Studentmiljø til 199,- i måneden?

– Jeg fant faktisk ikke fram i stad, selv om jeg har vært her før, innrømmer Egon Svenøy (24).

– Det er ikke så mye som røper at dette er et sted når man går forbi, legger Sindre Øien (25) til.

Midt i Storgata har nemlig utelivsgiganten We Come In Peace valgt å plassere sitt nyeste tilskudd – Dead Poets. Etter å ha pusset opp i flere år står lokalene klare for å ta imot studenter og unge voksne. 

Ruvende står bygningen mellom matbutikker og kebabsjapper i gata, som trolig er byens minst trivelige på dagtid, men som våkner til liv fra fredag ettermiddag og helt til lørdag kveld glir over til søndag morgen. Fra bakkeplan ser det hovedsakelig ut som en butikk som selger t-skjorter og notatbøker.

I fjor skrev Universitas om eiergruppens planer om det som skulle bli «Norges største kollektiv». 

– Vi skal lage et fellesskap og en klubb som kan fylles med innhold som målgruppen selv skaper, sa Rudolf Reim, selskapets styreformann, den gang.

Prosjektet med studentboligene ble senere valgt vekk til fordel for serveringsstedene.

Kultur, ikke kult

Universitas er på besøk for å sjekke ut omgivelsene en torsdag kveld. Rundt et shuffleboard har kompisgjengen Egon Svenøy (24), Sindre Øien (25) og Thomas Arinesalingam (24) samlet seg. 

Svenøy og Øien studerer kunst og formidling ved Oslomet, mens Arinesalingam jobber som utvikler. Heldigvis fant de fram til slutt, for nå kan de skryte på seg førsteplassen på kveldens musikkquiz. Premien – klubbmedlemskap på alle mann.

Siden åpningen i september har de som ikke har blitt skremt vekk av skiltet, hvor det står «Members only», kunnet delta på fester og arrangementer uten forpliktelser. Men ved forrige månedsskifte var prøvetiden over.

Vil de ha mer av dette fremover må de nå søke om et medlemskap via den kryptiske nettsiden, som hele veien beroliger sine besøkende om at det er kultur, ikke en kult.

– Det er litt mystisk, og det skal være litt mystisk, bekrefter Isabella Wanselius, daglig leder i Dead Poets.

Skal vi tro Wanselius er det ikke riktig få som gjennomfører stegene og binder seg til klubbhuset. Hun opplyser at de allerede har fått inn 220 søknader og har 60 betalende medlemmer per nå.

– Vi satset på at folk skulle oppsøke oss på egen hånd, og det har fungert. 

Wanselius trekker også frem en utbredt ensomhet blant norske studenter. 

– Mange undersøkelser viser at unge i Norge er veldig ensomme. Det er mange tomrom som må fylles. Vi er ikke løsningen på alt, men om vi klarer å tilby en liten del av det så er vi veldig fornøyde, sier Wanselius. 

For å bøte på problemet tilbyr huset en rekke studentdrevne klubber med tema i alt fra naturvin til afrobeats. De mest initiativrike kan starte en egen klubb. 

Til klubbene trenger man kun å komme på et navn, skrive et par beskrivende setninger og få med seg fire venner på laget.

Til tross for slående likhet med klassiske studentforeninger, er ledelsen hos Dead Poets tydelige på at de ikke konkurrerer. Tvert imot ser de et rom for samarbeid.

– Vi har kontakt med mange linjeforeninger og studentforeninger allerede. Handelshøyskolen BI har allerede hatt et arrangement her, og Kristiania har hatt to.

Svarer på et behov

Tilbake en fredag formiddag har torsdagens dunkle belysning og RnB blitt byttet ut med nytrukket kaffe og en svak Emilie Nicolas på høyttalerne.

Blant vintage skinnstoler og persiske tepper, sitter studentene Ylva Finstad Aasjord (26) og Victoria Østlund (26) rundt et signalgrønt bord. De har ikke latt seg skremme av et eksklusivt image.

– Jeg meldte meg inn i går, forteller Aasjord.

Sammen dro de på en kunstkveld før stedet offisielt var åpent. Barndomsvenninnene studerer henholdsvis Human Resources ved Kristiania og sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole. 

Når de vil møtes for å lese, men ikke vil dra helt til den andres studiested, ender det ofte med å møtes på midten.

– Jeg har jo ikke lyst til å sitte på biblioteket på skolen din, avslører Østlund. 

– Der føler man seg jo veldig som en fremmed, mens her får begge en tilhørighet og en veldig naturlig plass å møtes, forteller Aasjord. 

– Da kan vi møtes et sted hvor det er litt nøytral grunn, sier de, nesten i kor. 

Mangel på tilhørighet til studiestedene og mangel på initiativ til fellesskap noe de ser som betegnende for hovedstadens, kanskje fraværende, studentliv. De er begge enige i at Oslo har god bruk for et konsept som Dead Poets. 

– Andre steder er det mer vanlig at man melder seg inn i ting, og det føler jeg egentlig ikke jeg opplever her, forteller Aasjord.

Aasjord forsikrer om en god velkomst under fadderuka på Kristiania, men samtidig at oppmøtet på stipendpils er labert når selv tre HR-klasser slår seg sammen.

– Jeg tror det er mange som opplever at hvis de har bodd her litt, så har de et nettverk fra før. Jeg har heller ikke vært avhengig av at studiet har lagt til rette for at jeg kan ha et sosialt liv. Da blir det mangel på initiativ, sier hun.

Litt «VIP»

Til og med i markedsføringen har Dead Poets benyttet seg av utradisjonelle metoder. Skarpsynte i byen har kunnet oppdage skjulte QR-koder gjemt mellom melkekartonger og frokostblanding-esker.

Guttegjengen fra musikkquizen har inntatt en noe skeptisk holdning, men ser både fordeler og ulemper ved hvordan aktøren har innrettet seg.

– Det virker som at det er et image de går for, at «de som vet de vet», men det er ikke sånn man tjener penger, sier Arinesalingam.

– Det er veldig anonymt, så det gjør det kanskje litt vanskeligere for folk å oppdage. Men samtidig er det kanskje lettere å komme i prat med folk når man først er her, sier Øien.

Guttene er enige i at et medlemskap kan skremme vekk noen av studentene som ønsker å benytte seg av tilbudet.

– Det kan kanskje holde folk unna, at det blir enda en ekstra utgift i måneden i tillegg til abonnement på strømmetjenester og treningssenter, grubler Øien.

Arinesalingam legger til at han har anbefalt stedet til venner, men ikke helt uten videre:

– Jeg har liksom ikke lyst til å selge til dem, eller overtale dem til å skaffe seg et medlemskap.

De er ikke alene i sin skepsis.

– En søknad, hallo? utbryter Mia Urie (25).

Sammen med venninnen Kristina Wahl (27) har hun deltatt på flere arrangementer. De hørte om stedet gjennom en kompis av Wahl, som var DJ på åpningsfesten. Denne kvelden har de tatt andreplassen i musikkquizen.

– Det er sikkert for at det skal være litt «VIP», svarer Wahl. Hun er selv medlem og har tatt med Urie som sin +1, som hvert medlem har mulighet til å ta med seg gratis.

Daglig leder Wanselius kan imidlertid berolige jentene med at det skal være vanskelig å få avslag på søknaden. Hun opplyser om at alle som har søkt så langt, har fått lov til å bli medlem.

– Det er ikke for å filtrere noen ut, men for å lage et bedre tilbud, forklarer hun.

I skjemaene svarer potensielle medlemmer på hva de er interesserte i å oppsøke på Dead Poets og hva de selv ønsker å bidra med. 

Informasjonen fra søknads- skjemaene brukes hovedsakelig til å spisse tilbudene mot de som blir medlemmer.

– Det er jo litt som et «secret society», grubler Wahl.

Åpen for nytt nettverk

Klubbhuset er fortsatt i etableringsfasen og hvem som utgjør medlemsmassen og hvor stor den blir, vil tiden vise. I et rolig lokale mimrer venninnene Østlund og Aasjord tilbake til det de allerede har deltatt på av arrangementer.

– Jeg husker det var noen på et av kunstarrangementene som hadde hørt om det gjennom de QR-kodene. Da er det ikke verst å faktisk dra på det, sier Østlund.

– Det er jo et eget menneske som gjør det, og sånne mennesker vil man jo bli kjent med, nikker Aasjord med.

På tross av noe aktivitet knyttet til studiestedene utelukker ikke Aasjord og Østlund at Dead Poets kan bli en viktig arena for dem fremover.

– Selv om man har et nettverk fra før, betyr det ikke at man ikke setter pris på nye sosiale miljøer, fastslår Aasjord.