Bevegelsesdj-en

Man kan kanskje kalle det en slags bevegelsesdisco. I stedet for at det er musikk og du danser til den, så danser du og dermed kommer det musikk.

Masterstudent Yago De Quay har holdt på hele ettermiddagen med å frakte utstyr fra bevegelseslaben på Institutt for musikkvitenskap (IMV), ned til utestedet Gabler. I tillegg til vanlig platesnurring, har han satt opp flere stasjoner hvor publikum kan være med å lage musikk selv. To Nintendo Wii-kontrollere hyler og skriker når et par jenter veiver rundt med dem foran et digert speil, og oppå et lite platå av bruskasser står en fyr og svinger med armene foran et kamera og setter sitt eget preg på housemusikken som Yago spiller fra dj-boksen.

– Bevegelsene hans registreres av det kameraet der, roper Yago over musikken og peker opp i taket.

Systemet registrerer bevegelsene til danseren og lager toner av dem.

– Og det kule er at lydene som lages av bevegelsene han gjør, relateres til musikken jeg spiller sånn at de passer til låten. Dermed er folk som danser med på å lage musikk her og nå!

[Se flere bilder](1)

Dance musicking

Brasilianskfødte Yago De Quay har spansk statsborgerskap, er utdannet fra musikkskolen Berklee i USA, og er masterstudent ved Universitetet i Porto, hvor han fokuserer på interaktiv musikk og lyddesign.

Nå er han på et to måneders stipendopphold som gjesteforsker ved Universitetet i Oslo, spesielt for å jobbe med postdoktor Aleksander Refsum Jensenius og professor Rolf Inge Godøy ved IMV.

Men der nordmennene kanskje er mer opptatt av forskningen på forholdet mellom musikk og bevegelse, er Yago mest opptatt av å bruke utstyret ute blant folk. På åpningskonserten til IMV fremførte han stykket Dance Jockey, hvor han danser musikk, dance musicking, som han kaller det.

Bevegelsene hans registreres gjennom en drakt han har på seg, og gitte lyder, eller patches, startes gjennom gitte bevegelser. Det hele er gjennomkoreografert, eller gjennomkomponert om du vil, for å få akkurat riktig uttrykk. Litt mer avansert enn dansingen foran kameraet på Gabler i kveld, men alt er en del av ideen om å kontrollere lyd gjennom bevegelse.

Ikke bare lek

Men det er heller ikke bare lydlek som skjer på Gabler. Det hele streames også live på nettet, og dansegulvet filmes og vises med diverse effektfiltre på storskjerm bak baren. Dessuten er spillelisten til Yago satt sammen av dem som følger med på Yagos nettside.

– Veldig lite av alt dette hadde vært mulig uten utstyret og teknologien jeg har fra universitetet, og jeg er opptatt av å gjøre ferdig graden min. Men det er jo dette jeg vil drive med, sier han, og forklarer at han ønsker å utvikle ideen og starte business av det hele.

– Jeg har gjort tilsvarende eventer i Portugal før, men dette er det beste jeg har fått til hittil. Men det er ikke så farlig hvor det er, jeg blir jo som en vanlig dj som tar jobbene der de er. Jeg håper å gjøre flere eventer i Norge før jeg reiser.

Kunst og vitenskap

Postdoktor Alexander Refsum Jensenius ved IMV er stolt av de yngre studentene som tar vitenskapen i egne hender og lager ny kunst. Selv om han selv først og fremst er musikkforsker og en nøkkelperson innenfor forskningsfeltet musikk og bevegelse, omtaler han også seg selv som en «forskermusiker» som er opptatt av å koble kunstnerisk og vitenskapelig forskning.

Flere av hans tidligere prosjekter videreføres i dag både som utøvende kunst og som forskningsområder, og han er fornøyd med at arbeidet i bevegelseslaben, som sto ferdig for to år siden, også kan trigge begge deler.

Det er derfra han og professor Rolf Inge Godøy formidler forskningen på musikk og bevegelse til studentene. Avansert utstyr muliggjør nøyaktig bevegelsesanalyse, som Jensenius og Godøy relaterer til musikk. I høst underviser Jensenius i lydteori og lydanalyse, samtidig som han driver arbeidet i bevegelseslaben videre.

– Det er et lite miljø, men ikke så lite som man tror. Til neste år skal det holdes en stor konferanse her i Oslo, hvor det sannsynligvis vil komme rundt 300 deltakere fra hele verden, sier han.

– På sikt ønsker jeg at vi skal kunne bruke det vi finner her til å forstå mer, og til syvende og sist også å lage bedre musikk.