Illustrasjon: Øivind Hovland

–⁠ Nybø har ikke fulgt med i timen: Stipend­for­slaget er en pisk i gulrotklær

Regjeringen vil spare over 250 millioner ved å belønne de som uansett fullfører en grad – og straffe gjennomsnittsstudenten, skriver ansvarlig redaktør i Universitas, Runa Fjellanger.

Hva skulle du bli når du ble stor? Brannmann? Lege? Heks? Astronaut? Sjansen er stor for at du ombestemte deg. Kanskje allerede da 11-årsdagen kom og gikk uten uglepost. Eller langt senere, da du etter ett år på medisin forstod hvor mange urinprøver du måtte lukte på. Eventuelt da du fant ut at Volvo, to-roms på Stovner og filosofistudier ikke går hånd i hånd. Etter en rask kikk på vilbli.no/astronaut, og du er i gang med utdanning nummer to. Frykt ikke: Du er i så fall en ganske normal norsk student, ifølge Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Men nå vil høyere utdanningsminister Iselin Nybø svinge pisken.

Bakgrunn: Høyere utdanningsminister Iselin Nybø: –⁠ Vi vil at flere skal fullføre høyere utdanning

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er det lagt opp til en ny stipendordning, der du må fullføre en grad for å få omgjort 40 prosent av studielånet til stipend. Gjør du ikke det, får du kun 25 prosent av studielånet omgjort. Du risikerer dermed å bli lenket til de kjønnsstudiene du nå er sånn halvgira på, for ikke å drukne i studiegjeld. Og dagens vakre system, der du får 40 prosent omgjort til stipend om du fullfører året, kan forsvinne. Og med det er det bare å vinke farvel til alle videregåendelærerne som en gang skulle bli diplomater, alle fengselsbetjenter med grunnkurs i fransk, og for ikke å snakke om alle tannleger med et år på musikaldans bak seg.

Du risikerer dermed å bli lenket til de kjønnsstudiene du nå er sånn halvgira på

Har ikke Nybø fulgt med i timen? Forslaget til ny stipendordning vil premiere kun de som uansett hadde fullført graden, ifølge Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved NIFU. «Gulroten» er altså helt bortkastet, fordi den treffer dem som er naturlig motiverte til å fullføre og flyr langt over hodet på den litt forvirra, men tross alt godhjerta og hardtarbeidende gjennomsnittsstudenten. Regjeringen bør heller være ærlige om hva det faktisk er: Et usselt sparetiltak som rammer den gjengse mannen og kvinnen på Kringsjå.

Norsk studentorganisasjon om stipendordning: –⁠ Vi er ikke fornøyde

Det aller vanligste som finnes er nemlig at norske studenter har uryddige studieløp eller tar pause i studiene, ifølge NIFU. Og godt er det! At det er såpass lav terskel for å bytte studie, droppe ut eller ta en pause sørger for at færre fullfører en grad på tross av at de egentlig har skjønt at utdanningen de tar eller jobben de får ikke er noe for dem.

En årsak til at norske studenter har vært på frafallstoppen blant OECD-land i over 15 år, kan være at fordi de aller fleste har muligheten til å studere her hjemme. På tross av at jeg, som de fleste andre studenter, gjerne skulle sett studiefinaniseringen øke, er det ingen tvil om at vi har spesielt gode muligheter for å ta høyere utdanning i Norge. Sammenlignet med resten av verden er verken lite penger eller dårlige karakterer et problem her til lands. Lånekassen leier oss gjennom opptil åtte år på skolebenken og det finnes mangt et studie uten opptakskrav. Det er ikke rart at mange faller fra, når så mange får muligheten til å teste om akademia er noe for dem. Det er heller ikke rart at så mange føler de bør studere, når man får høre om den såkalte mastersyken og hvor vanskelig det er å få jobb uten høyere utdanning. Alternativet er selvfølgelig dårligere: Et samfunn der kun de få har råd eller mulighet til å studere. Frafall, pauser og studiebytter er en liten pris å betale for det.

Forslaget har fått kritikk fra flere hold: Regjeringens nye stipendordning er fullstendig bakvendt politikk

Vi trenger tross alt ikke enda en umotivert lærer som stirrer lengselsfullt ut av klasserommet mot skolegården, der landskapsarkitekten lykkelig plukker blomster. Eller en sosiolog som hater Max Weber og alskens teorier, mens hun drømmer om å pleie eldre på et gamlehjem. Det er slike mennesker vi risikerer å utdanne hvis Nybø får det som hun vil. Nybøs forslag straffer nemlig de som kunne tenkt å spe på lektorutdanningen eller legeutdanningen med for eksempel noen studiepoeng i psykologi. For la oss ikke glemme at langt ifra alle årsstudium er irrelevant i den jobben du tilslutt havner i. Så Nybøs forslag er sikkert bra for statskassen, men dårlig for samfunnet for øvrig.

Det bør ikke være et mål at ingen studenter skal bytte studie eller ta pause, og selv det å droppe ut har et ufortjent dårlig rykte. I september kunne du lese i Universitas om tre av de som knuser alle dropout-myter: En av Norges mest fryktede politiske reportere, en som vant «Norges smarteste» og en som sluttet på studiene for drømmejobben. Er det et mål at disse tre skulle ha fullført studiene, i stedet for å jobbe? Frafallsfarsen blir komplett når studenter som tar snarveien inn i arbeidslivet skal straffes økonomisk.

Heldigvis blir regjeringen avslørt av studentorganisasjonene, som 1. november har samlet over 10.000 underskrifter mot den nye stipendordningen. Heltene i dette eventyret får ofte velfortjent kritikk. Studentpolitikerne er ofte langt unna og ukjente for studentene de representerer. De blir kritisert for å koste studentene for mye og skaffe studentene for få gjennomslag. Men la oss ikke glemme hvem studentpolitikerne er innerst inne: Folk som gladelig har satt egne studier på vent, eller hoppet av, for å lese gjennom Nybøs mange horrible forslag. Så la oss takke dem for at de er gjennomsnittsstudenter, og heie på at friårene deres betaler seg for oss alle.

Les også: Regjeringen har rett: –⁠ Det skal lønne seg å studere