige, sier Bjørn.

– Det forandret livet mitt

Alger er rike på næringsstoffer, jod og ikke minst umami. Ifølge ekteparet er næringsinnholdet og den unike smaken de to uslåelige hovedgrunnene til at flere burde bruke det i matlaging.

– Du får en avrundethet når du tar inn råstoffer som inneholder mye umami. Akkurat som en god vin, kan du si. Noen er skarpe, syrlige og spisse, men noen er avrunde og fine, sier Bjørn.

– Ikke minst at det er en uutnyttet ressurs som ligger der gratis for hvermannsen, skyter Anne Lise inn.

Arne Duinker, forsker ved Havforskningsinstituttet, og Jorunn Skjermo, forsker på makrolageteknologi ved forskningssenteret Sintef, er også opptatt at flere skal benytte seg av tang og tare i kostholdet.

– Det er mye nytt og spennende. Det forandret livet mitt da jeg begynte med det, sier Duinker.

Ifølge Duinker er verdens økende befolkning et godt argument for å spise mer tang.

En uutnyttet ressurs

– Grunnen til at vi burde produsere mer tang og tare, er at det er mer mat å hente lengre ned i næringskjeden. Landjorden er på en måte oppbrukt.

Duinker sikter til at utbyttet av energi da blir redusert for hvert ledd i næringspyramiden. Det vil derfor være mer tilgjengelig mat hvis man begynner å spise tang og tare, i forhold til torsk og laks, mener forskeren.

– Etter hvert så vil det bli mangel på både mat, men også viktig næringsstoffer. Store folkegrupper rundt om i verden er feilernært. Da stiller taren med viktige næringsstoffer, tilføyer Duinker.

Også godt for moder jord

Skjermo vektlegger på sin side også andre aspekter ved tang og tare.

– Tare er også en av de mest effektive plantene i planteriket til CO2-fangst, sier Skjermo.

Omtrent 50 prosent av fotosyntesen i verden foregår hos sjøgress og mikroalger i havet. Skjermo forteller at økt produksjon av tare vil kunne ha en klimaeffekt ved å binde CO2 i ny biomasse, men vektlegger at effekten er avhengig at det utelukkende brukes til dette.

Man antar at potensialet som ligger i denne CO2-fangsten er stor, men foreløpig er det et pågående forskningstema. Ifølge Skjermo er det derfor usikre tall knyttet til dette.

– Det er tall som viser at rundt 10 prosent av CO2-en som blir tatt opp av algene, mistes under dyrking. Noe av dette forsvinner ut av kretsløpet og representerer en varig lagring, men akkurat hvor mye vet vi ikke sikkert enda.

Duinker påpeker på sin side tang og tares rolle i å redusere utslippet fra de prompende kuene.

– Når du tilsetter tang og tare i fôr påvirker du bakteriesammensetningen i tarmsystemet, som gjør at du får mindre av de bakteriene som produserer metan. Når de tilsettes fôr til husdyr så reduserer de kraftig metanproduksjon, sier han.

Altså kyr som spiser tang = mindre farlig promping.

Havets bacon

Over 99 prosent av taredyrking i verden skjer i dag i Asia. På tross av vår lange kystlinje, ble de første konsesjonene i Norge til taredyrkning først gitt ut i 2014. Mesteparten av denne dyrkingen går nå til produksjon til husdyrfôr, og litt til mat. 

– Det tok jo 30 år å utvikle lakseoppdrett. Riktignok kan de mye om taredyrking i Asia, men vi har andre forhold.

Likevel er havet for alle, og forskeren oppfordrer de som kan til å bruke fjæra til å sanke tang og tare, på samme måte som skogen brukes til å sanke sopp og bær.

Tilbake på Blindern møter vi masterstudent i historie Lucas Wenk-Wolff (25) fra Green Office. Selv bruker han tang i salt, men han har nok en liten vei å gå før også han kan ta plass ved bordet blant de tangfrelste. 

Likevel benekter han ikke at det finnes flere studenter som begynner å flørte med tanken på tang og tare til ulike bruksområder.

– Jeg har en venninne som studerer organisasjon og ledelse som har snakket med meg om å satse på tang og tare til å lage en organisasjon for alternativer til plast.

Wolff sikter til tangens allsidige brukspotensiale, som også har egenskaper man kan utnytte til bruk i emballasje. Likevel mener han at tang og tare innenfor mat er lite utstrakt blant studenter, siden det er så mange som ikke er vant til det.

– Hensikten med arrangementene under «Ocean Week» var jo nettopp å tilby matretter med tang og tare for å få studenter til å begynne å tenke nytt, sier han.

På grunn av en opptrappende eksamensperiode vil vi likevel måtte se lenge etter et et fulldekket tang-bord til ære for studentene. Samtidig skorter det ikke på muligheter til å gå ut i fjæra og sanke selv. Duinker sverger på sin side troskap til sin egen iskake laget av taren kalt søl, omtalt som «havets bacon», dynket i fløte:

– Det er så fantastisk gøy å se responsen hos folk. De blir veldig overrasket.