Koronakaos på institutt for biovitenskap
– Det oppleves som om instituttet jobber mot oss
Semesterstart har bydd på stor frustrasjon blant stipendiater ved Institutt for biovitenskap. De hevder å ha fått for lite informasjon om smittevern under undervisning fra ledelsen.
@sit: Det oppleves som om instituttet jobber mot oss selv om vi kun ønsker det beste for studentene @sitbl: Anne Greulich, doktorgradsstipendiat
– Vi opplever det som at instituttet har brukt hele sommeren på forberedelser til fadderuken, men ikke til undervisningen, sier Renate Alling.
Hun, Yuri van Ekelenburg og Anne Greulich er doktorgradsstipendiater og underviser i ulike labkurs ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). De er sjokkerte over den manglende informasjon om smittevern fra instituttet før undervisningsstart og har hatt problemer med ledelsen siden starten av semesteret.
Universitas møter de tre kollegene i laboratoriet på instituttet iført hvite labfrakker, mens de rydder unna etter dagens undervisning som er i gang etter måneder med nedstengning.
– Den eneste informasjon vi fikk i god tid før studiestart var informasjon om antall studenter vi kunne ha i laboratoriet, om antibac, om å holde avstand og om det obligatoriske smittevernkurset, forteller Alling.
Ønsker konkret informasjon
Undervisning i laboratorium innebærer at studentene ofte jobber tett på hverandre, og stipendiatene forteller at det krever mye planlegging for å opprettholde de strenge rutinene som kreves for trygg undervisning.
– Vi hadde håpet å få konkret informasjon om ting som desinfisering av utstyr og om hvilke innganger og utganger av laboratoriet som skulle benyttes på et tidligere tidspunkt. Planleggingen av dette burde vært gjort allerede i mai, sier van Ekelenburg.
Til stipendiater som oppfatter at jeg har kritisert dem for å bruke munnbind, beklager jeg det
Rein Aasland, Instituttleder ved institutt for biovitenskap
Han forteller videre at de kontaktet instituttet i starten av august for mer informasjon før studiestart, men fikk ikke svar.
– Vi har for eksempel endt opp med å ordne med desinfiseringsutstyr på egenhånd, fordi det var uklart hvem som har ansvar for dette, forteller van Ekelenburg.
– Det er riktig at de detaljerte prosedyrene for bruk av undervisningsrom og -laboratorier ved fakultetets institutter først har blitt endelig utarbeidet nå etter sommeren. Vi skulle selvsagt gjerne ha hatt alt klart før sommeren, skriver instituttleder Rein Aasland i en e-post til Universitas.
Aasland legger til at Det matematisk-naturfagligvitenskalige fakultet kommuniserte råd og retningslinjer for smittevern i e-post til alle ansatte den 20. august.
– Instituttet har også selv kommunisert informasjon om smitteverntiltak på instituttet i flere e-poster til alle ansatte, forteller han.
Les også: – Man mister lysten til å fortsette på UiO
Hva gjør man hvis studentene blir smittet?
Retningslinjene fra Folkehelseinstituttet (FHI) sier at de som har vært i nærkontakt med personer med påvist koronasmitte, skal i ti dagers karantene. Det finnes også generell informasjon på UiO sine nettsider om håndtering av karantene- og smittetilfeller. Likevel lurer stipendiatene på hva dette vil bety for dem i praksis, og de etterspør konkrete retningslinjer fra ledelsen for hva de skal gjøre hvis studentene på kursene deres tester positivt. De har prøvd å søke informasjon i flere kanaler.
– Regnes lærere og studenter som personer som har vært i «nærkontakt» slik at både studenter og lærere må sitte i karantene hvis noen på kurset blir smittet? spør van Ekelenburg.
– På et Zoom-møte sa instituttleder Rein Aasland at «vi kan bare forestille oss hva som skjer hvis noen blir smittet», men hva betyr det? Det er så mye uklarhet og alle har ulike forståelser, sier Greulich.
Ekelenburg har tidligere i august prøvd å kontakte instituttet for å forstå hva de eventuelt skal gjøre i en slik situasjon. Han har foreløpig ikke fått svar.
Instituttleder Aasland beklager for at denne henvendelsen ikke ble besvart.
– Dersom studenter eller ansatte får påvist koronasmitte, gir helsemyndighetene beskjed direkte til den smittede og eventuelle nærkontakter om hva man skal gjøre. Når man har latt seg teste og venter på svar, skal man uansett holde seg hjemme. Meldinger om påvist smitte vil derfor ikke bli kjent mens den smittede er på campus, skriver han til Universitas.
Fakultet opprettet 14. august en korona-vakttelefon som ansatte skal benytte dersom de får kjennskap til smitte.
– Dette ble kommunisert samme dag i flere kanaler inkludert PhD- og post.doc.-bulletengen fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet, skriver instituttleder Aasland.
Det er utrolig at vi skal måtte forklare studentene _hvorfor_ vi bruker munnbind når vi jobber så utsatt som vi gjør samtidig som vi står midt oppe i en pandemi
Yuri van Ekelenburg, doktorgradsstipendiat
Frarådes bruk av munnbind
I laboratoriene er det lagt til rette for å holde avstand mellom studentene, men stipendiatene ønsket å beskytte seg selv og studentene ytterligere mot potensiell smitte. Derfor har de brukt munnbind siden starten av semesteret. Men de opplever at ledelsen er kritiske til dette.
– Jeg vil ikke stå ansvarlig for å være den personen som smitter andre, sier Greulich.
– Jeg ble tatt til side av en fra instituttledelsen etter en undervisningssituasjon og ble bedt om å forklare hvorfor jeg brukte munnbind. Jeg følte at jeg ble dømt og at jeg måtte rettferdiggjøre hvorfor jeg brukte munnbind. Dette var veldig ubehagelig, forteller van Ekelenburg.
I e-posten de mottok fra instituttet 20. august sto det blant annet følgende om bruk av munnbind:
«Generell bruk i undervisnings- eller arbeidssituasjoner ved fakultetet vurderes imidlertid hverken som nødvendig eller ønskelig. Ansatte som ønsker å bruke munnbind, må gi sine studenter og kolleger overordnet informasjon om hvorfor de anser dette som nødvendig, siden ubegrunnet bruk vil skape stor usikkerhet, spesielt blant våre studenter».
Stipendiatene stiller seg spørrende til denne typen informasjon, da de selv mener at bruk av munnbind er et personlig valg som bidrar til å skape et trygt arbeidsmiljø.
– Det oppleves som om instituttet jobber mot oss selv om vi kun ønsker det beste for studentene, sier Greulich.
– Jeg underviser totalt 160 studenter i løpet av en uke. Det er utrolig at vi skal måtte forklare studentene hvorfor vi bruker munnbind når vi jobber så utsatt som vi gjør samtidig som vi står midt oppe i en pandemi, sier van Ekelenburg.
Instituttlederen forteller at de ikke nekter noen i å bruke munnbind. Det viktigste for dem er imidlertid å overholde enmetersregelen.
– For all undervisning på Institutt for biovitenskap, er det enmetersregelen som er det viktigste tiltaket, sammen med hygienereglene. Til stipendiater som oppfatter at jeg har kritisert dem for å bruke munnbind, beklager jeg det, skriver instituttleder Aasland.
Les også: Student på Høyskolen Kristiania koronasmittet