En ubehagelig benk: Denne benken i Botanisk hage skaper debatt. Sara Barzinje (Ap) og Hasti Hamidi (SV) mener den bør fjernes.
En ubehagelig benk: Denne benken i Botanisk hage skaper debatt. Sara Barzinje (Ap) og Hasti Hamidi (SV) mener den bør fjernes.

Vil fjerne benk dedikert til forsker og den «moderne rasismens far»

SV fremmer forslag om å fjerne benk dedikert til naturforsker. Instituttleder ved biovitenskap mener man ikke kan fjerne alle spor etter fortidens akademikere.

Torsdag 17. september avgjør bydelsutvalget om de skal sende en oppfordring til Botanisk hage og Universitetet i Oslo (UiO) om å fjerne en benk tilegnet den kjente naturvitenskapsmannen Carl von Linné. I forslaget fra gamle Oslo Sosialistisk Venstreparti (SV) legges det vekt på at han forbindes med oppstarten til biologisk rasisme. Partiets representant Hasti Hamidi håper det kan bli en påminnelse på hvor viktig det er med avkolonisering av akademia.

–⁠ Sånn som det er nå mener jeg det er best å bare få den fjernet, sier Hamidi.

Benken hun kikker ned på mens hun sier dette, ble oppført til minne om von Linné i Botanisk hage i 2014. Han er kjent for å være den moderne systematikkens far, og er fortsatt en del av pensumet for biologistudenter. «Det færre kanskje vet er at Linné også omtales som far til den moderne rasismen», skriver Gamle Oslo SV i sitt forslag.

Les også: Bare 1 av 35 av UiOs mektigste studenter har ikke-vestlige navn

–⁠ Metoden hans for systematisering av planter overførte han også på mennesker, som skapte et hierarki med hvite øverst og svarte nederst. Konsekvensene har for eksempel vært legitimering av slavehandel og kolonialisering, utdyper Hamidi.

Omstridt: – Å ile til symbolhandlinger som dette har et element av revisjonisme i seg, sier Rein Aasland, leder for Institutt for biovitenskap, om å fjerne benken.
Omstridt: – Å ile til symbolhandlinger som dette har et element av revisjonisme i seg, sier Rein Aasland, leder for Institutt for biovitenskap, om å fjerne benken.

Ikke på pensum

I tillegg til Hamidi har også Sara Barzinje, som ved siden av vervet sitt i Arbeiderpartiet bydel gamle Oslo studerer biovitenskap ved UiO, vært en sterk pådriver for saken.

Som biologistudent er Barzinje overrasket over at hun ikke kjente til denne siden av von Linnés forskning og betydningen den har hatt. Det var først gjennom forslaget i oppvekstkomiteen i gamle Oslo om å ta saken til bydelsutvalget, hun ble gjort oppmerksom på det.

–⁠ Tatt i betraktning at jeg lærer om han i dette semesteret, uten å høre noe om det, sjokkerer meg litt, sier Barzinje.

Rein Aasland, leder for Institutt for biovitenskap, sier at problematikken er godt kjent og blir diskutert i fagmiljøet. Det er ikke dermed sagt at det skal være en del av pensum. Han synes ikke at det er noen god framgangsmåte å fjerne alle spor etter fortidens akademikere, selv om de hadde holdninger som i vår tid ikke er holdbare.

– Å ile til symbolhandlinger som dette har et element av revisjonisme i seg, sier han.

Aasland legger til at instituttets professor Dag O. Hessen har skrevet om dette i sin bok om Carl von Linné og at han også har nevnt det i sine forelesninger.

UiO-feil førte til utsatt master for Bendik (25): –⁠ Blir et år uten innhold

Hevdelser om at rasistiske trekk ved kjente personligheter i stor grad blir tiet om i offentligheten, kjenner man igjen fra statuedebatten, som fikk særlig mye oppmerksomhet i sommer. Fordi denne benken kan regnes som ny, mener de to bydelspolitikerne at denne saken ikke burde ses i sammenheng med rivning av statuer. Den blir heller et symbol på noe annet:

–⁠ Dette treffer nok mer debatten rundt avkolonisering av akademia, presiserer Hamidi.

De mener det er viktig å få frem alle sider ved personer som von Linné, med tanke på den posisjonen de fortsatt har innenfor akademia.

–⁠ Jeg tror det minste UiO kan gjøre er å legge det frem og åpne for en debatt, lære at det er flere sider av en sak, sier Barzinje.

Konsekvensene har vært legitimering av slavehandel og kolonialisering

Hasti Hamidi (SV)

Viktig rolle i offentlig rom

Botanisk hage som del av Naturhistorisk museum (NHM) utgjør en viktig forbindelse mellom UiO og samfunnet. På nettsidene til NHM står det at «institusjonen skal være i samfunnets tjeneste og forvalte og formidle naturvitenskapelig informasjon til et bredt publikum».

Hamidi og Barzinje forteller at utgangspunktet for forslaget er hvordan benken påvirker miljøet i bydelen negativt, der Botanisk hage, som en del av UiO, har en betydelig plass. At saken først ble tatt opp i oppvekstkomiteen skyldes først og fremst at det var flere unge brukere av parken som tok kontakt og uttrykte et ubehag.

–⁠ For mange i bydelen som bor tett, særlig barnefamilier, blir parken en form for utvidet stue. Da er det viktig at vi ivaretar dem, påpeker Hamidi.

De understreker begge betydningen av at Botanisk hage skal være et inkluderende sted, og at det derfor ikke er forenlig å bruke den til å hylle et menneske som har hatt en så sentral rolle i den vitenskapelige rasismen. Ettersom benken ikke har noen historisk verdi i seg selv, mener de det beste er at den fjernes og at man bruker ressurser på formidling av de mørkere sidene ved kjente personligheter.

I en e-post til Universitas skriver NHM at de kun er kjent med saken gjennom media og har foreløpig ikke fått noen henvendelse fra SV eller bydelsutvalget i Gamle Oslo. Ved en slik henvendelse vil museets ledelse ta stilling til saken.

Etterspør digital undervisning: Frykter at studenter drar på skolen med koronasymptomer