Reagerer på manglende beredskap

Fredag 10. januar la regjeringen frem en stortingsmelding om totalberedskap. Bakgrunnen er en urolig verden preget av krig og stormaktsrivalisering. Regjeringen understreker at tilfluktsrom er det tiltaket som gir høyest sivilbeskyttelse i krig, og foreslår krav om tilfluktsrom i nybygg over 1000 kvadratmeter, et krav som har vært fraværende siden 1998.

– Vi må være forberedt på at det i verste fall kan bli en alvorlig krise eller krig, der tilfluktsrom er et verktøy vi trenger, sa Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl til NRK fredag.

I dag finnes det i underkant av 20 000 tilfluktsrom i Norge, med plass til om lag 2,5 millioner mennesker. Dette tilsvarer under halvparten av den norske befolkningen. 

Khrono kartla i 2022 tilfluktsrommene på norske læresteder. I Oslo var det kun Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) som ikke hadde tilfluktsrom, av lærestedene som ble kartlagt. To år senere er situasjonen den samme.

– Uheldig

Sverre Bakkeli, avdelingssjef for samfunnssikkerhet og beredskap i Oslo Kommune, synes det er uheldig at KHiO mangler eget tilfluktsrom:

– Jeg er en klar forkjemper for at alle bygg over 1000 kvadratmeter burde ha et privat tilfluktsrom.

Man skiller mellom offentlige og private tilfluktsrom. Offentlige er primært for folk utendørs, ligger ute på kart og er underlagt kommunens ansvar. Private, som kan være i skoler og kontorer, er for de som oppholder seg på eiendommen eller i bygget, og ansvaret ligger hos byggeier.

KHiO sitt nærmeste offentlige tilfluktsrom er fem minutter unna, i Maridalsveien 14. Brattli anbefaler likevel et privat tilfluktsrom. 

– Offentlige tilfluktsrom har begrenset kapasitet. For eksempel har Oslo kun plass til omtrent 10 prosent av befolkningen i sine 33 offentlige tilfluktsrom. I skoletiden bør derfor private tilfluktsrom dekke behovet, sier han.

Ikke overrasket 

Ingen av studentene Universitas snakker med på KHiO er klar over at bygget mangler tilfluktsrom.

Victoria Angelica Schilling Erichsen, som går en master i medium og materialbasert kunst, er ikke overrasket over mangelen:

– Jeg er ikke sjokkert. Jeg er fornøyd med KHiO, men jeg har inntrykk av at KHiO har slitt med strukturelle ting, siden de ikke eier bygget. 

Leon Gordillo-Skotheim, som går en bachelor i interiørarkitektur og møbeldesign, føler seg trygg på skolen, men synes det er litt skremmende å tenke på.

– Mangelen gjenspeiler kanskje at nordmenn ikke er så vant med og forberedt på krig og utrygghet, sier han.

Dyrt å bygge

 Selv om avdelingssjef Bakkeli mener at KHiO burde hatt tilfluktsrom, erkjenner han at det er dyrt å bygge nye.

– I beredskapsmeldingen anslår regjeringen at det å bygge private tilfluktsrom kan koste opptil 30 000 kroner per plass. Utbyggerne, som frykter høye boligpriser, anslår kostnader opptil 50 000.

KHiO flyttet inn i Seilduksfabrikkens gamle lokaler i 2003 og 2010, en bygningsmasse på 43 000 kvadratmeter, da det ikke var krav om tilfluktsrom. Skolen huser omtrent 570 studenter og 200 ansatte. På spørsmål om KHiO planlegger å bygge et tilfluktsrom, skriver Marianne Fjeld, seksjonssjef ved KHiO, i en epost:

«En avklaring av dette behovet må skje i samarbeid med gårdeierne våre og Kunnskapsdepartementet.»

Universitas har ikke lykkes i å få svar fra disse partene.

Hvis flyalarmen skulle gå

Bakkeli kan fortelle at selv om sikkerhetssituasjonen har blitt mer usikker de siste årene, er ikke krigen «rett rundt hjørnet». Han anbefaler likevel å prioritere egenberedskap.

– Hvis flyalarmen skulle gå mens du er på campus, bør du søke dekning i et privat tilfluktsrom i bygningen. Hvis det ikke er det, bør du se om du finner en kjeller, forteller han.

Han anbefaler ikke å dra til et offentlig tilfluktsrom med mindre det er veldig nærme.

– Når du har kommet i dekning bør du søke informasjon fra radio, TV eller nett for retningslinjer og råd, fortsetter han.

Han avslutter med å oppfordre alle studenter til å lese om egenberedskap på Oslo Kommunes nettsider.