Hvorfor shaver vi tissen? 

Vi lever i et land der seks av ti barberer underlivet regelmessig. Særlig er det vi kvinner som shaver, trimmer, stusser hekken. Vi barberer bort kjønnshårene, får gnagsår, sorte stubber og nupper. Er du en av dem, og har du noen gang tenkt over hvorfor du faktisk gjør det?

For å forstå hvorfor vi kvinner har gjort oss avhengig av barberbladet for å opprettholde skjønnhetsidealer om hårløse kvinner, må vi langt tilbake i historien. Vi må faktisk helt tilbake til gamle Roma og Egypt. Kvinnene under Kleopatra betraktet kjønnshår som usivilisert og fjernet det med en vokslikende sukkerblanding. De romerske overklassekvinnene brukte pinsett, pimpstein og hårfjerningsmidler.

Hugh Hefner plasserte barberte modeller på forsiden av Playboy på 80-tallet, og etter hvert spredte trenden seg. Siden den gang har barberhøvel-industrien tjent masse penger på å skape usikkerhet hos kvinner. Siden starten av 1900-tallet har skjønnhet- og motebransjen spilt på følelser som skam og ensomhet for å selge barberhøvler.

Kvinnekroppen blir fremstilt helt hårløs i reklame. Selv i reklamer for shavere viser man ikke kroppshår på kvinner. Skjønnhetsmarkedet forteller kvinner at en hårløs kropp gjør deg attraktiv. Man skal være så myk og glatt som mulig. Hårfjerningsprodukter som rettes mot kvinner er ikke bare rosa og luker lavendel, men det selges for mye mer enn shavingproduktene til menn. 

Det skal koste å ha silkehud. Slik tjener mote-, hårfjernings- og reklameindustrien mye på kvinners usikkerhet. Det er med andre ord mange som mener noe om det naturlige håret på kroppen din, og som kan være del av grunnen til at du piner deg gjennom stubber på leggene, underlivet og under armene.

En av bevegelsene som har tatt til orde for å utfordre disse idealene er feministbevegelsen på 1960-tallet. De mente at det naturlige var det beste og at kvinner ikke skulle la seg styre av mennenes forventinger til hvordan kvinner skal se ut. Og her løftet de et viktig poeng: Man skal få shave om man vil, men det er viktig å være bevisst på hvorfor man gjør det. Man skal ikke slutte å shave om man genuint føler seg bedre av det. Men vi må være bevisst på hvorfor vi gjør det, og hvorfor en eventuell partner gjør det. I et partnerforhold er det særlig viktig å ha en samtale rundt opprettholdelsen av slike idealer. Kanskje finner man ut av at dere liker hverandre med kjønnshår også.

For det å fjerne kjønnshår er ikke noe man gjør fordi det er mer hygienisk, renslig eller behagelig. Vi får kjønnshår en gang mellom fylte 10 og 12 år, og etter det er det naturlig å ha hår nedentil. Kjønnshårene er der for å beskytte kjønnsorganet mot bakterier og infeksjoner. Hvorfor vi etterstreber prepubertale idealer, kan ikke forklares av annet enn rare estetiske ideer. Det har ingen helsemessig funksjon. Shaving er noe man gjør fordi det forventes at man gjør det.

Mange velger å unngå å bli med noen hjem fra byen, eller tyr til en spontan dusj på fest, dersom de ikke har en glattbarbert kropp. Motviljen blant mange norske jenter til å vise frem kropps- og kjønnshår virker så stor at det kan hindre seksuell nytelse og spontanitet. Å begrense seg i frykt for at noen skal se det som er en helt naturlig del av kroppen din, er ikke bare ødeleggende for selvbildet, men bidrar også med å opprettholde idealene.

For er man glad i hverandre, eller bare tiltrukket av hverandre, så vil ikke dette endre seg dersom du tar av buksen og ser at den du vil ligge med, har hår på leggene eller underlivet. Håret skal ikke fjernes på andres premisser enn dine egne. Jeg kjenner jeg blir sint når folk skal ha meninger om kjønnshår hos en potensiell partner. Det har ingenting å si for verken nytelsen, hygienen eller noe som helst annet. Opp gjennom historien er det mange som har ment noe om hvordan underlivet og kroppen til en kvinne skal være frisert, de fleste av dem menn. Hugh Hefner og alle kapitalistiske shaverselgende svin, kom dere ut av trusa mi!