– Dagene er for de homofobe, natten er vår

Utenfor Dinamo Arena i Tbilisi, Georgia, rundt klokken to om natten, har det samlet seg en kø av nettingstrømper, skinnstøvler, løsvipper og vogue-sigaretter. De viser frem billettene til tunge, skallede menn i uniform, som setter klistremerker foran mobilkameraene og sjekker veskene for dop. Før, under Sovjet-perioden, var det et svært badebasseng under Tbilisis største fotballstadion. For over ti år siden ble badebassenget gjort om til dansegulv, da klubben Bassiani åpnet. Siden den gang har klubben i kjelleren på den sovjetiske fotballstadion blitt kåret til en av verdens beste teknoklubber. 

I natt skal Bassiani være vertskap for det første LHBT+-eventet i Tbilisi på lenge. Det er gruppen Eau De Cologne som arrangerer kveldens event, som er en sexpositiv fest for LHBT+-miljøet. Koko og Rocky er dragqueens og kveldens store stjerner. De skal på scenen 03:00. 

– Er du nervøs? spør Universitas Koko (28), i det de setter seg i skinnsofaen backstage. 

Vi har ventet i en time mens «queensa» har tatt på kostymer og sminke, klagd på parykkene og posert for kameraer. Folk flyr rundt for å hente smykker og sko, mens andre grer håret deres og forsikrer dem om at de ser fantastiske ut. Her inne, backstage på Bassiani, er Koko og Rocky verdens midtpunkt. 

Koko har vært dragqueen i tre år og showene er blitt en rutine for dem. Men i kveld vil de bare bli ferdig med det. På veien inn til Bassiani hadde en gjeng med unge gutter ropt skjellsord etter dem – ekstra høyt – som for å passe på at de hørte det. 

– Jeg gikk inn hit mens de ropte stygge ting etter meg. Det var en walk of shame. 

Her nede i kjelleren, i mørket av tunge sovjetiske betongvegger, er Koko og Rocky trygge. Utenfor – i Tbilisis gater – er situasjonen en ganske annen. 

Den nye loven

For noen år siden var situasjonen for LHBT+-miljøet i Georgia på bedringens vei: Landet var på vei inn i EU og folks holdninger var i ferd med å skifte. Men de siste få årene har regjeringspartiet Georgisk Drøm (GD) spredt propaganda og brukt LHBT+-saken for å splitte velgermassen. Prominente politikere i GD har anklagd Vesten for å tvinge «pseudo-liberale, perverse og dekadente» lover på Georgia. Propagandaen de siste årene virker å ha funket: Ifølge en undersøkelse i 2022 mente fire av fem georgiere at skeive folk ikke burde jobbe i skolen. Koko forteller Universitas at de er vant til å få hets, og trenger verken trøst eller medynk. 

– På dette tidspunktet har homofobien seriøst begynt å kjede meg. 

I høst introduserte GD en lov for blant annet å «beskytte» barn mot LHBT+-propaganda. Koko opplever at homofobien har økt og blitt mer aggressiv etter den nye loven kom. En undersøkelse gjort av ILGA, en europeisk LHBT+- forening, bekrefter at volden mot skeive i Georgia økt det siste året. Loven ligner på anti-LHBT+- lovene fra Russland og Ungarn, og sklir rett inn i GDs myriade av autoritære lover som har blitt introdusert det siste året. Blant annet skal innhold om LHBT+ sensureres fra utdanning og media og kjønnskorrigerende operasjoner har blitt forbudt. 

Den 18. september, dagen etter at loven ble introdusert, ble Kesaria Abramidze, en kjent georgisk transkvinne, funnet drept i leiligheten sin. Dette satte et støkk i hele transmiljøet, forteller Koko. De turde ikke gå ut alene på en måned. 

– Hver gang noen gikk forbi meg eller snudde seg brått var jeg redd de ville gjøre meg vondt. Mange av vennene mine hadde det også sånn, sier Koko. Da GD innførte disse lovene, sa de til folk at det er greit med homofobi, mener Koko. Den samme undersøkelsen gjort av ILGA rapporterer også om en stor økning i skeive som flykter fra landet. Koko kjenner mange som har flyktet, men har ikke bestemt seg selv enda. 

– Enten må jeg bli her og kjempe i mot, eller bare dra. 

Eau de Cologne 

For arrangørene av kveldens event oppleves loven skremmende. Det er enda ikke helt tydelig hvordan den skal tolkes, så det å stå som arrangør for et LHBT+-event på Bassiani er ikke trygt. Batuta Bagrationi er DJ og startet Eau De Cologne (EDC) for tre år siden. Sammen med fire andre arrangerer hun festene for skeive i Georgia. 

Hun frykter at de nye lovene markerer slutten på den lille friheten miljøet hadde i Georgia. 

– Politikere og religiøse figurer har oppmuntret til hat mot det skeive miljøet i lang tid og vi har lenge levd i et samfunn preget av homofobi og transfobi. Nå går ting raskt i enda verre retning. 

Bagrationi forteller at festene handler om mer enn musikk: Det handler om å bygge et trygt sted der det skeive miljøet og «allies», folk som støtter miljøet, kan være sammen. De kuraterer festene med å nøye velge ut hvem som får delta, hvem som opptrer og hvem som er DJ. Bilder og videoer er strengt forbudt: Disse kveldene skal være et safe space. 

– Er klubbscenen i Georgia politisk? 

– Ja, disse festene er dypt politiske og mye mer enn bare underholdning. Det er et sted hvor folk kan samles og vise solidaritet for hverandre, slik blir det en form for protest og motstand, sier kveldens vertinne.

– Det skeive miljøet blir undertrykt hver dag og nattklubbene har et stort ansvar for å fortsette å være steder der folk fremdeles kan være fri. 

Georgias andre dragqueen 

Noen timer før spetakkelet begynner på Bassiani møter Universitas Matt Shelly (27), omtalt av mange Universitas har snakket med som en pioner innen dragkulturen i Georgia og som, ifølge seg selv, har fungert som en dørmatte for den nye generasjonen dragqueens. 

– Jeg vil ikke virke cocky, men folk kjenner navnet mitt i Tbilisi. Han forteller Universitas historien om hvordan han arrangerte Georgias første ballroom og var den andre til å opptre som dragqueen i Georgias historie. Ballrooms – et show der man danser på en catwalk – og dragshows, skulle etterhvert bli svært populært i Tbilisi og tiltrekker seg kjendiser og folk man aldri skulle tenke seg at ville akseptere noe sånt. Ifølge Matt hadde det en samlende effekt. 

– Folk elsket meg som drag, og jeg elsket å gjøre det. Sånn startet det, forteller han. 

Matt har levd for utelivet siden han var 13 år gammel. Det var på klubbene han følte seg fri. Han forteller at utelivet og teknoscenen, særlig klubben Bassiani, har hatt en monumental effekt på aksepten for skeive. Det skeive miljøet hadde monopol på de kule undergrunnsklubbene hvor alle ville dra. 

– De tøffe guttene klubbet sammen med oss, og da ble de mer åpne. 

Dagene er for de homofobe, natten er vår

 Matt jobber på klubben Mtkvarze, en av Tbilisis andre LHBT+-vennlige utesteder. Universitas intervjuer Matt på bakrommet mens han blir sminket av kollegaen sin. Han skal på Bassiani etter kveldens vakt. 

– Jeg ser kanskje ikke så slutty ut i dag, men jeg skal oppføre meg som en, sier han freidig. 

En dataskjerm ved Matt viser en direktesending av køen inn til klubben. På mange utesteder i Tbilisi trenger man ikke vise leg, men man må se inn i et kamera for å komme inn. På andre siden av kameraene sitter ansatte og gjør en «vibe-check» for å forsikre seg om at det ikke er sexisme, rasisme eller homofobi på klubbene. 

– Det er for at det skal være trygt og at folk kan få kline med hvem de vil, forteller han. Hvordan man velger ut folk er en bransjehemmelighet, sier Matt. 

Vold og hets mot LHBT+-folk i Tbilisi har også skjedd på dansegulvene. Matt har aldri opplevd vold selv, men han har hatt noen kleine møter. 

– Da jeg var yngre så jeg ut som en jente, så det var mange menn som ble skuffa når de kjente en stor greie i buksene mine, forteller Matt, mens venninnen tegner kunst på kinnene hans med en eyeliner. 

– La meg se sminken. Mami, jeg elsker det. Jeg trenger bare rød eyeliner. Ah, jeg er så kul nå. Matt ser seg selv i speilet og får øyekontakt med Universitas’ fotograf. 

– Jeg bare tuller, jeg er ikke så cocky altså, sier han mens rommet rister av teknoklubben under. 

Etter et tiår som utelivskonge jobber Matt nå med å passe på at utelivet fremdeles skal være et trygt sted for LHBT-miljøet i Tbilisi. 

– Dagene er for de homofobe, natten er vår. 

Vi har alltid tatt vare på hverandre 

For Matt har ikke GDs nye lov i seg selv vært så farlig. Ifølge han har skeive i Georgia aldri vært beskyttet av rettsstaten, og de har alltid måttet ta vare på hverandre. Det som har vært vanskelig er at mange av vennene hans flytter ut av landet. 

– Jeg er ikke sur på dem for at de drar, men jeg føler en plikt for å bli, forteller han. 

Da Matt hadde sitt første møte med utelivet og det LHBT+-miljøet i Tbilisi, ble han tatt under vingene av skeive voksne. Matt selv hadde ikke en stor «komme ut av skapet»-historie. Han likte å kle seg i dameklær da han var liten, og foreldrene lot han bo hjemme til tross for at de ikke forstod han eller helt aksepterte at han var homofil. Heller det enn at Matt bodde på gaten, som så mange andre skeive ungdommer. Den eldre generasjonen skeive ble viktig for den 13 år gamle gutten i et land som ikke aksepterte ham. Nå føler han på et kall etter å bli igjen i Tbilisi for den neste generasjonen skeive. 

– De skeive barna trenger oss, det er ingen andre som kan beskytte dem. Jeg kan ikke la GD ta fra oss den neste generasjonen, forteller Matt. 

Kleskode for mangfold 

Inne i Bassiani er det nesten helt mørkt, og man kan så vidt skimte gjestene gjennom den tykke tåken av røyk fra røykmaskinen. Mange er pyntet med paljetter rundt øynene, glitter på kinnene og solbriller, mens andre er iført ulike kink- og fetishrelatert pynt som bånd, pigger og lateksmasker. Før vi slapp inn på klubben fikk vi beskjed om at kleskoden først og fremst var lettkledd, og at vi helst måtte ta av oss et plagg skulle vi få komme inn. 

Nattklubben består av et stort lounge-rom med bar og mørke skinnsofaer, et dansegulv og flere skjulte, «intime» rom. På dansegulvet spiller DJ-en en blanding av tekno og kjente 80-tallsklassikere, og det er stappfullt av svette overkropper som svinger i takt. 

Plutselig lyser det opp en liten scene tvers over dansegulvet bak publikummet. Musikken dempes, og alle snur seg mot scenen som fylles opp av røyk.

– I am a woman, runger en stemme fra høyttaleranlegget, og ut stiger Koko og Rocky i lange badekåper i silke med blondeundertøy under. Publikummet jubler, og dragartistene lip-syncer til noen låter, til en nøye innøvd koreografi. I showets siste nummer kler dragartistene av hverandre til de begge er halvnakne. Koko og Rocky lener seg sensuelt over scenens rekkverk, til publikums hylende begeistring. Etter opptreden fortsetter DJ'en å spille til langt på morgenen. Mens de venter på at den neste dagen skal komme, drar Koko, Rocky og arrangørene backstage for å feire showets suksess.