Dette bør du tenke på før du søker

– Jeg er opptatt av å velge noe jeg er interessert i, og ikke tenke så mye over hva vennene mine og familien min vil at jeg skal. Jeg velger mest for min egen del.

Det sier Leonhard Spidsø (20) fra Fornebu. Sammen med Philip Falck Rønnes (19) fra Bekkestua er han i forsvaret i Setermoen militærleir. Innen 15. april må de ha bestemt seg for hvilke studier de vil begi seg ut på når høstsemesteret starter.

Spidsø har foreløpig søkt seg inn på Norges Handelshøyskole i Bergen, økonomi og administrasjon på NTNU, og idrett og samfunn på Norges idrettshøyskole. Han forteller at han ikke bare er opptatt av hvilke jobber som er relevant nå, men også hva som kan være relevant om 6-7 år.

– Jeg vet at økonomi er relevant, og at du kan få mange ulike typer jobber innenfor det.

Les også: Kraftig økning i strøm­prisen – Student­kol­lektiv fikk regning på nesten 7000 kroner

Start med deg selv

Seinorrådgiver og karriereveileder ved Oslomet Cecilie Slettvoll er tydelig på at det viktigste er å velge noe som motiverer og inspirerer deg.

– Det aller viktigste er å finne ut av hvilke interesser, verdier og talenter du har, og starte der.

Det er mange gode råd om hvilke retninger man bør velge sånn som samfunnet er lagt opp og slik teknologien utvikler seg, men det viktigste er å starte med seg selv.

Hun peker på at det er viktig å reflektere over hva man synes er viktig i fremtidig jobb og arbeidsliv.

– Er du opptatt av rammer og trygghet? Trives du med å jobbe selvstendig og med fordypningsoppgaver, eller i samarbeid med andre? Det er mange slike spørsmål du kan sette deg ned med og dypdykke litt i.

Rønnes forteller at han vektlegger både interesse og jobbmuligheter i sitt utdanningsvalg.

– Jeg vil velge noe jeg interesserer meg for, men valget påvirkes også av hva slags fremtid jeg kan forvente meg. Jeg er opptatt av at jeg kan få en grei jobb og ha det greit økonomisk samtidig. Jeg vil ha en sikker fremtid.

Jobbmuligheter

Rønnes har enda ikke landet på en avgjørelse, men forteller at han har fått øynene opp for Industriell økonomi ved NTNU. I tillegg vurderer han noe innen teknologi og ledelse.

Slettvoll bekrefter at høyere utdanning innen teknologi og økonomi er trygge retninger, dersom du er opptatt av jobbmulighetene etter studieløpet. Hun peker på en rapport fra SSB om sysselsetting etter utdanning frem mot 2040, hvor det det kommer frem at teknologi vil få en stor plass fremover.

Hun peker også på andre områder hvor man vil se stort behov i årene som kommer.

– Det vil være stort behov for kunnskap og læring, både i skole, barnehage og i høyere utdanning.

I tillegg trekker hun frem helse- og omsorgssektoren, samt yrkesfag og fagbrev som retninger med gode jobbmuligheter.

– Høyere akademisk utdanning passer ikke for alle, og det er en del praktiske yrker som har stor mangel på arbeidskraft.

– Er noen yrker på vei bort?

– I varehandel og lager vil det skje store endringer, der tror jeg det vil bli mye mer automatikk. De sier også at en del sjåføryrker vil bli borte på sikt, men det er nok en stund til og vil ikke skje over natten.

Høyere snitt etter søkerrekord

Ifølge statistikk fra SSB, så man i 2020 den største veksten i antall studenter på fem år. Aldri før har det vært like mange studenter i Norge. Slettvoll forteller at dette har bidratt til en økt poenggrense innen flere studieprogram.

– Hvis du ser på opptakstallene i 2019 og 2020, er det en del utdanninger som har høyere opptakskrav for å komme inn.

[I fjor var siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole i Bergen det mest populære førstevalget](jj), etterfulgt av rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo og sykepleie ved Oslomet. Årsstudium i kriminologi og studiet filosofi, politikk og økonomi ved UiO hadde flest søkere per studieplass. Deretter fulgte profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Spidsø og Rønnes har begge lagt merke til økningen i karaktersnittet.

– Jeg merker det på Handelshøyskolen at snittet har gått en grei del opp, og at det da ikke er like sikkert om man kommer inn. Det er jo en usikkerhet knyttet til det, sier Spidsø.

Rønnes er enig:

– Jeg har vurdert å ta et årsstudium eller ta opp fag, jeg ser at det er ganske høyt snitt på en del studier.

Les også: Større pågang hos studentprestene:–⁠ Det viktigste vi gjør, er å samtale med studenter

Redd for å velge feil

Slettvoll forteller at de ser stor pågang hos karriereveiledere når søknadsfristen nærmer seg. Nesten hver dag møter hun studenter som forteller at de er redde for å velge feil. Spidsø kjenner seg igjen i dette:

– Det er mye å velge mellom, og man er redd for å velge feil. Da risikerer man å gå et år med noe man ikke trives med, sier Spidsø.

Slettvoll er imidlertid tydelig på at ingen valg kan anses som helt gale.

– Velger man et studie hvor man tenker at dette var kanskje ikke helt for meg og hopper av, har du likevel tatt et valg om å avslutte og ikke gå videre med det. Det vil man også ha lært noe av.

– Har du noen råd til dem som skal søke på studier i dagene som kommer?

– Uansett hvilket valg man tar i dag basert på litt research både av det en ønsker og det samfunnet trenger, så er det noe med å lytte til både hjertet og hodet.

Slettvoll peker også på at det er lurt å sette seg inn i programplaner og læringsmål, og undersøke hva de ulike utdanningene innebærer.

– Det er viktig å hente inspirasjon fra karrieresenteret og karriereveiledere, nyhetsbildet, og venner og kjente som har studert eller studerer noe de synes er interessant. Spør og grav i forskjellige yrker, vær nysgjerrig og undrende.

– Følg hjertet og bruk hodet. Når du tar det valget, er det ditt. Og det går an å gjøre om på det hvis det ikke er rett.

Les også: Grønn Liste slakter regjeringens reisepolitikk: – Dobbeltmoralsk