Vil ha forklaring på karakter

– Når du kun får karakter, legger du all verdi i den. Verdien skal egentlig ligge i hvorfor du har gjort det bra, eller hvorfor du har gjort det dårlig, sier student Nora Akseline Snare Hesbøl (22). Ifølge en fersk undersøkelse mener 71 prosent av studenter at det burde gis en obligatorisk skriftlig vurdering fra læringsstedene sammen med eksamenskarakteren (se faktaboks).

– Om du er i den situasjonen hvor du tenker «herregud, hvorfor har jeg fått denne karakteren», vil du jo ha kommentar med én gang, sier Hesbøl. Studenten har ifølge universitets- og høyskoleloven (UH-loven) rett til en begrunnelse for karakteren.

Den begrunnelsen må du imidlertid etterspørre selv med dagens ordning: enten ved å registrere et ønske i Studentweb ved skriftlig eksamen, eller etterspørre sensor ved muntlig og praktisk eksamen. Det vil flertallet av studenter ha slutt på.

Statsvitenskapstudent Hesbøl mener eksamenskarakteren alene gir et galt bilde av semesteret, og at man dermed ikke forstår hva man har gjort rett eller galt når det kun kokes ned til karakteren. Som regel har man et forbedringspotensiale, sier hun.

Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Maika Marie Godal Dam mener tallene fra undersøkelsen gir et tydelig signal til norske utdanningsinstitusjoner. – Vi ønsker at man skal få skriftlig begrunnelse sammen med karakteren. Det er viktig at studentene opplever den karakteren de får som rettferdig, sier Dam.

Hun viser til at eksamen er det desidert viktigste som skjer for studenten i et semester.

– Det handler om å vende seg til eksamensformen, og det er en enorm læring. De studentene som ikke får begrunnelse på eksamen første semester er ikke like godt rustet til å gjøre det bedre på eksamener i andre, tredje og fjerde semester, sier Dam.

Begrunnelser til besvær

Hesbøl ber alltid om begrunnelse: selv om hun får en A, kun for å vite hvorfor hun fikk den nettopp den karakteren. Automatisk, individuell, tilbakemelding på eksamen har lenge vært et krav fra NSO og Studentparlamentet. I så måte fra studentene.

67 prosent av studentene ønsket obligatorisk skriftlig vurdering da de ble spurt samme spørsmål i 2016. Seks år senere er det fremdeles studenten som må etterspørre hvorfor de fikk karakteren de fikk.

– Vi jobber aktivt med UiO for å sikre studentene gode tilbakemeldinger og undervisning som aktiviserer studentene. Det sier leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) Oline Marie Sæther. De har presset på et vedtak om obligatorisk begrunnelse i flere år.

Hun oppfordrer alle studenter til å gjøre det samme som Hesbøl og håper det kan legge press på UiO i den grad at det kan lede til en automatisk ordning. – I dag er det ikke så mange studenter som ber om begrunnelse, og da er det lettere for UiO å spare tid på å ikke gi det automatisk, sier Sæther på telefon til Universitas.

– Ressurskrevende

Samtidig tar begrunnelser mye ressurser. Det sier viserektor for utdanning ved UiO Bjørn Stensaker. Om man skal legge ned mer ressurser i eksamen, vil det koste på undervisningen, ifølge ham. Når flere studenter ber om begrunnelse eller klager på eksamenskarakteren, vil dette ta ressurser som kunne gått til læring, fortsetter Stensaker.

– Pengene må bli tatt fra et sted, og da blir det ofte undervisning. Han understreker at tilbakemeldinger til studenter er viktig fra UiOs side. De velger imidlertid å fokusere på dette underveis i semesteret, heller enn på eksamen:

– Det beste er at tilbakemeldinger kommer før eksamen, altså i læringsprosessen. Å få tilbakemelding på eksamen er strengt tatt litt sent. Derfor har vi lagt ned mer ressurser på å gi tilbakemelding i forkant av eksamen, sier Stensaker.

De oppfordrer derfor studentene til å jobbe underveis, for eksempel at studentene vurderer hverandre. Det er en arbeidsform han tror studentene lærer enda mer av, sier Stensaker. Parlamentsleder Sæther mener derimot at dette er en prioriteringssak.

– Det er viktig for studentene å få tilbakemelding. Når studentene ønsker det, bør det prioriteres, sier hun. Sæther mener eksamen bør være en læringssituasjon, og at man derfor skal få tilbakemelding på prestasjonen man har gjort.

– Om ikke blir eksamen bare en vurdering. Eksamen burde være læringsfremmende, sier Sæther.

Ny lov, nytt håp?

NSO arbeider nå med å få automatisk skriftlig vurdering inn i den nye loven for universitetene og høyskolene (UH-loven), som nå er under høring.

– Vi kjemper en stille kamp. Det er ikke en sak man tar til gatene for. Vi jobber med at det, sammen med andre ting, skal komme inn i loven, forteller leder Maika Godal Dam.

Den nye loven vil definere de store linjene for universiteter og høyskoler, og vil gjelde alle institusjoner. Dam mener UH-loven er det sterkeste verktøyet NSO har for å sikre studentenes rettigheter. Loven behandles av stortinget våren 2023.