EGNE ERFARINGER: Kashayar Afshar har vokst opp på asylmottak. Han håper å få lage nyhetssaker fra asylmottak når han er ferdigutdannet journalist.
EGNE ERFARINGER: Kashayar Afshar har vokst opp på asylmottak. Han håper å få lage nyhetssaker fra asylmottak når han er ferdigutdannet journalist.

Minoritetskvoten på journaliststudiet:

–⁠ Vi har slitt med å fylle kvoten

Unge med minoritetsbakgrunn søker seg fortsatt til tradisjonelle statusyrker. –⁠ Foreldrene mine hadde ikke blitt like stolte om jeg hadde valgt journalistikk, sier medisinstudent Arham (23).

–⁠ Foreldrene mine har aldri presset meg til å velge medisin, men jeg vet at de ble stolte da jeg kom inn på studiet. De hadde ikke blitt like stolt om jeg hadde valgt journalistikk. De har aldri sagt det, men jeg vet at de ikke hadde blitt det, sier medisinstudent ved Universitetet i Oslo (UiO) Arham Sheikh (23).

Han kom til Norge fra Lahore i Pakistan da han var 17 år. Da han bodde i Pakistan var han helt sikker på at han ville bli lege, akkurat som moren sin. Men det skulle vise seg å bli krevende å komme inn på medisinstudiet i Norge uten å kunne norsk. I tredje klasse på videregående droppet han russetiden og fikk akkurat høyt nok snitt til å komme inn på medisin i Oslo våren 2018.

Sheikh mener det er mange fra det pakistanske miljøet som velger prestisjefylte utdanningsløp.

–⁠ Du får respekt allerede når du har kommet inn på utdanningsløpet. Jeg merker selv at jeg ble annerledes behandlet etter at jeg kom inn på medisin. For eksempel kaller ikke familien min meg for Arham, men for doctor sahab. Det betyr «Herr. Lege».

Den samme respekten kommer ikke automatisk hvis du velger et kreativt yrke.

–⁠ Du må etablere deg og bli en kjent medieprofil for å få den respekten en medisinstudent får.

Les også: Vil fjerne benk dedikert til forsker og den «moderne rasismens far»

Dårlig kommunikasjon

Oslomet har en minoritetskvote på journalistikkstudiet hvor fem studieplasser er reservert til studenter med minoritetsbakgrunn. Kvoten er nå opp til revidering.

–⁠ Vi har slitt med å fylle kvoten, og da har det blitt diskutert å fjerne den. Men den blir ikke fjernet hvis vi ikke har et bedre alternativ, sier Anders Graver Knudsen, førstelektor i Journalistikk ved Oslomet.

Knudsen tror det er for dårlig kommunisert at Journalistikk på Oslomet har en minoritetskvote.

I tillegg har NRK et ettårig stipend som tildeles journalister med minoritetsbakgrunn. Hensikten med stipendet er å jobbe for å lage nyheter som treffer bredere.

Umar Ashraf, spesialrådgiver innenfor kommunikasjon ved Oslo Universitetssykehus og forfatteren bak boken Hvit PR forteller at minoritetsungdom ikke har kjennskap til kreative utdanninger, og at de heller ikke blir orientert eller oppfordret til å søke. I tillegg mener han at minoritetsungdom er opptatt av økonomisk trygghet, og ALI-yrkene (advokat, lege og ingeniør) har tradisjon for å dekke det behovet.

–⁠ Jeg tror rett og slett vi er for dårlige til å kommunisere ut at det er gode muligheter innenfor denne bransjen også, til tross for at vi er kommunikasjonsrådgivere, sier Ashraf.

Du må bli en kjent medieprofil for å få den respekten en medisinstudent får.

Arham Sheikh, medisinstudent ved UiO

Tydelig forskjell på majoritetsungdom og minoritetsungdom

Ashraf gjorde en undersøkelse med en medstudent i forbindelse med sin masteroppgave i 2015 hvor de sammenlignet majoritetsungdom og minoritetsungdom, og hva som inspirerte dem til studievalg. Ungdommene bestemte selv hvordan de definerte sin etnisitet. De ble blant annet spurt hvor de ble inspirert til å studere det de studerte. Svarene viste tydelig forskjell på majoritetsungdom og minoritetsungdom.

–⁠ Majoritetsungdommen hadde mye større spenn i hva slags yrker de valgte og hvor inspirasjonen deres kom fra. Minoritetsungdommen ble inspirert av venner og familie hvor det var fokus på yrker som ga «status» og derav profesjonsyrker som ALI-yrkene, sier Ashraf.

I tillegg opplever mange ungdommer at de må gjøre opp for valget familien tok ved å gi dem en oppvekst i Norge.

Journalistikkbransjen har gitt uttrykk for at de ønsker mer mangfold. Hvorfor tror du ikke man klarer å rekruttere bredere?

–⁠ Jeg tror det kan være sammensatte årsaker til det. Journalistikkutdannelsen oppleves ikke som det sikreste yrke. Det er mange journalister som konkurrerer om svært få plasser.

Ashraf argumenter også for at forbilder er viktige i bransjen, og at det ikke er nok rollemodeller med minoritetsbakgrunn blant journalister.

–⁠ For eksempel finnes det ikke en eneste kommentator i landets største aviser med minoritetsbakgrunn, sier Ashraf.

VLOGGER: Arham Sheikh videoblogger om hverdagen som medisinstudent på sin egen Youtube-kanal.
VLOGGER: Arham Sheikh videoblogger om hverdagen som medisinstudent på sin egen Youtube-kanal.

For få forbilder

Kashayar Afshar (21) studerer journalistikk på andre året ved Oslomet og kan bekrefte dette. Afshar kjente ikke til at det finnes en minoritetskvote på journalistikkstudiet ved Oslomet. Studenten forteller at han vet om veldig få journalister med minoritetsbakgrunn, til tross for at journalistikkbransjen er opptatt av mangfold:

–⁠ Det er Kadafi Zaman, liksom, og noen flere jeg ikke husker navnet på. Men jeg kan telle de på to hender. Når det er de samme menneskene man ser med minoritetsbakgrunn, kan konkurransen virke hardere, sier Afshar og fortsetter:

–⁠ Når det er så få forbilder med minoritetsbakgrunn, så kan det virke som om det bare er plass til de få, og da kan det føles som om man må bestige et fjell for å lykkes. Det er sånn jeg opplever det.

Kadafi Zaman er en av Norges fremste krimjournalister. Han mener at bransjen er i endring.

–⁠ Jeg tror fortsatt at minoritetsungdom velger tradisjonelle og trygge profesjonsyrker som medisin fordi det gir en større trygghet enn journalistikk, men bransjen er i forandring, og det kommer stadig flere journalistiske forbilder som kan vise vei for minoritetsungdommer, sier Zaman.

Selv søkte han seg inn på medisin og ingeniørstudiet, og studerte ingeniørfag i et par år før han hoppet av og begynte på journalistikk.

–⁠ Mens jeg studerte ingeniørfag skrev jeg også for lokalavisa i Drammen, og sånn fikk jeg øynene opp for journalistikk. Jeg søkte meg inn på journalistutdanningen i Stavanger, og så begynte ballen å rulle, forteller Zaman.

Når det er så få forbilder med minoritetsbakgrunn så kan det virke som om det bare er plass til de få, og da kan det føles som om man må bestige et fjell for å lykkes.

Kashayar Afshar, journaliststudent ved Oslomet

Flerkulturell kompetanse gir mer bredere tilgang

Zaman bekrefter at det har vært andre utfordringer som journalist med minoritetsbakgrunn, men argumenterer også for at det er mange flere fordeler.

–⁠ Jeg har fått en tillit og tilgang til miljøer som andre journalister ikke har fått. Fordi jeg prater urdu og har flerkulturell kompetanse, sier Zaman.

Journaliststudenten Afshar ser også fordeler med å ha minoritetsbakgrunn, og håper han kan bruke sin historie og bakgrunn fra asylmottak for å skrive nyhetssaker.

–⁠ Jeg bodde store deler av livet mitt på asylmottak. Jeg så familier ble splittet opp og sendt hjem. Min bagasje gjør at jeg har innsyn og forståelse hos asylsøkere som ikke mange andre har, sier Afshar.

Medisinstudenten Sheikh tror det vil være annerledes for neste generasjon.

–⁠ Jeg tror nok det kommer et generasjonsskifte. Barn av innvandrere som har vokst opp her vil nok sette andre krav til sine egne barn enn de kravene foreldrene våre satte til oss. Men det kan jo hende man automatisk blir inspirert av sine foreldre, akkurat som jeg ble inspirert av mamma, uten at hun presset meg.

Slik opplever professorer overgangen til digital undervisning: – Jeg savner seminarrommet

I etterkant av publisering har Universitas blitt gjort oppmerksomme på at minoritetskvoten på journalistikkstudiet ved Oslomet ble fylt opp i år. Vi har derfor endret ordlyden i tittelen. Endringen skjedde 25. september 16.45.