Tilleggspoeng: Venn eller fiende?

– Jeg har følt at livet mitt er på vent. Paramedic er det eneste jeg har hatt lyst til, og så får jeg nei hver gang, sier Sicilia Jamne (22).

Bachelorutdanningen i prehospitalt arbeid/paramedic tilbys i Oslo, Bodø, Tromsø, Stavanger og på deltid i Fredrikstad. Jamne har søkt på alle. Hun gikk ut av videregående i 2017.

I år endte hun på venteliste. Sist Jamne sjekket hadde hun rykket femti plasser frem, likevel er det en lang vei igjen til drømmestudiet.

Hun forteller at å få beskjed om at man står på venteliste, i praksis er det samme som å ikke få svar:

– Jeg satt bare og ventet. Kanskje jeg kommer inn, kanskje jeg kommer inn, forteller Jamne og legger til:

– Jeg begynte på nettstudiet jeg går nå, en måned etter alle andre på grunn av ventingen, sier hun. Jamne går medisinsk grunnfag for å få to tilleggspoeng for høyere utdanning.

Tidligere denne måneden opplyste regjeringen at de vil gjennomgå dagens opptakssystem for universiteter og høyskoler. – Vi har fått et lappeteppe av ulike opptakskriterier, ikke minst med alle tilleggspoengene, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim da til VG.

Opptakssystemer berører alle som ønsker å begynne på høyere utdanning. Mange forsøker forgjeves å komme inn på drømmestudiet, og ender opp med å ta opp fag eller tilegne seg forskjellige tilleggspoeng mens årene går.

Kostnadene fra å ha tatt opp eksamener og nettstudier resulterer i at Jamne vil ha en samlet studiegjeld på rundt 200.000 kroner.

– Jeg har masse studiegjeld, men ikke noe å vise for det, sier hun.

Hvis hun kommer inn neste år vil hun være 26 år når hun er ferdig med bachelorutdanningen.

– Jeg hadde egentlig lyst til å ta videreutdanning, men nå tenker jeg litt at jeg bare vil bli ferdig, sier Jamne.

Hun peker på at en konsekvens av et forskjøvet studieløp kan være at færre velger å studere videre.

En helhetlig gjennomgang

Andreas Trohjell, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) er positiv til at det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av opptakssystemet.

– Det er viktig for oss å være en del av det. Vi har fått tilnærmet tommel opp for at vi skal få være med i prosessen av statsråden, sier Trohjell.

NSO er i utgangspunktet positive til tilleggspoeng som kjønnspoeng og alderspoeng, men Trohjell viser til at organisasjonen er i en prosess om opptakspolitikken, og at de skal ha sentralstyremøte neste uke.

Trohjell sier at det har blitt signalisert at det er opptakssystemet i sin helhet det skal gjøres noe med, og ikke bare tilleggspoengene. Det er dette vi er positive til, sier han. – Vi må se på hvordan opptakssystemet skal være et virkemiddel for å nå målet om at alle skal ha lik rett og tilgang til høyere utdanning, avslutter Trohjell.

Studenter frykter fysisk eksamen: –⁠ Jeg kommer ikke til å ta eksamen

En erfaren student

Kjetil Jørve (44) studerer til en bachelorgrad i helsepsykologi ved siden av å jobbe fulltid.

– Det var surrealistisk da jeg i 2016 søkte på høyere utdanning med vitnemålet mitt fra 1994, sier Jørve.

Jørve tar til orde for at det skal deles ut flere tilleggspoeng. Han forteller at han fikk åtte tilleggspoeng for alder, men at summen av hovedfag i litteraturvitenskap, videreutdanning fra BI, siviltjeneste og til sammen 20 års yrkeserfaring utgjorde to poeng.

– Utdelingen av tilleggspoeng for høyere utdanning er veldig lav, sier Jørve.

– Det er ikke samfunnsøkonomisk gunstig at folk i 40-åra med tre barn hjemme, skal bruke tid på å ta opp fag fra videregående.

Det er mye snakk i festtaler om at folk skal oppdatere kompetansen sin for å møte fremtidens yrkesliv, mener Jørve. Han presiserer at han snakker for de som begynner på utdanning nummer to.

– Kanskje arbeidserfaring også burde utgjøre tilleggspoeng. Det er klart at det er kompliserende, men alle norske bedrifter klarer å sette ansiennitet på sine arbeidstakere, avslutter han.

– Kun et middel til det målet jeg ønsket

Erlend Kvamme (24) tok et friår etter videregående, før han begynte på studier i statsvitenskap. Underveis fant han ut at han ville studere medisin:

– Jeg hadde et greit snitt fra videregående, men visste at jeg ikke kom til å skli rett inn, sier han.

– Min første tanke var å ta utdannelsen i utlandet, ettersom jeg visste at det var større sjanse for å komme inn der, uten å bruke for lang tid på å ta opp fag, fortsetter Kvamme.

Han forteller at han tok kjemi 1 og 2, i tillegg til å ta opp diverse fag for å forbedre karaktersnittet.

– For min del opplevdes det å ta opp fag veldig instrumentelt, sier Kvamme.

– Det var kun et middel til det målet jeg ønsket.

Høsten 2019 kom han inn på medisinstudiet i Oslo.

– Bortsett fra kjemifagene jeg manglet, følte jeg ikke at det jeg drev på med kom til å gjøre meg til en bedre lege, sier Erlend Kvamme.

Et åpenbart alternativ mangler. Kvamme trekker frem intervjuer og egnethetstester som muligheter, men understreker at risikoen er at det blir et lignende system hvor det handler om å bruke tiden etter videregående på å oppfylle visse parametere.

– Problemstilling flyttes fra å skaffe seg karakterer fra videregående til å være perfekt egnet til tester. Det kan også slå skjevt ut, sier han.

Medisinstudenten er positiv til evaluering, og avslutter med å si at uansett utfall føler han at systemet helt sikkert kan forbedres.

Les også: Kampen om studentmillionene