Smart, rik eller barføtt?

Finslige realister med masse penger. Det er noen av fordommene Blindern- og Khio-studentene gjerne har om dem som går på BI. BI-student Susanne Johansen syns handelshøyskolen har et verre omdømme enn fortjent. 

– Alle er ikke Preben fra Førstegangstjenesten, sier hun.

Johansen og studievenninnen Clarice E. Okeke har ett år igjen på bachelorgraden på BI. Okeke mener studiemiljøet ikke er like homogent som mange skal ha det til. BI har flere internasjonale studenter. De kjenner ikke til kakse-stereotypien, og begynner på studiet med blanke ark. Johansen har merket at de som oppfyller stereotypien ofte kommer rett fra videregående.

– De har ofte kjøpt ny garderobe for å passe inn, og løper gjerne rundt på studiet med sminkekoster i veska, sier hun.

Gjettelek på T-banen

Johansen mener samtidig at de fleste på BI er vanlige folk, selv om de nok skiller seg litt ut fra Blindern-studenten.

– De som går her er mer opptatt av å pleie det ytre. Mange har merkeklær og dyre vesker, sier hun. 

Okeke er enig.

– Når jeg sitter på T-banen har jeg gjetteleken med meg selv om hvem som går på Blindern og hvem som går på BI, fortsetter hun. 

Foruten Blindern har Okeke venner på Kunsthøyskolen i Oslo (Khio), hvor hun ser at det er en større aksept for å skille seg ut.

– Noen går for eksempel uten sokker der. På BI blir sokkene på, smiler hun. 

Barføtt 

Utenfor Kunsthøgskolen i Oslo sitter Ånund Berger og Finlay Hall rundt et bord og ruller ettermiddagssiggen. Vi spør dem om det stemmer at de pleier å vanke barføtt på studiet. 

– Den har jeg aldri hørt før, ler Berger.

– Kanskje de som danser ballett går rundt barføtt, undrer Hall seg.

Folk har nok lett for å se for seg den generelle kunstnereleven. Men KHiO har flere forskjellige studielinjer, påpeker Hall. Samtidig innrømmer Berger at de også sitter på noen fordommer. De forteller en historie om BI-studenter som ikke tør å drikke pils på Grønland. 

– BI-studentene går nok ikke lenger øst enn Jernbanetorget, vitser Berger.

Dette stusser Hall over. Han kommer fra en by i Skottland hvor de forskjellige studentene lett møtes på samme bar. Samtidig forteller han at han henger mest på Tøyen, Grønland og Grünerløkka, og har egentlig aldri møtt noen fra BI.

Lidenskap versus akademia

På Blindern møter vi statsvitenskapsstudent Eva Rødland som mener at Khio og BI har noe viktig til felles.

– De brenner for noe!

Enten det gjelder tallknusing eller kunst og design, virker det som det er en lidenskap der, mener Rødland. For dem kan kanskje UiOs Blindern-studenter virke som resterøkla.

– Vi på Blindern er en mellomting. Ikke økonomi, ikke kunst. Vi er akademia, sier hun.

Khio-studentene Berger og Hall mener det er fint at Blindern-studentene er akademiske. 

– Det er noen veldig smarte folk på Blindern. Jeg kan se for meg at det er de som styrer Norge i fremtiden, sier Berger. 

Men det kan virke som om den akademiske innstillingen hindrer kreativiteten deres. Da Hall besøkte UiO sitt institutt for musikkvitenskap fikk han inntrykk av at studentene ikke utnytter seg nok av instrumentene de har tilgang på. 

– De er mindre eksperimentelle og mer opportunistiske. De tøyer kanskje ikke grensene slik man gjør på Khio, sier han.

Mangler felles krysningspunkt

Hall vil gjerne møte flere Blindern-folk, men som student i sin egen Oslo-boble har man ikke mange felles krysningspunkt. Dette kan BI-studenten Susanne Johansen kjenne seg igjen i. Da hun flyttet til Oslo merket hun at byen har egne gjenger basert på hvor man bor og studerer. Rødland mener dette kan være noe av grunnen til at de har fordommer mot hverandre.

– Tilhørigheten på universitetene forsterkes i distansen fra hverandre, sier hun. 

Men skal vi tro skotten Finlay Hall er vi studenter likere enn vi tror.

– Alle vil ha det gøy, få venner og dra på søndagsmiddag hos mamma, sier han smilende.