Ikke bare enkelt

Dagen skulle være fredag syvende oktober. Planen var at ordfører i Oslo Marianne Borgen skal runde av en hektisk uke med et rolig slag biljard – og kanskje en pils? – med studentene i den nystiftede foreningen Oslostudentenes Biljardforening.

Foreningen ble dannet spontant fjerde august, dagen etter at en gjeng med studenter, som allerede var aktive i Studentersamfunnet, oppdaget at de godt kunne spille biljard syv-åtte timer i strekk dersom de fikk muligheten.

Penger blir søkt, og planer blir lagt. Ordføreren blir invitert, og takker ja. Alt ligger til rette for at den ferske foreningen skal sette åtter’n i riktig hull. Studentene støter til – men så går det galt. Bordet var gått i knas. Mer om det senere.

Åpent også for de klønete

Universitas møter Biljardforeningens styreleder Benjamin Svartrud Ødegaard (25) og -medlem Selma Bull (27) i andre etasje på Chateau Neuf, for å klinke noen kuler og høre om den dramatiske oppstarten av den nye foreningen.

Det blir raskt klart at ferdighetene til Universitas’ utsendte ikke holder mål mot ledelsen i den nystiftede biljardforeningen, men Ødegaard og Bull er tydelige på at man ikke trenger være kløpper for å være med å spille. Etter noen støt spør vi om hva som kreves for å bli med i foreningen.

– Vi er åpne både for de som har spilt mye, men også for folk som deg. Eller, jeg vet ikke hvor mye du har spilt, da, ler Ødegaard unnskyldende. Stemningen blir imidlertid raskt god igjen når Universitas’ utsendte slår fast at biljard ikke er hans sterkeste side.

Men alle skal ivaretas i den nye klubben – også klønete studentjournalister som aldri har vært i stand til å innkode nye kunnskaper de gangene han har fått biljardreglene forklart. Bull kan bekrefte at den nye biljardforeningen også er åpen for «folk som deg».

Mens Ødegaard tilsynelatende kommer fra en familie med biljardentusiaster, som alltid finner seg et bord når de er på ferie, forteller Selma at hun ikke har så mye til biljardbakgrunn, men er ivrig i å støtte opp under det meste som skjer på Chateau Neuf. –

Da de startet forening i sommer, tenkte jeg det var gøy å utvide tilbudet på huset, så jeg heiv meg på. Uansett om man er den stødigste køen i byen, eller bare får lyst til å støte litt etter et par øl, er det en fordel at utstyret er i orden. Det har Ødegaard, Bull og de andre biljardaktivistene sørget for at det er.

– Så vidt jeg vet er det to steder i Oslo som har ordentlige bord: Buddha Bar og Que. Men der er det dyrt å spille. Vi ville ha et ordentlig bord i nærheten av Blindern, som studentene kan bruke så mye de vil gratis, forteller Ødegaard. Det nye bordet er et Buffalo Pro 2. Prislappen er på 50.000 kr.

Pengene kom fra prosjektmidlene til Studfest, som SiO og Velferdstinget arrangerte i år for å feire studentfrivilligheten. Ifølge Ødegaard må man raskt opp i slike summer for å få noe som holder seg over tid. Noe av grunnen til det er materialvalget.

Rimeligere bord har ofte spilleflate i tre, mens duken på det nye bordet på Chateau Neuf er trukket rundt tre tykke skiferplater, forteller styrelederen stolt og inviterer Universitas til å beføle bordet. Vi stikker hånden ned i et av hullene og klemmer litt rundt. Joda – det kan godt være skifer, dette her. Man trenger ikke være geologistudent for å slå fast at det i alle fall ikke er tre.

To barer, ett bord

Men det hjelper ikke å ha det fineste bordet vest for Slottsparken hvis du ikke har noe sted å ha det. Bordet endte opp med å flytte inn i et lite rom i andre etasje på Chateau Neuf, som tidligere ikke ble benyttet som annet enn rømningsvei.

Ødegaard forteller at det krevde noen plantegninger i Geogebra og litt frem og tilbake med UiOs Eiendomsavdeling før de kom frem til at det nye bordet ikke ville være til hindring ved en eventuell evakuering. Foruten å være nær rømningsveien, har plasseringen har også andre strategiske fordeler.

– Rett inn her er Bokkaféen, baren for de frivillige. I tillegg kan vi åpne døra ned til Glassbaren, dersom Bokkaféen er stengt. Vi befinner oss i publikumsområdet, og i skjenkesonen, men vi kan også låse dørene ved behov, sier Ødegaard.

– Så dere har tilgang på øl?

– Ja. Det kommer godt med, det. –Det er en sosial greie, legger Selma til og fortsetter: –Du trenger ikke være aktivt med i spillet for å synes det er gøy å være her.

Trang fødsel

Den opprinnelige planen var altså at ordfører Marianne Borgen skulle innvie det nye bordet med brask og bram et par uker tidligere. Da skulle bordet allerede ha vært operativt et par dager. Slik gikk det ikke. Noen dager før åpningsseremonien får den ferske studentforeningen nedslående nyheter.

– Mandag 3. oktober ringer Biljardexperten (sic) [leverandøren, journ. anm.] og forteller at bordet hadde blitt ødelagt, og de måtte bestille en ny del fra Nederland. Den nye leveringsdatoen blir mandag 10. oktober.

Ødegaard ringer Biljardeksperten for å sjekke stoda, men får enda mer dramatiske nyheter. Denne gangen er det ikke bordet som er ødelagt, men montøren. Nok en utsettelse. Ny leveringsdato blir torsdag 13. oktober, men skjebnegudinnene hadde spunnet flere overraskelser inn i biljardstudentenes livstråd.

– Torsdag 13. oktober, litt etter tolv, ringer jeg Biljardexperten igjen for å høre hvordan vi ligger an. Det viser seg at bordet montøren jobbet på den formiddagen, hadde «kjørt seg», forteller Benjamin.

– Som betyr?

– Jeg spurte ikke.

Dagen etter, altså fredag 14. oktober, setter Biljardexperten av hele dagen til studentforeningen, og til slutt kommer bordet i hus. Ifølge Benjamin tar også omtrent 40 andre biljardinteresserte med tilknytning til Studentersamfunnet turen innom, hvilket lover godt for foreningens fremtid.

Men hva skal man gjøre dersom man har lyst til å spille, men ikke allerede er en del av inventaret på Neuf?

– Vi jobber med en fast ukeplan for hva vi gjør når. Frem til den er på plass, så har vi døra åpen når vi spiller. Da er det bare å komme. Det er rimelig å anta at vi er her og spiller hver fredag kveld. Det er også bare å sende epost, dersom man har lyst til å bli med. «post@clavabilia.no». Det betyr ballklubb, svarer Benjamin.

– På hvilket språk?

– Latin. Vi er et studentsamfunn.