Etterlyser studentnettverk for å håndtere ekstremismeforskning

— En dag ringte mamma og sa: «Nå må du ta en pause, for jeg ser at du har endret deg.»

Det sier Olav Rosness (24). I år leverte han masteroppgave om maskulinitet og høyreekstremisme på internett, i samarbeid med Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo. I den forbindelse oppsøkte han ekstreme miljøer på nettet og brukte mye tid på materiale han fant svært belastende.

— Mamma reagerte på at jeg begynte å se ting mer i svart-hvitt. På det meste satt jeg med dette åtte timer på universitetet, før jeg gikk hjem og satt et par timer til. Til sammen brukte jeg nesten to år, og det sier seg selv at man blir påvirket av sånt, sier Rosness og fortsetter:

— Hvis folk spurte hva jeg forsket på, og jeg svarte «Breivik», så døde samtalen ganske fort. Innholdet er så ekstremt at man ikke kan dele det med venner eller familie. Man risikerer å bli sittende alene med opplevelsene og tankene.

Rosness etterlyser nå et nettverk for studenter som jobber med belastende temaer.

— Jeg tror mange kan ha behov å kunne møtes og snakke med noen som vet hvordan det er, men også for å snakke om andre ting. Rådene vi får, er ofte å ta oss en pause eller å få oss en hobby, men som studenter har vi jo tidsfrister hengende over oss, sier han.

Samarbeid med Politihøgskolen

Tore Bjørgo, senterleder ved C-Rex, sier at senteret nylig har vært i kontakt med Politihøgskolen for å lære av politiets erfaringer og rutiner for kollegastøtte. Det kan gjelde trusler og trakassering, men også at forskere kan eksponeres for ekstremt og sterkt voldelig materiale eller stressende situasjoner under feltarbeid.

SiO i hardt vær: Studenter raser etter Instagram-video

Bjørgo sier det er et ønske om en mer systematisk debriefing av senterets ansatte, og det kan også studenter de veileder, få nytte av. C-Rex er et forskningssenter uten tid avsatt til undervisning og har primært ansvar for doktorgradsstudenter. Det er i utgangspunktet masterstudentenes egne institutter som har hovedansvar for dem. Bjørgo innrømmer likevel at masterstudentene som skriver om ekstremisme uten det faglige nettverket som finnes på C-Rex, kan føle seg alene om å ha blitt eksponert for mye hat og grusomhet.

— Veilederne har åpenbart en viktig rolle her, men ikke alle vil kunne trekke på egen kunnskap og erfaring.

Sikkerhet og etikk er temaer som blir tatt opp på masterseminarene C-REX arrangerer hvert semester, og fra neste semester vil også denne problemstillingen inkluderes. Samtidig trekker Bjørgo frem studenthelsetjenesten ved universitetene dersom belastningene blir for store.

— C-Rex har svært begrenset kapasitet for å veilede masterstudenter, og vi har dessverre ikke personell eller kapasitet til å drive noen oppfølging av studenter utover «våre egne», sier Bjørgo.

Rosness tror dette prosjektet kan være en god begynnelse, men er likevel skeptisk til i hvor stor grad dette vil gagne master- og bachelorstudentene. Han tror likevel debriefing fra helsetjenestene kan være en god idé innad i nettverket han ser for seg, i tillegg til prosjektet ved C-Rex.

— Selv hadde jeg god nytte av å snakke med en veileder fra SiO Helse. Spesielt nå når studenter sitter på ni kvadratmeter store hybler, vil det å dykke ned i ekstremisme på nett virke enda mer altoppslukende, sier Rosness.

Viktig med faglig fellesskap

Ragnhild Dybdahl er førsteamanuensis ved Det psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og arbeider på universitetets senter for krisepsykologi. Hun sier at hvordan dette føles for studenter, er lite forsket på, men at kunnskap om indirekte traumer og stress viser at man kan få en såkalt «moral injury». Dette kan for eksempel være en opplevelse av pessimisme angående verden vi lever i, og en oppfattelse av urettferdighet.

— Det er viktig med strategier for å håndtere dette og med egenomsorg, spesielt siden studentene ofte har færre verktøy enn de som har jobbet med dette en stund, sier hun.

Dybdahl mener det er viktig å være bevisst rundt hvordan slik forskning skal gjennomføres, og at faglige fellesskap og spesielt veilederne er viktige for ikke å stå alene om temaene.

— Man kan jo ikke forvente at venner og familie skal eller bør håndtere alt dette. Samtidig må man ikke jobbe døgnet rundt. Selv om det kan virke naivt, bør man se på arbeidet sitt i en større sammenheng og huske på at det kan bidra til å forbedre verden, sier Dybdahl.

Rosness håper nettverket han selv etterlyser, kan strekke seg utenfor C-Rex og bli tverrfaglig, med andre faggrupper som også jobber med vanskelige temaer.

— Jeg tror det kun er fantasien som setter grenser for hva dette kan bli. Slik det fungerer nå, leverer studentene masteroppgaven og forsvinner. Da vet ikke nye studenter hvor de skal henvende seg, men med et slikt nettverk ivaretar man kunnskapen, sier han.

Skuffet over regjeringens krisepakke: –⁠ Trist at regje­ringen utelater oss