– Korona kan bare komme, når den ser oss, snur den i døra!
De holder orden rundt oss hver dag, og siden mars av har de vært spesielt viktige. Nå forteller renholderne om pandemi, sladder om forelesere og hvordan de hjelper studentene med semesteroppgaver i sosialantropologi.
@sit: Det er mye snakk om at den foreleseren er streng og den foreleseren er snill. Vi lærer en del om professorene og forelesere gjennom studentene, så du kan si vi har god oversikt @sitbl: William Bendu, renholder på UiO
– I begynnelsen av pandemien var det vanskelig å vite hvor man skulle starte. Vi visste ikke hvem som var smittet og hvordan vi skulle håndtere det.
Det sier William Bendu, som har jobbet med renhold på Universitetet i Oslo (UiO) i over 30 år. Da koronapandemien traff landet i mars, stod han og kollegaene ovenfor en større utfordring enn noen gang før. Sammen med kollegaene Raheel Mohsin Zaman, Jocelyn Alban Ibanez og Kathirgamanathan Elayathamby forteller han om arbeidshverdagen som renholder på UiO, et samfunnskritisk yrke som utføres ved og rundt studentene hver eneste dag, men som man kanskje ikke tenker over så ofte.
UiO har 46 renholdere som jobber i fem forskjellige soner, med alt fra avfallshåndtering og klargjøring i forkant av arrangementer, til desinfisering og renhold av seminarrom, forelesningssaler og toaletter. Alle de fire som møter Universitas er enige om at UiO Renholdsseksjonen er et godt sted å jobbe.
– Vi har et godt arbeidsmiljø der vi både samarbeider og jobber selvstendig, samtidig som vi kan tulle og tøyse i pausene, sier Ibanez.
Hun sier hun savner å kunne gi klemmer for tiden, men at hun føler seg trygg på jobb. Zaman er enig, og trekker frem den gode kontakten med kollegaene som positivt.
I frontlinjen mot smitte
Koronapandemien førte med seg en annerledes hverdag for de fleste av oss, og dette gjelder også for renholderne. Elayathamby forteller at det tidvis var vanskelig å skaffe nok utstyr, men roser ledelsen for å ha handlet raskt.
– Vi er jo helsefagarbeidere vi også. Det vi gjør er viktig for å holde det rent og trygt, legger han til.
Bendu sier at de var forberedt på det som skulle komme, men at det likevel var vanskelig i begynnelsen.
– Det er jo nettopp derfor vi er ansatt, for å holde det rent. Det har vært veldig fint å se alle kollegaene som har stått på og hindret smitten i å spre seg, sier han. Etterhvert så vi at vi klarte det, og vi tenkte at: «Korona kan bare komme hit, når den ser oss, må den snu i døra!»
Da pandemien traff, var det ifølge renholderne et uttalt felles mål at det ikke skulle komme smitte fra deres kant. Alle er enige om at de følte på et ansvar da det ble viktigere enn noen gang før å holde det rent, og de roser ledelsen for god håndtering da det ble kritisk.
–Vi er jo vant til å vaske, og det hjelper nå som vi har fått godt rengjøringsutstyr, sier Elayathamby.
På spørsmål om studentene har blitt flinkere på renhold under pandemien, er det delte meninger.
– Det hjelper ikke å vaske over pultene dersom man legger engangsklutene i en stor haug midt på bordet etterpå. Da er man jo like langt, påpeker Zaman.
Han er likevel fornøyd med at det finnes desinfeksjonsmidler tilgjengelig for studentene.
Vi er jo helsefagarbeidere vi også. Det vi gjør er viktig for å holde det rent og trygt
Kathirgamanathan Elayathamby, renholder på UiO
På hils med studentene
Universitas forsøker å spørre om det er noen fakulteter der det rotes mer enn hos andre, men renholderne ler og sier at de ikke vil nevne navn. De er likevel enige om at studentene jevnt over er mer rotete enn «de voksne», altså administrasjonen og underviserne.
– Det hører jo med til studietiden å være rotete! Noen ganger kommer man inn på pauserommene og tenker «ojda», men dere kan jo ikke ha orden på alt hele tiden. Miljøstasjonene må dere bli bedre på, der ligger alt hulter til bulter noen ganger, sier Bendu.
Elayathamby er enig, og legger til at studentene er viktige for samfunnet, og at det føles bra å jobbe med å holde det ryddig og rent rundt studentene.
Renholderne forteller at forholdet til studentene er godt, og at mange smiler og hilser på dem i gangen. Bendu forteller at når han jobber i bygningene som tilhører sosialantropologi, har det hendt at studenter kommer bort for å stille spørsmål om oppgaver de holder på med. Han er selv fra Sierra Leone og synes det er gøy å kunne hjelpe til.
– Jeg bidrar så godt jeg kan med svar, men det er hyggelig at de spør. Jeg føler at de setter pris på det jeg gjør. Noen ganger hilser folk som jeg aldri har sett før, jeg har jo jobbet her så lenge, så det blir mange studenter etterhvert.
Det hører jo med til studietiden å være rotete!
William Bendu, renholder på UiO
Sladder om forelesere
Det å jobbe litt i bakgrunnen gjør at man til tider får innblikk morsomme samtaler i korridorene. Bendu forteller om en student som hadde skrevet en lang oppgave han var godt fornøyd med, som deretter ble temmelig slaktet av en medstudent, med påfølgende skuffelse og en anelse sure miner. Renholderne får også med seg hva studentene synes om undervisningen, forteller han.
– Det er mye snakk om at den foreleseren er streng og den foreleseren er snill. Vi lærer en del om professorene og forelesere gjennom studentene, så du kan si vi har god oversikt, sier Bendu og ler.
– Hva kan studentene og UiO som helhet gjøre for å sørge for at hverdagen til disse skjulte heltene blir lettest mulig?
– Rydd etter dere, og legg avfallet på riktig plass, sier Ibanez.
Bendu mener administrasjonen kan bli bedre på å vise hvor viktige renholderne er.
– Jeg får et spesielt forhold til jobben jeg gjør, og det hadde vært fint om studentene ble mer bevisst på det.